Vi var en gang

Monika Steinholm Vigmostad & Bjørke 2019 27 anmeldelser

Møt Saga. Moren har stukket av med en greker, og faren humper rundt i stua med amputert ben og sliter med å betale regningene. Kanskje ikke rart at Saga trives bedre sammen med kyrne hun passer, enn hjemme. Møt Sara. Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Kidus Abiy

Gjennomtenkt bok🕵🏼‍♂️

Skrevet av 13. desember 2019 av Kidus Abiy på Elverum ungdomsskole

Boka jeg leste heter «vi var en gang» og boka handler om to jenter som heter Sofie og Saga som pleide å være bestevenner som små, men etter vært så begynte de å skli fra hverandre. Saga var helt alene for hun ikke hadde noen venner. Hun måtte også passe på faren sin, for han var syk og røyka mye. Og moren hadde forlatt henne og faren når hun var 9 år. Sofie ble venner med de populære, og glemte helt Saga. Sofie har veldig strenge foreldre som kler på henne mye så hun ikke blir syk. Og de har mange regler for henne.

Jeg synes at boka hadde ganske mye å snakke om den hadde en veldig fin flyt med spenning i underveis og det fikk boka til å holde en veldig fin og jevn tempo i spenningen. Jeg likte boka veldig godt fordi at det var mye som jeg kjente meg igjen i boka som kunne vært noe som jeg hadde sett eller opplevd før. Boka var også veldig lett å lese og det var enkelt å legge frem handlingen i boka fordi de var ganske tydelige og presise på det de skrev. Jeg tenker at når forfatteren skrev boka så hadde han gjennomtenkt godt om hvordan vi kunne reagert til denne boka.

Jeg gir denne boka terningkast: 6
Jeg anbefaler veldig gjerne aT boka blir nominert!


Ella Caroline Alsos Paulsen

Et vennskap det er vært å lese om

Skrevet av 11. desember 2019 av Ella Caroline Alsos Paulsen på Kråkerøy ungdomsskole

Boka jeg leste het “Vi var en gang”, og forfatteren heter Monika Steinholm. Jeg tror sjangeren i boka er roman, drama og vennskap. Forlaget som ga ut “Vi var en gang” heter Vigmostad Bjørke.

Boka handler om to jenter som heter Sofie og Saga som pleide å være bestevenner som små, men etter vært så begynte de å skli fra hverandre. Saga var helt alene for hun ikke hadde noen venner. Hun måtte også passe på faren sin, for han var syk og røyka mye. Og moren hadde forlatt henne og faren når hun var 9 år. Sofie ble venner med de populære, og glemte helt Saga. Sofie har veldig strenge foreldre som kler på henne mye så hun ikke blir syk. Og de har mange regler for henne.

Jeg syns boka var lett å lese. Den var på bokmål og det var ikke så liten tekst, men det var en tjukk bok med lange setninger. Hovedpersonene sa faen et par ganger i boka, så det var banning i boka. Jeg syns ikke det var en så ungdommelig bok for det var jo en del banning, og det er jo ikke fint å banne. Jeg syns det fungerte veldig bra å lese den, for den var spennende og det var mye å lese.

Boka handler om to jenter som var bestevenner, og gikk rundt og lekte alver og holdt hverandre i henda, men alt slutta da Sofie fikk en annen venn. Temaet i boka er vennskap. Jeg tror at forfatteren har skrevet dette for at mennesker nå til dags ikke skal ødelegge et vennskap bare på grunn av en krangel eller en eller flere venner. Mennesker skal vite at det er veldig lett å bli venner etter en krangel ved å si unnskyld, og at det går an å ha flere enn en venn.

Boka starter egentlig litt treig og kjedelig, den er ikke så spennende i starten. Fortellingen har ikke et spesielt vendepunkt, men har mange små høydepunkter over hele fortellingen som gjør den veldig spennende. Slutten på boka var egentlig veldig forventet. Jeg hadde sett for meg at det skulle skje gjennom hele fortellingen. Jeg likte boka veldig godt, for den var veldig lett å lese og det var mye å lese, for forfatteren hadde utvidet øyeblikkene veldig mye som gjorde boka veldig spennende. Og det handlet om vennskap, og det er fint at det er noen som skriver om det, sånn at mennesker lærer litt om det å være en god venn. Jeg anbefaler at flere leser denne boka, for den var veldig spennende og jeg syns den egentlig passer til alle aldre. Jeg tror boka er original for jeg har aldri lest eller hørt om noen som har lest en bok som ligner på denne. Jeg syns fortellingen er veldig troverdig for det er noe som kan skje med en person på ordentlig og det er ikke på en måte i nærheten av fantasi.

