Nattskift i Nekropolis

Bjørn Ingvaldsen Gyldendal 2019 20 anmeldelser

Noen arbeider om dagen, andre om natta. Moren til Max er nattarbeider. Om nettene sitter hun på kontoret sitt i kjelleren, om dagen sover hun. Max er alene. Han går på skolen og på trening, og noen ganger reiser han Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Julie Olsvik

Bli med Max og moren på nattskift

Skrevet av 24. oktober 2019 av Julie Olsvik på Løkenåsen ungdomsskole, 9A

Anmeldt av: Julie Olsvik (14 år)

Tittel: Nattskift i nekropolis
Forfatter: Bjørn Ingvaldsen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 136
Utgivelsesår: 2019

«Nattskift i nekropolis» er en roman bok som handler om en gutt som heter Max. Han har det ikke så bra i livet. Mammaen er veldig opptatt av arkeologi og sitter for det meste nede i kjelleren sin. Hun sier hun jobber «nattskift» på jobben sin selvom hun ikke har en jobb. Hun er bare så opptatt av de døde. Det virker som hun bryr seg mer om de døde, enn sønnen sin Max. Faren og moren er skilt. Faren har fått seg ny dame og to barn. Han bryr seg for det meste bare om dem. Max må gjøre veldig mye for moren sin fordi hvis hun ikke sitter i kjelleren sin, sover hun. Moren til Max har veldig lyst til å bli en kjent forfatter. Hun har lyst til og skrive bøker om arkeologi og de døde. Hun er veldig opptatt av døden og at alle kommer til et sted som heter nekropolis.
Boken er skrevet av en som heter Bjørn Ingvaldsen. Han er en mann som ble født 16 januar 1962. Han har blant annet skrevet en rekke humoristiske barnebøker. Han har bakgrunn fra Televerket og jobbet ved Arkeologis museum i Stavanger. Han har også vært journalist.

Jeg syntes boka var helt grei. På starten var boka vanskelig å forså. Jeg skjønte ikke så mye, men etter hvert begynte det og bli litt mer gøy å lese. Vendingspunktet var veldig bra fordi det var noe helt annet enn det jeg trodde skulle skje. Jeg ble veldig overraska. Spenningstoppen var helt grei. Den kunne vært bedre. I spenningstoppen var det litt vanskelig og legge fra seg boka, men den kunne vært enda mer spennende. Det jeg også likte var at boka ikke ble så kjedelig etter spenningstoppen som den var på starten. Helt på slutten skjedde det noe helt uforventet og drastisk. Jeg ble veldig overraska. Jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i boken. Den er veldig troverdig og det føles ut som det har skjedd i virkelighet.

Jeg velger og gi nattskift i nekropolis terningkast 4. Jeg velger og gi en 4 fordi det var mye bra i boka, men det var også noe som kunne vært bedre. Den var litt vanskelig og forstå innimellom og spenningstoppen kunne vært bedre. Jeg syntes boka passer for 12+ fordi det er noe veldig trist og kanskje litt ekkelt eller skummelt som skjer. Ikke noe for barn. Språkbruket er veldig bra, det er bare handlingen som er litt uforventet.

Jeg tror boka egentlig handler om hvordan det er å være en gutt hvor foreldre ikke bryr seg så mye, eller har det ille nok med seg selv. Jeg tror boka vil fortelle oss som leser at det faktisk er ting som dette som skjer hver dag over hele verden. Det er ikke alltid sånn at foreldre eller voksene har det bra med seg selv. Selvom de kanskje har barn. Boka forteller at alle har forskjellige forhold med foreldrene sine, men at man ikke er alene fordi det er mange som kanskje har det sånn hjemme. Jeg syntes andre burde lese denne boken fordi den har et veldig godt budskap som jeg tror andre vil lære av.


Leah Carlsen

Når du føler deg uønsket

Skrevet av 23. oktober 2019 av Leah Carlsen på Løkenåsen ungdomsskole, 9A

Anmeldt av: Leah Carlsen (14 år)
Forfatter: Bjørn Ingvaldsen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 136
Utgivelsesår: 2019

Nattskift i Nekropolis er en ungdoms-roman, skrevet av Bjørn Ingvaldsen. Boka handler om en gutt som heter Max, han har det ikke så lett. Max bor alene med Moren sin fordi foreldrene er skilt. Faren har fått to nye barn og ny kjæreste, kjæresten heter Kamilla . Max føler at Kamilla ikke liker han, at Faren ikke har tid til han, og at moren ikke vil ha han. Moren til Max har ikke en ordentlig jobb, hun sier at hun jobber hjemme, at hun forsker på de døde. Hun er glad i de døde, bryr seg kanskje mer om dem enn Max.

