Markspist måne

En tankevekkende historie om opprør, mot og vennskap.

”Markspist måne” er en frittstående fantasybok skrevet av britiske Sally Gardner. Hun har lang erfaring med barne- og ungdomsbøker og har vunnet priser både som forfatter og for flere av bøkene sine. For denne boken ble hun belønnet Carnegie Medal in Literature og The Costa Book Awards. Absolutt velfortjent, spør du meg.

Det strenge regimet Moderlandet planlegger en månelanding utenom det vanlige, for propagandaene sier at den som kaprer månen, kaprer hele verden. Dessverre for Moderlandet, finner Standish og bestevennen hans Hector ut noe som kan stoppe dem for godt, noe som kan forandre hele verden.

”Den mest originale utgivelsen på årevis” skrev The Times da ”Markspist måne” ble utgitt i England i 2012. Boken er nemlig noe helt utenom det vanlige. Historien er kontrafaktisk, altså et alternativ til det som skjedde i England på 1940-tallet. Samfunnet er falleferdig og slektskapet til Slaget om Storbritannia er nok ikke usannsynlig.

Selv om boken går under sjangeren fantasy, er den skremmende realistisk. Den er altså ikke lagt til en åpenbart oppdiktet verden med magi, monstre og snakkende dyr, noe som gjør fortellingen særegen.

Forfatteren er selv dyslektiker og har derfor skrevet dystopien på en ryddig og lettlest måte. Alle de hundre kapitlene er 1-5 sider lange og dette fungerer på en god måte uten at historien ”stopper opp” eller ”hakker”.

Skildringene og persongalleriet er noe av det aller beste ved ”Markspist måne”. De er helt unike, og utrolig gripende. Både omgivelser og karakterer beskrives med metaforer og sammenligninger.
Et eksempel på dette er beskrivelsen av Standish sin rektor.
”For det første var ikke rektor oppblåst sånn som han pleide. Han så ut som en punktert zeppeliner.”
Dette skaper et godt bilde av bokens handlinger til enhver tid.
Det utsøkte persongalleriet er det virkelig lett å forelske seg i. Karakterene er originale, ekte og medrivende alle sammen.

Språket i romanen har et gammeldags preg over seg, noe som gjør den troverdig og ekstra interessant å lese. Banningen lyder som oftest i ”fader i meg” og ”fytti flate helvete” og skurkene kalles ”meheer” og ”spyfluer”.

På toppen av alt dette er boken en skikkelig ”page turner”. Den er usedvanlig spennende – noe som er obligatorisk i en god ungdomsbok. Det er nemlig flere steder i boken hvor det er umulig å legge den fra seg, og jeg må innrømme at den har holdt meg oppe om kveldene et par ganger.
Den gjør virkelig inntrykk på leseren og lar deg sitte igjen med spørsmål flere dager senere.

Alt i alt er dette en glimrende bok som kan anbefales til alle, uansett alder og kjønn. Jeg velger uten tvil å gi den en sekser, for dette er en historie jeg sent vil glemme.

Standish er en 15 år gammel gutt med dysleksi. Han blir mobbet på skolen, og alle lærerne mener han er helt håpløs. Det er planer om en månelanding utført av Moderlandet. Så kommer Hector til nabohuset. De blir gode venner og finner ut av noe som Moderlandet helt klart ikke vil de skal vite.

Sally Gardner har skrevet flere prisbelønte bøker. «Markspist Måne» har vunnet The Costa Book Awards og Carnegie Medal in Literature. Debutboka hennes heter «Mitt navn er Coriander». Sally Gardner er dyslektiker selv.

Boka er en original og unik dystopi for ungdom. Fortellingen er en kontrafaktisk fortelling, et alternativt utfall for det som faktisk skjedde, som foregår i 1950-talls England hvis tyskerne hadde vunnet 2. verdenskrig. Alt er destruert, og England er under et strengt regime.

Skildringene i boka er detaljerte, og man kom virkelig inn i en annen verden. Den fanget godt hvordan verden kan være for en dyslektiker. Språket var unikt og funket godt til konteksten. Boka er oppdelt i hundre veldig korte kapitler. De lengste kapitlene er på omtrent 10-15 sider. Det synes jeg er en god måte å dele inn boka på som gjør den mer lettlest. Det skifter mellom nåtid og fortid. Til tider blir det litt forvirrende, men funker godt.

«Markspist måne» var spennende og morsom å lese. Den var vanskelig å forstå i starten, men etter hvert så skjønner man hvorfor det er sånn. Det blir sagt i boka at hvis man lander på månen, har man kontroll over verden. Dette synes jeg er et kult og troverdig eksempel på propaganda.

Fantasien til Standish er utrolig og drømmende. I boka står det ofte om hvordan han drømmer om å dra til fantasiplaneten Snupiter. Det andre stedet han drømmer om er Croca Cola-landet. Et sted hvor alt er bra, og de kjører i Cadillac.

Det er noen tegninger helt nederst på siden som forteller en liten fortelling. Det er om en rotte og en spyflue. Jeg synes tegningene var kule, og historien var kul.

Jeg liker boka fordi den er unik og original. Den er skrevet på en god måte og historien er spennende, spesielt slutten. Skildringene er detaljerte, og kapitlene er korte. Jeg anbefaler denne boka for alle, spesielt de som har interesse for den kalde krigen.

En bok om et alternativt «Fjerde rike».

Boken var ganske god. Den var spennende, og levde opp til mine forventninger.

Språket var ganske lett og forståelig. Jeg likte at forfatteren tydeligvis hadde jobbet med dette. Jeg anbefaler boken videre.