En ting jeg husker spesielt godt er da Sofie og Saga tok imot en kalv sammen. Jeg likte den delen fordi de begynte å bli venner igjen da og det syntes jeg var veldig bra.

Jeg gir boka terningkast 6,
og jeg anbefaler at denne boka blir nominert til uprisen.


Gabriela

Den fengende vennskap

Skrevet av 11. desember 2019 av Gabriela på Blomdalen skole

Boken handler om to jenter Saga og Sofie. Begge er annerledes, både personligheten og livet dem lever i. Saga har humøret som er ikke harmonisk mens Sofie er høflig, organisert hun er også ganske opptatt av skolen å gode karakterer, men saga er ikke det. Sofie bor med sine foreldre, og har to onkel nær der hun bor, hun pleier å henge med venner. Saga er det omvendte hun bor med faren sin som til og med har henger i med å betale regninger, og moren hennes forlot henne. Og hun er ofte aleine eller passer på kyrene til Johanssen. Boken viser hvordan veier til disse to jenter foregår gjennom den harde tiden til begge to.
Boken er kanskje en blanding av drama kjærlighet. Drama for det som skjedde i livet til saga og kjærlighet for vennskapet. Boken starter egentlig veldig greit man vet ikke helt hva som har skjedd med saga og Sofie men det virket som de var gode venner og på en måte savner hverandre. Jeg tenker også at det som skjær i dem sitt liv for de til å være venninner igjen. Det er lett å kjenne seg igjen i boka fordi mange har vært i en lignede situasjon, kanskje ikke i så tragisk men i alle fall lik som den. Jeg kjenner meg igjen veldig godt og når jeg leste boken så hadde jeg tanker om det som skjedde med meg og bestevenninna mi. Derfor var boka veldig fangende for meg. Når jeg leste boken så sa jeg bare at jeg vil lese bare et kapittel til så blir jeg ferdig, men egentlig så satt jeg i senga evigheter. Det skjedde så mye at man lurte hele tiden: Hva kommer til å skje etterpå?
Min mening om innholdet er at vi ikke skal gi opp vis vi skjønner at det er noe vi vil. Fordi det er jo vennskap som er bygget opp på å stole på hverandre, kjærlighet og for å holde alt det, så må man ikke gi opp ikke sant?! Noen ganger så blei jeg irritert av Saga, jeg tenkte at hun er veldig sånn at det må være det hun sier og ikke noe mer eller at hun tenker for mye noen ganger. Jeg anbefaler boka på 100% for dei som er ganske interessert i omsorgs- og kjærlighets- bøker. Boken burde være nominert til Uprisen 2019 definitivt! Jeg gir boka terningkast 5.5


Sofie

Verdt å lese

Skrevet av 9. desember 2019 av Sofie på Halbrend skule

VERDT Å LESE

Vi var en gang, er ei bok i sjangeren drama, men den er på same tid litt morosam og trist. Den handlar om to jenter, Sofie og Saga. Dei hadde vore bestevenner sidan dei var små, men dei hadde sklidd litt frå kvarandre.

Sofie er flink på skulen og mora er veldig opptatt av at Sofie skal få gode karakterar sånn at ho kjem inn på medisin. Sofie har ganske mange vennar og dei vil ha ho med på fest. Ho synest det er vanskeleg å vite kva ho skal prioritere.

Saga bur heime med faren sin, mora reiste frå dei då Saga var lita. Faren er ganske sjuk og har amputert ein fot. Saga må passe på han og hjelpe han med det meste. Dei slit med å betale rekningar og Saga har ingen vennar og dei fleste synest ho er rar. Ho har det ganske vanskeleg så ho er ikkje ofte på skulen.

Boka startar litt treigt men blir meir og meir spennande. Etter at eg var komt litt inn i boka var det vanskeleg å legge den i frå seg. Eg kjente meg igjen ein del i karakterane og det var derfor lett og leve seg inn i handlinga. Boka var lett å lese og den er skriven med ganske originalt språk.

Eg synest at boka burde bli nominert til U-prisen og det er ei av dei beste bøkene eg har lese.


Hennie Maria

Sliter du selv, klarer du sikker å kjenne deg igjen i denne boken.

