Rottereir

Widar Aspeli mangschou 2014 64 anmeldelser

  Svein kalles rottekongen. Han kan rotter. Men når Kenneth lokker ham inn i Rottereiret  – ei riveklar rønne med likstank i kjelleren – blir det i meste laget. Det som plager Svein mest, er at Karo er med på Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Jenny

Jenny

Skrevet av 11. desember 2014 av Jenny på Lundenes skole

Rotter så store som badekar!

Boka «Rottereir» handler om Svein som blir lurt inn i et falleferdig, råttent, rotteinfisert hus av d-sekken Kenneth som Sveins bestevenn, Karo, er sammen med. Hvorfor er hun egentlig sammen med ham?

Jeg gir boka terningkast 4 fordi det var en veldig bra lettlest-bok men får trekk fordi den var delt opp i altfor mange avsnitt.

Sjangeren for denne boka er nok skrekk og den innfrir sjangerforventningene veldig bra. Boka var veldig lett å lese fordi den var enkelt, men bra, skrevet og man fikk med seg alt hele tiden. Det som ga meg lyst til å bla videre var overraskelsene som kom underveis og holdte historien spennende.

Hele historien, og karakterene, var veldig troverdig og kunne vært noe som skjedde i virkeligheten. Det som fikk meg til å leve inn i handlingen var særlig karakterene var interessante fordi det var så mye leseren ikke visste om, og man kunne godt se for seg hvor man var i historien.

Jeg tror ikke jeg lærte noe særlig da jeg leste boka bortsett fra at karma han slå hardt tilbake på deg!Jeg tror at budskapet i denne boka kan være gruppepress fordi at i boka ble Svein tvunget til noe han ikke ville, men han slo hardt tilbake på det!

Målgruppen for denne boka er nok gutter i ungdomsalderen og andre bør definitivt lese denne boka på grunn av at den er lett å lese og forstå. Nominer den til Uprisen!


Tord Olve Åmo

Tord Olve Åmo

Skrevet av 8. desember 2014 av Tord Olve Åmo på Finnsnes ungdomsskole

Et rent helvete…

Rottereiret handler om en gutt som heter svein og han har to venner kenneth og karo.

Kenneth lokker svein til rottereiret og stenger han inne, komme han til å bli spist eller kommer han til å leve, følg med i boka da vel 😛

Jeg syest boka var vanskelig å forstå, det tok lang tid å komme seg inni boka, men boka var lett lest, ellrs alt bra

4/6 😀


jakob

jakob

Skrevet av 4. desember 2014 av jakob på Oppegård bibliotek

Rottereir

Forfatteren som har skrevet boken heter Widar Aspeli. Aspeli ga ut boken Rottereir i 2014. Boken Rottereir vil jeg si er en spenningsbok.

Boken handler om en gutt som heter Svein. Han har blitt lurt av fostersøsteren hans og vennen hennes ned i et hus, som er omtalt som et rottereir. Og når Svein blir lurt ned i rottereiret, ble han der. Han visste ikke veien ut, og stedet var fult av rotter. Det var rotter over alt. Og til slutt måtte Svein isolere seg inn fra rottene. Det eneste han hadde nå var en pc, halvdød mobil og to colaflasker. Og han finner raskt ut at han ikke var alene nede i skjelleren i rottereiret, fordi han hørte stadig vekk lyder. Og han stengte seg inne i et rom, og der sov han på en madras over natten. Og han begynte å lage en film. Han gikk rundt i huset for å filme rottene. Og der fant han en utgang. Ham kom seg ut. Og nå skulle han finne Kenneth og Caro (fostersøsteren). Og Svein kunne forsatt ikke forstå hvorfor Caro hadde sviktet han. De var som søsken for hverandre. Og dette skulle han få orden oppi. Så han gikk rett til huset der hvor de bodde sammen. Der kunne han se Caro ligge på sengen hennes. Hun lå helt stille. Hva hadde Kenneth gjort? Og Svein raser inn på rommet til Caro, og der ligger hun helt stille….

NB: Det var ikke noe ytre utseende som ble beskrevet av noen av de tre

Svein: Svein er en veldig modig gutt. Han er snill og varmhjertet. Svein er en som aldri gir opp, og han kjemper til siste stund hvis han må. Svein er en type som ikke finner seg i noe tull, og derfor er han en veldig ordentlig gutt, med unntak av de gangene han blir utsatt for noe sprell. Da tar han ofte igjen.

Caro: Caro er en vakker og snill jente. Hun har et hjerte av gull, og hun gjør alt hun for at vennene hennes skal ha det bra. Så Caro var en omtenksom person.

Kenneth: Kenneth er en liten bølle. Han er stor og sterk, og han får det som han vil. Han går i klassen over Caro og Svein, så det er ingen av dem som tørr å gjøre noe hvis han sier det motsatte. Kenneth røyker, drikker og gjør masse ting som han ikke burde gjøre.
Det foregår flere handlinger parallelt med handlingen. Det er at Svein sitter fast i rottereiret, mens han prøver å komme seg ut. Og at rottene sakte gager seg inn i rommet der hvor Svein er. Og samtidig begynner Svein å lage en film om hvordan det er i rottereiret. Og at Kenneth driver og tuller med Caro.