Starten på boka synes jeg var veldig bra fordi man får et lite innblikk i hva som skjer mot slutten, uten at det røper alt. Da jeg leste starten fikk jeg også selv lyst til å lese videre. Selve handlingen i boka var kanskje ikke like bra, fordi det ble litt uinteressant å lese noen ganger. Dialogene i boka var heller ikke så bra skrevet fordi det var litt forvirrende og vanskelig å vite hvem som snakka noen ganger. Det var en del i boka jeg likte veldig godt, fordi det var et vendepunkt som jeg ikke så for meg at kunne skje engang, og det synes jeg gjør boka litt mer spennende. Slutten av boka var kanskje favorittdelen min, fordi det står ikke helt eksakt hva som skjer, men man klarer å tenke seg til hva som skjer selv. Boka var veldig lett å lese, og jeg tenker at veldig mange ungdommer kan kjenne seg igjen i den. Jeg synes også at boka er skrevet på en veldig fin måte som gjør at man forstår hvordan Max har det inni seg.

Jeg tenker at denne boka passer for alle over 13 år, fordi boka handler om et veldig trist og tungt tema og det kan være litt vanskelig for barn under 13 år å lese det. Selvom jeg likte boka veldig godt tror jeg ikke at den passer for alle. Alt i alt så mener jeg at denne boka er en veldig verdig vinner til u-prisen og jeg anbefaler virkelig å lese den. Derfor vil jeg gi den et terningkast 5.


Bok man får tårer av

Skrevet av 23. oktober 2019 av på Kannik skole

Nattskift i Nekropolis
Denne triste boka handler om hvordan en gutt har det i tenårene sine med skilte foreldre som ikke har mye penger. Han bor mest hos moren og hun sier at hun jobber "nattskift" om kvelden, men egentlig har hun ikke jobb og gjør noe helt annet om natten.

Boka begynner rett på handlingen, men hopper litt i begynnelsen fra andre hendelser som har skjedd tidligere i denne guttens liv. Det tar heller ikke lang tid før man er helt slukt opp i handlingen. Handlingen av hele boka var veldig uforutsigbar fordi det skjer så fort, men man kunne føle at det kom til å skje en gang. Boka er skrevet om en gutt og hans vanskeligheter med livet, så jeg føler at flere ungdommer kan kjenne seg godt igjen i boka, uansett om man ikke har de samme opplevelsene som han, kan man ha de samme følelsene som hovedpersonen føler gjennom boka.

Boka ligner ikke på en eneste bok jeg har lest før. Dette må ha vært en av de tristeste bøkene jeg noen gang har lest, men man blir så avhengig av å vite om hva som skjer at man ikke vil legge den fra seg.

Boka var lett og forstå, men hadde noen gamle slangord her og der som jeg bare tenkte meg fram til hva det betydde, men det hadde ingenting å si på opplevelsen av boka.

Jeg synes selv dette er en bok alle ungdommer burde lese fordi den sier så mye om hvordan det er å være ung uansett hvilke problemstillinger man har i livet. Alle kan ha forskjellige opplevelser, men vi mennesker tenker ofte likt om triste og glade hendelser i livet.
Derfor vil jeg gi denne boka:
Terningkast: 5,5


Amalie

jobben

Skrevet av 21. oktober 2019 av Amalie på Kråkerøy ungdomsskole

jobben

Mamma fikk nettopp et nattskift
Boka handler om en gutt som heter Max har en mor som jobber veldig mye om natta. Men moren glemmer lit at Max lever det er på en måte at moren er i døden. Max finner ut at jobben til mamma ikke finnes.
Boka er spennene men litt kjedelig det tokk lit tid får de kom til poenget men det er grei bok. Språket er greit veldig lett. Derfor vil jeg gi boka terningkast 3


Thor Erik

Trist, men fin bok

Skrevet av 21. oktober 2019 av Thor Erik på Smestad ungdomsskole

«Nattskift i nekropolis» er en bok som handler om Max og forholdet hans til familie.
Max er en uskyldig gutt som spiller fotball og har skilte foreldre.
Faren til Max bor sammen med kjæresten sin, Kamilla, et stykke unna moren og skolen til Max.
Kamilla har ikke så godt forhold til Max og det blir litt krangling. Kanskje litt for mye for stakkars Max.
Moren til Max, Torhild er fascinert over de døde og bruker mesteparten av tiden sin på å skrive om det, gravplasser og nekropoliser. Byer for de døde. Hun elsker også vin og har en far (altså bestefaren til Max) som bor i Hellas. Max og moren er ofte hos han i feriene. Max har også to små søsken som er Kamilla sine.

Jeg følte starten fikk meg til å tro at dette kom til å bli en kjedelig bok, og det hadde jeg ganske rett i fordi det skjer altså veldig lite action her. Bjørn Ingvaldsen tar oss med i en reise til flere steder i Tyrkia og London med Max og moren. Det blir mye vin og mye gjeld. Moren får gjøre mest som hun vil mens Max må bare være med. Alt sammen i denne boka bygger opp til en ufattelig trist slutt som er til å gråte av. Slutten får du jo selvsagt bare vite om du leser den selv.

Det er en fortelling som kunne skjedd i virkeligheten og som folk kan relatere til.
Jeg mener man kunne skrevet denne historien så mye kortere. Fordi når det ikke skjer så mye er det ikke vits å lage bok på over 130 sider.

Alt i alt jeg synes jeg det var en grei bok med gode skildringer. Den har en bra slutt, men kunne vært kortere.
Jeg gir denne boken et terningkast: 4

Vis flere anmeldelser

Til toppen