Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge

Liv Marit Weberg Aschehoug 2018 10 anmeldelser

Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv. Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe. Alt dette Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Agnethe

Agnethe

Skrevet 18. desember 2018 av Agnethe på Åkra ungdomsskole

«Påstander om meg I tilfeldig rekkefølge» er skreve av Liv Marit Weberg. Boka handlar om ei jente som flytter rundt og ho seie at ho heitar Weifa, men ho heiter egentlig
Noko anna, men det nevner ho ikkje. Ho lever på ein måte som kan gi ho problemer, men det skjønar ho ikkje.

Eg likte ikkje boka så godt fordi det var så mang forteljingar og det var litt forvirrende.

Eg gir boka terningkast 3.


Emilie Lindahl Ringvold

Emilie Lindahl Ringvold

Skrevet 13. desember 2018 av Emilie Lindahl Ringvold på Lillesand ungdomsskole

Å leve på gal måte

“Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge” av Liv Marit Weberg, er en dramafortelling om ei jente som ikke ser ut til å skjønne at måten hun lever på gir store konsekvenser. Boka blir fortalt fra hovedpersonens synspunkt.
Jenta forteller at hun heter Weifa, selv om det virker som om hun egentlig har et annet navn, men det nevnes ikke. Tittelen på hvert kapittel sier noe negativt om Weifa, fordi hun mener det er sånn det er rundt henne.
Jeg gir boka terningkast 4.


Marianne

Marianne

Skrevet 13. desember 2018 av Marianne på Surnadal ungdomsskole

Kvar blei det av slutten?
Boka Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge er ei god blanding av humor og drama.
Frå stareten av boka skjønner du godt korleis bok dette er og korleis Weifa (hovudpersonen) er.
Denne boka handlar om akkurat det tittelen seier, påstandar som venane til Weifa har om ho.
Kvart «kapittel» har ei overskrift som er ein påstand om Weifa, da blir det eit par sider der det stå kvifor Weifa fekk den påstanden.
Det er ikkje så mykje å seie om denne boka, men eg syntest i alle fall at boka hadde ein bra flyt frå start til slutt med tanke på att den hoppar fram og tilbake veldig mykje. Eg likte og godt innhaldet i boka, den kunne bli litt døry nokon gonger, men den hadde og realistiske hendingar som man kan kjenne seg igjen i. da eg leste den blei det aldri tamt og lese.
Eg fann ikkje noko eg kan pirke på så eg gir den terningkast 6.


Charlotte

Charlotte

Skrevet 11. desember 2018 av Charlotte på Ruseløkka skole, 10A

Ungdomsbok med et godt dryss av humor

Boken “Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge” er en humoristisk bok om livet som ungdom. Boken er skrevet i perspektivet til Weifa. Hun er en jente som liker å stå for sine meninger selv om de er upopulære. For vært kapittel vil det være en ny kritisk påstand noen har om henne og en passende historie til. Vi får innblikk i livet på videregående med masse drama, kjærlighet, falske venner og humor. Påstandene går ut på at Weifa gjør noe som ikke er riktig ifølge de andre og de kritiserer det og vil prøve å påvirke henne. Weifa er svært kritisk til hvordan samfunnet har blitt og moralene til folk rundt seg. Det gjør også slik at boken kan bli en tankevekker for leseren.

Mye av innholdet i boken kan sammenlignes med virkeligheten. Weberg bruker ganske så markante stereotyper og problemstillinger folk assosierer med ungdomstiden. Det blir mye tatt opp det med fellesskap og falske venner, det blir lagt frem veldig realistisk ettersom hovedpersonen heller ikke fremstilles som perfekt, men også lyver og gjør ting hun ikke burde.

Språket i boken er veldig ungdommelig, det brukes uttrykk som ungdommer er godt vant med og få kompliserte ord. Jeg syntes ikke boken hadde noe særlig spenning, det som trakk mest opp var humoren og provoseringen. Ellers var boken ganske ensformig og litt for intetsigende på grunn av at budskapet blir overskygget av fokuset på humoren som det ble litt mye av.