Starten på handlingen starter veldig bra, at Svein blir lurt ned i rottereiret, og der må han kjempe mot rottene. Men så begynner det dårlige. Det gjentas om og om igjen at det er så mye rotter i huset. Og han går inn og ut, og inn og ut av rommet. Og det samme gjentas hele tiden. Så det gir veldig lite mening. Og det blir veldig klisjefult..

Jeg synes språket er veldig dårlig, fordi hver eneste setning som er skrevet, blir det alltid ny linje. Så på en side er det kanskje bare 10-12 setninger. Og de få setningene gir veldig lite mening når det står alene. Så det blir veldig kjedelig etter hvert.

Det eneste jeg tror man kan lære i denne boken er at man ikke burde ha ny linje for hver setning, for da blir leseren veldig lei etter hvert.
Boka sier ikke så veldig mye om hvordan det er å være ung, men et unntak er at Caro blir presset til å gjøre ting hun ikke vil. Og at andre gjør ting for å sabotere andre. Bokas viktigste styrker er at Svein aldri gir opp, og at Caro aldri viker unna når Kenneth truer henne og Svein. Og at den bygger seg opp spenning underveis. Bokas svakheter er at han som har skrevet boka har veldig dårlige setninger, og når de står for seg selv gir de veldig lite mening. Og det at ting blir gjentatt veldig ofte. Så jeg likte ikke boken noe særlig, så jeg vil derfor fraråde andre i å lese den.


Austeja Liutkute

Austeja Liutkute

Skrevet av 1. desember 2014 av Austeja Liutkute på Sørburøy barne- og ungdomsskule

ROTTEREIR
Boken er skrevet av Widar Aspeli. Den er 109 sider lang.
Den handlet om en gutt som ble sperret inne i rottereirhuset som ingen ville gå inn i, fordi de sier at der inne i huset har en mann dødd og ble spist av rotter. Gutten lager film i en uke, mens andre er bekymret.
Jeg syns om boka at den var veldig kort. Kort og kjedelig. Boken er skrevet som dikt og er veldig lettlest. Den er skrevet noe tekst på ene siden, litt tekst på den andre sida, linjene er ikke fulle. Han kunne i hvert fall skrive boka som ei bok og ikke et langt dikt med mange kapitler. Det går fort inn i boka, stopper opp på slutten av innledninga og går mer og mer sakte på slutten.
Når gutten er i huset tror jeg at forfatteren forestiller seg gigantiske rotter, mens når han beskriver at rotten er på skulderen til jenta er den liten. Jeg mener at når forfatteren beskriver om at hovedpersonen er redd, beskriver han om svære rotter som kan bare fly på deg når som helst. Så boka handlet om små og store rotter og en fyr som lager film som prøver å hevne seg (på en måte)? Fyren kunne bare gått hjem. Men nei, han pakker sammen sakene og blir boende i huset der en mann ble spist opp av rotter og bekymrer andre. Bare fordi at «venn» av ham og ei jente stenger ham i huset.
Jeg håper at boka ikke vinner u-prisen. Jeg synes at den kunne passe fra femte klasse og nedover. Jeg gir den en 3 for en god start og en dårlig slutt.


Nils Eirik

Nils Eirik

Skrevet av 30. november 2014 av Nils Eirik på Gimle skole

Rottereir

Rottereir er en klassisk spenningsdrama som handler om 3 ”venner” Svein, Karoline og Kenneth. Svein blir kalt rottekongen, fordi han kan mye om og har eid en rotte. En dag lurer Karoline og Kenneth han ut til et gammelt hus, som kalles rottereiret. Karoline hadde ringt å latet som om hun trengte hjelp, så Svein begynte å lete i huse, og der ble han stengt inne i lik kjelleren. Det er i denne kjelleren resten av boken handler om.

Språket i denne boken er i sjangeren lettlest. Det er lite skrift på hver siden, store bokstaver og korte setninger, men med disse setningene klarer forfatteren å skape en spennende stemning. Han bruker også mange virkemidler som språklig bilde, skildring og metafor.

Starten var rolig og fin, og vi ble kjent med karakterene og litt av bakgrunnen deres. Deretter bygger det seg opp til et spenningspunkt
i midtene av boken, og her er det vanskelig å legge boken fra seg. Dette spenningspunktet er stort. Å leve seg inn i boken kan være skremmende, fordi forfatteren har brukt ganske grove beskrivelser. Etter spenningstoppen kommer det et merkelig vendepunkt som jeg ikke helt forstår. Dette fikk meg til å miste lysten til å lese videre. Slutten var også rar, fordi jeg ikke klarte å finne sammenhengen i historien. Derfor ble siste del kjedelig, men akkurat de siste sidene var ganske humoristisk.

Widar Aspeli er forfatteren av boken. Han har skrevet mange bøker før denne. Disse har hevdet seg i toppen, men denne gangen har han ikke fått det helt til. Det er en merkelig historie med spenning kun i første halvdel.

Som sagt synes jeg denne boken var spennende og interessant i starten, men den har en merkelig vending i midten og dette får meg til å miste oppmerksomheten. Jeg liker konseptet og historien er fin, men den havner ikke øverst. Jeg gir boken terningkast 4.

Vis flere anmeldelser

Til toppen