Noen roper navnet mitt

Eva Jensen Aschehoug 2013 11 anmeldelser

Veien videre ligger klar og rett foran Monika. Først skal hun ha lang sommerferie, deretter skal hun fortsette på skolen. Så kommer tvilen. Hva er det hun virkelig vil? Med en sikker, litterær fortellerstemme lar Eva Jensen oss bli kjent Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Noen roper navnet mitt

Dette er en veldig kort bok på bare 72 sider, der forfatteren forteller og 17 år gamle Monika som flytter fra byen til landet, der moren pleide å bo. Moren forlot Monika og faren da Monika var mindre, og kom aldri tilbake.
Boka handler mye om usikkerheten til Monika. Hun er usikker på hva hun vil med livet, hva hun skal bli, og hvor hun skal bo. Men når hun først finner det ut, drømmer hun seg bort, og blir skuffet når planene tar en annen retning.

Jeg synes boka var helt grei. Det var en bra start på boka som gjorde at jeg fikk lyst til å bla videre. Men senere var det utrolig lite som skjedde. Det eneste som skjer er at hun flytter til landet, får hilst på noen slektninger, og flytter tilbake til byen. Forfatteren skriver veldig bra, men det var bare det at det var en kjedelig bok, og en kjedelig fortelling. Jeg trodde at boka skulle handle om at hun fant igjen moren sin eller noe lignende, men jeg ble veldig skuffet da jeg var ferdig med boka. Det hendte at jeg måtte lese flere sider om igjen fordi jeg ikke klarte å konsentrere meg om teksten og jeg koblet litt ut. Jeg anbefaler derfor ikke denne boka.

MIWF


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Når man roper i skogen, får man svar?

Den 17 år gamle jenta, Monika, drar ut på landet for å prøve å finne morens familie som hun aldri har hatt noen spesiell kontakt med. Moren dro fra Monika og faren da hun kun var en liten jente, og faren setter ikke av mye tid til datteren. Faren til Monika har giftet seg på nytt, og har fått barn med den nye kona si. Monika synes ikke det er så veldig greit, men hun har ikke nevnt dette for faren sin. Venner er noe hun ikke har så mange av, og hennes beste venn, som hun senere i boka får et litt bedre forhold til, er Charlie. Han er bilmekaniker, og holder seg mye i bilverkstedet der han jobber.

Boka omhandler en hel sommer, og denne sommeren viser seg å være en sommer med mange valg å ta. Som mange andre ungdommer, har ikke Monika noen planer for fremtiden, og synes det derfor kan være vanskelig å gå på videregående på en linje som ikke spisses inn mot noen spesiell yrkesretning.

Realistisk, emosjonell og original. Boka var alt. Selv om den var på kun 72 sider, fikk den fram et veldig stort og viktig budskap. Den handlet rett og slett om å ta valg, og om de valgene du tar i ungdomstiden, at de kan ha stor betydning for hva som skjer senere i livet ditt, og at de derfor er så vanskelige å ta. Boka omhandler også at alle ikke har noen som man føler er så nære at man kan snakke med dem om alt, og at det kan gjøre det ekstra vanskelig med valgene.

Jeg likte boka fordi den omhandler noe som nesten alle ungdommer har vanskeligheter med i løpet av ungdomstiden. Det er sjelden noen vet akkurat hva de vil bli, eller hva de vil med livet, og dette kan være veldig slitsomt. Derfor er det viktig med støtte fra familie og venner i denne perioden, og det er ikke alle som har noen å snakke med. Monika er et godt eksempel på en som ikke har noen å snakke med om disse valgene, og om fremtiden. På slutten av boka manner hun seg opp, og tar seg en alvorsprat med faren. Hun får da mer hjelp til å finne ut hva hun skal gjøre med videregående, og linjen der, og hun får seg noen tanker om hva hun vil utdanne seg som etter videregående. Slutten av boka var ikke forutsigbar, men jeg ble allikevel litt skuffet. Den var rett og slett litt for enkel, og jeg så for meg en slutt der du fikk vite litt mer om hva Monika kom til å gjøre senere i livet. Slutten var litt for åpen til en sånn type fortelling som dette, men det var noe med fortellingen som gjorde at jeg likte den uansett. Derfor finner jeg denne boka verdt å lese, men jeg synes ikke den fortjener noen finaleplass.