Boken passer for folk som har en del humor og liker å lese en mer realistisk bok, enn en spenningsroman for eksempel. Jeg gir boken terningkast 4.


Maria Gustavsen

Maria Gustavsen

Skrevet 11. desember 2018 av Maria Gustavsen på Harestua skole

Anmeldelse av boka påstander om meg i tilfeldig rekkefølge skrevet av Liv Marit Weberg.

Boken handler om Weifa som er komfortabel med å ikke være helt lik alle andre og syntes det er spennende å skille seg litt ut. Hun har venner som hun egentlig ikke er så glad i eller liker å være sammen med. Hvert kapittel er en påstand om Weifa, påstandene trenger nødvendigvis ikke være riktige. “Men hun kan vel si seg enige i dem”.

Boken var humoristisk på en ærlig og realistisk måte, jeg kjente meg godt igjen i flere av påstandene. Som gjorde at jeg ble mer oppslukt av boka, og det ga meg også mer innlevelse. Boken handler om drama, vennskap, kjærlighet og kunsten av det å skille seg litt ut.

Noen av kapitlene ble litt tørre og kjedelige, jeg syntes også at noen av setningene og avsnittene var litt for lange.

Terningkast: 4

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Anonym

Anonym

Skrevet 5. desember 2018 av Anonym på Ruseløkka skole, 10C

Humoristisk samfunnskritikk

Boka «Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge» tar opp samfunnsrelaterte temaer gjennom spørsmål som har blitt stilt hovedpersonen Weifa. Videregående-eleven er trygt sagt annerledes enn resten av gjengen sin, både økonomisk og som person. Derfor er det ikke rart at de stereotypiske og rike vennene hennes sitter igjen med ganske mange spørsmål som: «Har du ikke grenser?» og «Eier du ikke evnen til å bli glad i folk?». Istedenfor å unnskylde seg, forklarer hun og vender til slutt spørsmålene tilbake mot dem selv. Dette på en måte som får leseren til å vri seg i latter og dårlig samvittighet over egen moral.

Temaene som blir tatt opp i boka er som sagt moral og hvordan dette kommer til uttrykk i samfunnet. Hovedpersonen er spesielt opptatt av hvor hyklerske og falske mange av hennes venner er. Moralske prinsipper er ifølge henne noe de vrir på for å tilpasse deres egne behov. Et eksempel på dette er avsnittet der hun forteller om hvordan alle vennene hennes er vegetarianere for å beskytte miljøet, men som likevel flyr minst tolv ganger i året. Istedenfor å faktisk bry seg om miljøet, velger de å ikke spise kjøtt for fasadens skyld. Dette er også budskapet i boka. Folk er ikke så moralske som de vil ha det til, og de tar valg etter hva som gir dem status i samfunnet.

Språket i boka er lekende og ungdommelig, og måten Weifa skildrer omverdenen på gir leseren et nytt og interessant perspektiv. Setningene kan være lange og kronglete, men de er likevel lettleste. På denne måten kan språket minne om Erlend Los skrivestil. Forfatteren bruker i hovedsak virkemidlene ironi, humor og overdrivelse, noe som forsterker fortellingens budskap og tema. Av andre språklige virkemidler, som metaforer og lignende, finnes det ikke mye. Likevel er det enkelt å leve seg inn i historien siden hovedpersonen beskriver scenarioer vi er kjent med fra før.

Selv om hovedkarakterens sterke meninger og personlighet kan være provoserende til tider, likte jeg uansett fortellingen om Weifa. De unormale påstandene hennes er sannsynligvis et bevisst valg av forfatteren for at vi skal begynne å tenke over det hun sier. Videre likte jeg formen til boka der en og en påstand ble tatt opp. Dette gjorde det enklere å forstå den følgende handlingen. Boka passer for alle fra 11 år og oppover. Alt i alt var «Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge» en morsom tankevekker jeg gjerne ville ha lest igjen.

Terningkast:5

Til toppen