Noen roper navnet mitt

Eva Jensen Aschehoug 2013 11 anmeldelser

Veien videre ligger klar og rett foran Monika. Først skal hun ha lang sommerferie, deretter skal hun fortsette på skolen. Så kommer tvilen. Hva er det hun virkelig vil? Med en sikker, litterær fortellerstemme lar Eva Jensen oss bli kjent Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Noen roper navnet mitt

Noen roper navnet mitt er skrevet av forfatteren Eva Jensen. Boka handler om ei jente som ikke har det helt bra, og hun må ta valg denne sommeren som vil prege resten av livet hennes.

Boken er ikke lang, men det står mye på hver side og den kan være tung å lese til tider. Den er skrevet på en ganske voksent språk og avansert språk. Det er sikkert noen som synes dette er ei bra bok, men den ble rett og slett for kjedelig for meg. Jeg fikk ikke noe WOW følelse av å lese boka. Det er liksom ikke noe høydepunkt i boka, den gikk bare rett fram.

Eneste grunnen til at jeg leste hele boken var fordi den var kort, kun 71 sider. Jeg ville ikke sagt dette var ei ungdomsbok, selv om boka handler om ei ungdomsjente. Dette tror jeg mer er ei bok for voksne damer som liker bøker hvor forfatteren går dypt inn i tankene på hovedpersonen.

Anja, 15 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Noen roper navet mitt!

”Noen roper navnet mitt” handler om en jente som het Monika. Moren hennes forlot henne da hun var liten, og nå er hun tilbake der moren bodde. Monika overnatter i telt utfor huset til venninnen sin Sigrun, og hun skriver tankene sine i en notisbok.

Boka er skrevet av forfatteren Eva Jensen. Jeg synes boka var kjedelig fordi boka var skrevet på en tung måte, så det ble tungt å lese også. Det føltes ut som timer etter å bare ha lest to sider av boka. Boka er skrevet på nesten helt bokmål men det er noen plasser det er skrevet på en annen dialekt i noen få setninger. Jeg synes boka var kjedelig å lese og boka var ikke verdt å lese. Jeg tror ikke jeg kan anbefale boka videre fordi den var så kjedelig og at når har lest flere sider føles det som du ikke ar kommet deg fremover i boka.

Karakter på boka vil jeg si blir 1 eller 2

Trine, 14 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Hvem skjønte noe av dette? Ikke jeg iallefall…

Denne boken handler om ei jente som flyttet fra byen, og så tilbake igjen. Og mer skjønte jeg ikke.

Den var kort og kjedelig, kanskje fordi var vanskelig å lese og forstå. Den hoppet veldig fram og tilbake, alt skjedde liksom om og om igjen, og det føltes som om det eneste de gjorde var å valse rundt.
Jeg måtte lese hver eneste side 2-3 ganger for å skjønne noe av det i det hele tatt, og jeg måtte tvinge meg selv til å gjøre det for å bli ferdig. Jeg klarte rett og slett ikke å lese mer enn 4 – 5 sider om gangen. I tillegg begynte boka veldig rett på sak, nesten som om det var en fortsettelse på ei annen bok, så det var veldig vanskelig å komme inn i det som skjer i boka. Jeg syns ikke det var noen vits å lese denne

Amalie, 13 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Nåkka forvirra??

Boken handler om ei jente som flytter fra sitt bosted i byen og ut på landet der moren brukte å bo. Det at jenta ikke vet hva hun vil gjøre i livet, hvor hun vil bo og hva hun vil bli er for det meste i fokus hele tiden.
Boken er ikke spennende i det hele tatt og veldig uinteresant. Den falt ikke i smak hos meg på grunn av at jeg måtte tvinge meg selv til å fortsette å lese. Jeg kommer ikke på noe positivt med denne boka.
Jeg anbefaler virkelig ikke andre å lese denne boka, fordi det var desverre bortkastet tid. Det virker som at forfatteren prøver å få deg til å tenke på fremtiden din, men dette funker ikke.
Sina 15 år


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Noen roper, men jeg vil ikke svare!

Boka «Noen roper navnet mitt» handler om Monika, som hadde planlagt alt. Først skulle hun ha en lang sommerferie, så gå videre på skole. Men ingenting gikk som hun ville…

Denne boken var veldig trøttende, jeg klarte såvidt å lese denne boken ferdig, mest fordi jeg syntes den var så uinteressant. Boka var veldig tunglest, men heldigvis kort, og det er nok bare derfor jeg klarte å lese den i det hele tatt, for begynnelsen er kjedelig, slutten er kjedelig og alt annet i midten er også kjedelig.

Jeg kan egentlig ikke anbefale denne boken til noen, fordi jeg synes den var så utrolig meningsløs.

Denne boka får karakteren 1 fra meg

Siri Marie, 15 år

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Når man roper i skogen, får man svar?

Den 17 år gamle jenta, Monika, drar ut på landet for å prøve å finne morens familie som hun aldri har hatt noen spesiell kontakt med. Moren dro fra Monika og faren da hun kun var en liten jente, og faren setter ikke av mye tid til datteren. Faren til Monika har giftet seg på nytt, og har fått barn med den nye kona si. Monika synes ikke det er så veldig greit, men hun har ikke nevnt dette for faren sin. Venner er noe hun ikke har så mange av, og hennes beste venn, som hun senere i boka får et litt bedre forhold til, er Charlie. Han er bilmekaniker, og holder seg mye i bilverkstedet der han jobber.

Boka omhandler en hel sommer, og denne sommeren viser seg å være en sommer med mange valg å ta. Som mange andre ungdommer, har ikke Monika noen planer for fremtiden, og synes det derfor kan være vanskelig å gå på videregående på en linje som ikke spisses inn mot noen spesiell yrkesretning.

Realistisk, emosjonell og original. Boka var alt. Selv om den var på kun 72 sider, fikk den fram et veldig stort og viktig budskap. Den handlet rett og slett om å ta valg, og om de valgene du tar i ungdomstiden, at de kan ha stor betydning for hva som skjer senere i livet ditt, og at de derfor er så vanskelige å ta. Boka omhandler også at alle ikke har noen som man føler er så nære at man kan snakke med dem om alt, og at det kan gjøre det ekstra vanskelig med valgene.

Jeg likte boka fordi den omhandler noe som nesten alle ungdommer har vanskeligheter med i løpet av ungdomstiden. Det er sjelden noen vet akkurat hva de vil bli, eller hva de vil med livet, og dette kan være veldig slitsomt. Derfor er det viktig med støtte fra familie og venner i denne perioden, og det er ikke alle som har noen å snakke med. Monika er et godt eksempel på en som ikke har noen å snakke med om disse valgene, og om fremtiden. På slutten av boka manner hun seg opp, og tar seg en alvorsprat med faren. Hun får da mer hjelp til å finne ut hva hun skal gjøre med videregående, og linjen der, og hun får seg noen tanker om hva hun vil utdanne seg som etter videregående. Slutten av boka var ikke forutsigbar, men jeg ble allikevel litt skuffet. Den var rett og slett litt for enkel, og jeg så for meg en slutt der du fikk vite litt mer om hva Monika kom til å gjøre senere i livet. Slutten var litt for åpen til en sånn type fortelling som dette, men det var noe med fortellingen som gjorde at jeg likte den uansett. Derfor finner jeg denne boka verdt å lese, men jeg synes ikke den fortjener noen finaleplass.

Sandra HRL

Til toppen