Øynene på veien. Hendene på rattet.

Hans Petter Laberg Cappelen Damm 2013 15 anmeldelser

”Hva var det?” spurte jeg. Han svarte ikke. Bilen stoppet ikke helt. Vi var de eneste på veien her. ”Ser du noe?” sa jeg. Han ristet sakte på hodet mens han gransket det som var bak oss. ”Vi må gå Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Ulla Bech Bråten

Ulla Bech Bråten

Skrevet av 10. desember 2013 av Ulla Bech Bråten på Mølladammen

«Øynene på veien, hendene på rattet»

Forfatter: Hans Petter Laberg.
Tittel: «Øynene på veien, hendene på rattet».
Forlag: Cappelen Damm.
Årstall: Boken er gitt ut i 2013.
Antall sider: 142.
Sjanger: Drama.
Innhold: Boken handler om en gutt som går på videregående skole. I boken får man aldri vite hva han heter, siden alt er skrevet i jeg-form, og navnet hans heller ikke nevnes i boken. Kjæresten hans har akkurat dumpet han. Det er sommerferie og han må jobbe med faren sin. En dag satt de i bilen på vei til jobb, og faren snakket om at gutten burde ta lappen snart. Faren tok øynene vekk fra veien i et par sekunder for å se på gutten. Da traff noe bilen, og gutten stakk hodet ut av vinduet for å se hva de hadde truffet, men han så ingenting. Faren sa at de bare skal glemme hendelsen, men gutten kan ikke slutte å tenke på det. Så begynner politiet å etterlyse opplysninger etter at en gutt har blitt påkjørt.
Tema: Boken handler egentlig om et dilemma der gutten må ta et valg. Om han skal si noe til politiet om at de traff noe, eller om han skal gjøre som faren sa og glemme det.
Budskap: Jeg tror boken prøver å fortelle at handlingene vi gjør kan få alvorlige konsekvenser, og at det beste vi kan gjøre er å fortelle sannheten.
Personlig vurdering: Jeg synes at boken var mest spennende i starten, men at den ble litt kjedelig utover i boken. Det var veldig mye dialog, og ikke så mye som skjedde. Derfor likte jeg ikke boken så veldig godt. Jeg gir den terningkast 3.


Caroline Berger Hansen

Caroline Berger Hansen

Skrevet av 10. desember 2013 av Caroline Berger Hansen på Mølladammen

Øynene på veien, hendene på rattet

Forfatter: Hans Petter Laberg
Tittel: «Øynene på veien, hendene på rattet»
Utgivelsesår: 2013
Forlag: CAPPELEN DAMM
Sidetall: 142
Sjanger: Drama

Hovedpersonen er den navnløse jeg-personen. Det er sommerferie og hovedpersonen er med faren sin på jobb hver dag. Han hjelper faren med å flislegge i husene til folk. En dag kjører de på vei hjem fra arbeid. Jeg-personen tenker på Bea. Hvorfor slo hun opp? Hun hadde sagt at det ikke funket for henne lenger. Plutselig skjedde det. Noe traff bilen. Faren kjører videre uten å stoppe for å se hva det var. Det var nesten som om det aldri hadde skjedd. Til slutt rygget de tilbake for å se hva det var hadde truffet. Det mystiske var at de verken fant noen eller noe.
Noen uker senere får de vite at en gutt ble funnet i en grøft ved veien. Hovedpersonen blir veldig stressa, for gutten er nemlig Sveinung Borg. Han hadde gått i parallellklassen da de gikk på ungdomskolen. Jeg-personen vil fortelle det de opplevde til politiet, men faren nekter ham dette. Han synes ikke det er noe å fortelle. Faren later som om ingenting har skjedd.
Boken handler mye om ungdom, og det og å finne seg selv. Du må ha «Øynene på veien» altså se rett frem, og «hendene på rattet», ikke kjør av veien. Boken handler om både kjærlighet og drama.
Budskapet går litt inn i temaet. Det handler om det å ta de rette valgene i vanskelige situasjoner. Det er ikke alltid like enkelt.
Jeg likte starten av boken og hvordan handlingen utviklet seg videre. Jeg var ikke like fornøyd med slutten. Utover slutten var det litt kjedelig å lese. Slutten ga ikke helt mening for meg. Jeg synes at det var vanskelig å forstå poenget med denne slutten. Jeg hadde forventet en litt annen slutt, enn hva som egentlig skjedde. Forfatteren skriver på en god måte og man kan fort kjenne seg igjen i bokens handling.
Jeg gir boken terningkast 3.
Jeg anbefaler andre å lese boken. Den passer best for ungdom, og kanskje voksne


Elin

Elin

Skrevet av 5. desember 2013 av Elin på Mølladammen

Øynene på veien, hendene på rattet

Forfatter: Hans Petter Laberg
Utgivelsesår: 2013
Sidetall: 142
Sjanger: Drama/spenning

Øynene på veien, hendene på rattet handler om en 14 år gammel gutt som jobber hos faren sin som hjelper. Faren jobber som snekker og drar rundt hver dag til ulike folk for å jobbe.