Skrevet av 6. desember 2019 av Hennie Maria på Leirfjord barne- og ungdomsskole

Vi var en gang
Denne boken har to hovedkarakterer. Saga er en jente som sliter litt, moren hennes har forlatt henne og faren sliter med å betale regninger og å være en god far. Derfor trives Saga mye mere med kyrene enn hjemme hos seg selv. Innimellom tror jeg at hun prøver å skjule det at hun ikke har det bra og at hun savner moren sin, men hun er ikke så flink til å snakke med faren sin om det, fordi hun tenker sikkert at hun ikke kan snakke med han om det som plager henne og det hun går igjennom. Også bærer hun på en liten hemmelighet..
Sofie. Moren hennes forventer veldig mye av henne at hun skal være perfekt, skal ha bare karakterer å være en snill, klokk og skal komme inn på medisin skolen som moren vil at hun skal, men Sofie har venner som vil ha henne med på fest, men Sofie vet ikke hva hun vil. Så hun prøver å finne ut hvem hun er og hva hun vil.
Boken handler mye om vennskap, forelskelse, følelser, tanker og familie. Jeg syns denne boken ikke var så veldig forståelig fordi det var mye hopping fra den ene karakteren til den andre karakteren, og det likte jeg ikke så veldig med denne boken. Boken hadde ikke så mye drama, kjærlighet, action (det skjer noe spennende). Det var ikke så mye spenning skulle ønske det skjedde litt mere. Boken var ikke helt min type så derfor gir jeg terningkast 3

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Aleksandra

En utrolig bra bok, men hvorfor?

Skrevet av 4. november 2019 av Aleksandra på Hisøy skole

«Vi var en gang» er ikke Monika Steinholms første bok. Det er enda en roman til hennes samling som hun kan være stolt av og fornøyd med. Boka handler om to jenter som ser ut til å være skikkelig uvenner nå. Vi får sett for oss situasjonen fra begge sider, for både Saga og Sofie forteller hva som skjer. Allerede i begynnelsen prøver forfatteren å legge igjen noen spor som får oss til å gjette litt om hva som har skjedd, men likevel begynner man å lure. En likeså spennende og følelsesmessig bok, med tanker som fyker og hendelser som kunne skjedd i virkeligheten. En ting som får denne boka til å skille seg ut er definitivt innholdet. Du får først inntrykk av at Saga og Sofie har vært sammen, men så er det noe som gjør deg i tvil. Så du banker det ut av hodet, de to jentene er så forskjellige, og det ser jo nesten ut som de var bestevenner helt siden barnehagen. Men hva får oss til å likevel allerede i begynnelsen tenke at minst en av de jentene har hatt følelser for den andre? Og er det riktig eller er vi på villspor?
I begynnelsen virker boka som en normal kjærlighetsroman, men som en overraskelse finner du ut av at, nei, denne boka er ikke vanlig. Og slettes ikke en kjærlighetsroman.
Fortellingen er en perfekt blanding av følelser, og handlinger. Det skjer ting som kunne skjedd, og skjer, i virkeligheten. Forfatteren viser til troverdighet. Her viser Monika oss også hvordan to forskjellige mennesker kan være glad i hverandre. Hvor utrolig et vennskap kan være, og hvor ille det er å miste en venn. Forfatteren spiller på følelser. Som tidligere sagt, jeg syns boka har med mye følelser i tillegg til handlinger. Handlingene som blir beskrevet på en god måte som får oss til å føle litt på det her, kjenne seg igjen i enkelte situasjoner. Boka viser til to perspektiver av ungdommens liv. To helt forskjellige, unike, men likevel kjente situasjoner.
En viktig ting jeg syns Monika får frem i tillegg til fortellingen sin er håndteringen av følelser, og mental helse hos enkelte. Det vil si, Saga blir fremstilt som en veldig modig jente, hun har en vanskelig situasjon hjemme med faren sin. Saga føler ikke hun passer inn og har egentlig ingen venner. Når noe hun ikke liker skjer, er hun ikke redd for å bruke sterke ord eller vold. Mens Sofie derimot, er en veldig dyktig person. Hun er rolig og har klare mål. Når hun ikke klarer å håndtere noe prøver hun som oftest å ta det rolig, finne en løsning. Jeg syns det er et godt eksempel på å vise at folk er forskjellige, og at ingen reagerer likt. Men på en annen side, så tenker jeg at det er andre personer der ute som håndterer det annerledes. Jeg er sikker på at forfatteren ikke tenkte altfor mye på det. Men det jeg mener her er at boka hadde kanskje vært litt mer kreativ hvis forfatteren kunne vise til litt andre reaksjoner og håndteringer.
Jeg syns begynnelsen var bra. Litt kjedelig til tider fordi det ikke skjedde så mye, likevel var det gode beskrivelser hele veien og god variasjon mellom følelser og handlinger. Forfatteren var veldig flink til å flette inn en del fra virkeligheten, mental helse, venneproblemer, gutteproblemer osv. Denne boka er en god bok for ungdommer. Jeg ville gitt denne terningkast 5.

Til toppen