Sandra HRL


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Noen roper navnet mitt

Eva Jensen hun er en allsidig forfatter. Hun skriver dikt, noveller, romaner, essays og artikler.
Noen Roper Navnet Mitt. Boka handler om at en jente er på en fin lang sommerferie så skal hun fortsette på skolen. Men hun begynner å tvile. Faren hennes har alt klart for hun han har gjort alt ferdig men er dette det hun egentlig vil?
Jeg fikk ikke noe WOW følelse av å lese boka. Det er liksom ikke noe høydepunkt i boka, den gikk bare rett fram. Den ble rett og slett for kjedelig for meg.
Boka kommer vel ganske fort i gang men når den er kommet i gang går det bare rett fram til slutten ikke noe høydepunkt eller noe.
Boka er noe for seg selv nesten alle bøker jobber seg opp mot et høydepunkt men denne går bare rett fram og er kjedelig.
Jeg anbefaler ikke denne boka fordi den er veldig tunglest til tider og har ikke noe høydepunkt. Vist boka hadde vært litt lengere en det den er hadde jeg ikke orket å lest den at den er så kort gjorde sånn at jeg kom igjennom den.

Jeg syntes at boka ikke er noe viktig boka er trettende tunglest du bare sitter å lese får å lese rett og slett.

Fredrk Gustavsen


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Valgets kvaler

Boken handler om en jente, Monika, som har allerede gått første året på en linje på videregående. Moren hennes har stukket av, og nå har Monika dratt til det gamle hjemsted. Men når hun er der, begynner hun å tvile på alle valgene hun har tatt. Skal hun fortsette på den linjen på videregående? Skal hun fortsette å bo hos faren? Skal hun følge hjertet sitt, og fortelle alt til Charlie? Nå må Monika ta et valg.

”Noen roper navnet mitt” er en veldig realistisk bok, som handler mye om valg i livet. I tillegg har foreldrene til Monika skilt seg, og faren fant seg en ny dame, noe som forekommer ofte i virkeligheten. Boken starter brått, og ender veldig plutselig. Av boken fikk jeg inntrykk av at den var veldig mystisk, og det var sikkert meningen også. Når jeg hadde lest ferdig den korte boken, satt jeg igjen med en følelse av at: ”Er den ferdig alt nå?” Det var enda mange spørsmål som ikke var besvart, og mye av handlingen man ikke hadde fått greie på. Men det tror jeg er meningen.

Boken var verken sånn at jeg elsket den og ville lese den om igjen, eller sånn at jeg bare ville kaste den i søpla. Jeg synes ikke spenningskurven kom noe særlig høyt opp. Den var på et jevnt sig ganske langt nede, uten å få noen optimal slutt. Boken hadde heller ikke en så fin flyt i teksten. Det var som passe med variert språk, men det var ikke bra nok for min smak.

Boken har også en god moral: at en må tenke seg nøye om før man tar et viktig valg, og at det er lov å gjøre feil. Sånn som valg av linje på videregående, det er et meget viktig valg. Hovedpersonen i fortellingen har begynt på en linje, og vil fortsette å gjøre noe annet. Det må være lov, og det er en moral alle burde lære av.

Denne boken var ikke noe for meg. Den kan kanskje kalles ungdomsbok, den er i hvert fall bedre enn mange andre såkalte bøker som er ”ungdomslitteratur.” Men den fyller ikke mine kriterier for en god bok; har variert språk, lange skildringer, mange sammenligninger, metaforer, adjektiv og synonymer og ikke minst at den må være lang. Jeg fortrekker lange romaner på mange hundre sider, der forfatteren har bygget langsomt opp spenningen, og har mange utrykk og forestillinger om situasjonen. Jeg anbefaler denne boken for litt uerfarne lesere, som kanskje kan ha nytte av moralen i fortellingen, og som kanskje har en lignende situasjon hjemme som i boken.

Pernille Haug Danielsen


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Mye følelser og tanker

Denne boka handler om en jente som heter Monika som er ferdig med første året på videregående. Det er nå sommerferie og hun drar hjem til slekten. Når june er der blir det mye tid til tenking under åpen himmel, og det avslappende livet på bygda gir også mye tid til å tenke. Hun finner seg selv i all denne tenkingen.

Boka er en treig bok som handler mye om følelser og tanker. Det er for lite ting som skjer i boka etter min mening, men andre kan sikkert elske alle disse tankene man får man leser boka. Jeg liker ikke det at hun skriver på dialekt, det blir bare irriterende og man skjønner ikke om det er nynorsk eller bokmål.

Jeg tror budskapet i boka er at man skal finne seg selv.

Boka er kort (72 sider), men jeg synes den kunne bli tung å lese likevel. Det er fordi at det ikke er noe spennende i boka, ingenting som sier at jeg bare må lese videre.

Jeg gir den terningkast 3 fordi jeg syntes den var kjedelig, men den passer nok kanskje for andre som like mer rolige og tankefulle bøker.

A.B.

Vis flere anmeldelser

Til toppen