Det er sommer og gutten klarer ikke å gi slipp eks-kjæresten sin. Samtidig krangler han med bestevennen hans, Jan Ove. Begge er 16 år og kan begynne å øvelseskjøre. Jan Ove vil at de skal gå på kurs sammen men gutten bare skyver det unna. Det er en vanskelig sommer for gutten.

En dag, på vei hjem fra jobb, er faren litt uoppmerksom og kjører på noe. Begge to reagerer og kjører tilbake men ser ingenting på veien. Gutten mener at de burde si ifra til politiet om hendelsen men faren er sterkt uenig. Noen dager senere er hoved nyheten på de lokale nyhetene at en gutt, som heter Sveinung, er blitt påkjørt og ligget i grøfta lenge før en person med hund merket Sveinung. Han har alvorlige skader. Dessverre er det stedet som Sveinung ble funnet, det samme stedet som faren kjørte på «noe». Derfor mener gutten at de burde gå til politiet. Hva som har skjedd med Sveinung og hvordan det går med farens og med guttens store problemer, må du finne ut av selv.

Hovedpersonen trodde jeg var en jente. Men langt over halvveis finner jeg ut at det er en gutt. Jeg får inntrykk av at han er litt pysete og trekker seg mye tilbake. Istedenfor å ta tak i ting bare lar han det ligge og vente til det forsvinner.

Boken er skrevet i jeg-person som gjør at den blir personlig. Man får vite hva hovedpersonen tenker om hans store problemer med eksen, venner og faren.

Jeg likte boka sånn passe godt. Den var litt for lite spennende for min smak. På den andre siden var den godt skrevet, veldig fin å lese og lett å forstå. Boka hadde helt perfekt antall sider for meg. Det var ikke så mye som skjedde egentlig, men på grunn av den gode skrivemåten fortsatte jeg. Den passer nok best for jenter og gutter i aldrene 11-15. Den passer også bra for høytlesing i for eksempel en klasse. Selv om hovedpersonen er ungdom er det ikke noen banneord og boka er lett å forstå selv om man ikke leser den selv.
Jeg fikk veldig lyst til å lese mer av forfatteren.

Jeg gir boka terningskast 4.


Mathilde

Mathilde

Skrevet av 4. desember 2013 av Mathilde

Jeg synes boka var helt ok. Den var ikke så spendende, men ikke kjedelig heller. Den var enkel å lese. Stor skrift gjorde det lett. Den var forutsigbar. Du viste liksom hva som skulle skje. Noen synes sikkert den er bra men det gjorde liksom ikke jeg. Den er ikke son som jeg liker, Den var for lett. Forfatteren har sikkert andre bøker som er bra, men bare ikke denne. På denne boka hadde jeg ikke hast med å bli ferdig. Når jeg finner en bok jeg liker leser jeg den ut så fort som mulig. Den var ok men ikke akkurat sp veldig spendende.


Tobias torseth

Tobias torseth

Skrevet av 4. desember 2013 av Tobias torseth på mølladammen

Jeg synes starten på boka ikke var så veldig bra. Jeg hadde likt det bedre hvis man hadde fortalt litt bedre hva som hadde skjedd. Jeg synes ikke boka var så veldig bra fordi det ikke var så veldig mye som skjedde i boka. Jeg synes den var litt kjedelig egentlig. Jeg synes også det var ganske lett å legge fra seg boka fordi det ikke skjedde noe spennende. Men jeg tror boka hadde vært veldig bra vis jeg hadde likt sjangeren til boka. Jeg liker det best når det er noe som skjer ganske ofte i bøker. De stedene jeg synes det var ganske spennende var for eksempel: når jeg-personen holdt på å falle ned fra verandaen på leiligheten. Det synes jeg var spennende eller når han faren hans ble sint og han bare gikk ut av bilen og begynte å løpe det synes jeg var morsomt. Jeg synes også boka var skrevet på en veldig bra måte, så det var lett og forstå bokas innhold og leve seg inn i boka men innholdet var ikke så veldig bra. Det jeg synes var litt dårlig med boka var at den var ganske forutsigbar. Jeg synes det var ganske morsomt når faren til jeg-personen ble så sint når han kastet matpapiret sitt ut av bilen og på veien. Jeg likt det at det var lett å leve seg inn i boka. Men jeg synes slutten på boka var ganske dårlig fordi man nesten kunne gjette seg til hvordan den skulle slutt. Jeg liker best når man ikke vet hvordan boka vile slutte.

Vis flere anmeldelser

Til toppen