Lola og gutten i nabohuset

Lola og gutten i nabohuset – Stephanie Perkins

«Når to mennesker er forelsket i hverandre, er det meningen at det skal fungere.»
Lola og gutten i nabohuset er den andre boka i triologien til Stephanie Perkins og sjangeren er kjærlighet.
Dolores, eller Lola som hun liker å bli kalt har tre enkle ønsker. Det første er å gå på vinterballet med en egen sydd Marie Antoinette kjole. Det andre er at foreldrene skal godta rockestjerne kjæresten Max, som er en del år eldre enn henne. Livet hadde blitt mye enklere da. Det tredje er å ALDRI se Bell- tvingingene igjen. Men etter å ha vært borte i to år, kommer tvillingene flyttende tilbake i nabohuset når henne minst venter det. Cricket Bell er gutten som knuste Lolas hjerte, og nå som han er tilbake forandres livet hun har klart å bygge opp igjen.
Jeg var redd for at denne boka ikke kunne måles opp med Anna og det franske kysset, men det var det ingen grunn til. Denne boka var like bra, hvis ikke bedre! Jeg liker hvordan Stephanie Perkins gjør personene så annerledes, interessante og ekte. Vi blir godt kjent med hovedpersonen og alle problemene hun har å streve med. Forholdet mellom Lola og Cricket var ærlig og sann, og ikke sånn som i mange bøker der det ikke stemmer med virkeligheten.
Terningkast: 6
LESDET!

Lola og gutten i nabohuset er en romantisk og spennende bok som er den andre boken i triologien til Stephanie Perkins.

Hovedpersonen heter egentlig Delores, men vil heller bli kalt for Lola. I nyåret hadde hun et nyttårsforsett som inneholdt at aldri skulle gå med samme plagg to ganger. Det er grunnen til at hun lager og designer dem selv. Familien hennes er engasjert i dette, men ved noe positivt finnes det alltid noe negativt. Hun har nemlig en kjæreste som er flere år eldre. Max heter han, og han liker ikke at hun går i så merkelige plagg.
I den første boken får vi høre om Bell-tvillingene, men de flyttet vekk fra Lola. Dessverre så kom de flyttende tilbake. To hele år senere. I nabohuset! Kort fortalt så var de ikke akkurat de beste vennene, derfor håpet hun på å aldri møte dem igjen. Men hun hadde følelser for Cricket, hvordan skal dette gå?

I bunn og grunn var dette en strålende og velskrevet bok. Selv om jeg ikke har lest den forrige boken, føler jeg faktisk at jeg forstår en god del. Stephanie bruker også flere gode virkemidler som gjør handlingen mye bedre. Som gutt syntes jeg ikke teksten var veldig klein, men på noen visse deler så var den det. Med dette som grunnlag vil jeg si at den passer for både gutter og jenter, i en alder mellom 13 og 17.

Terningkast 5.

Lola og gutten i nabohuset er den andre boka i roman-trilogien til Stephanie Perkins.

Delores, også kalt Lola, er en av de få som lager klærne sine selv uten å trenge det. Hver dag er en ny mulighet for å kle seg ut, og hun griper den iført parykker og hjemmemalte sko. Fedrene er støttende når det gjelder antrekkene hennes, men ikke kjæresten. Max er en del år eldre og nesten alle i livet hennes er bekymret.
I huset ved siden av skal det flytte inn nye naboer, igjen, men de er ikke nye for Lola.
Etter to år må Lola møte Bell-tvillingene, noe hun håpet å aldri gjøre igjen, og følelser og misforståelser blir vekket og kanskje avklart. Kan Lola tilgi både Cricket og Calliope for et mislykket vennskap? Og det største spørsmålet av alle; kan hun tilgi Cricket for et knust hjerte?

Nok en bra bok fra Stephanie Perkins, med en åpenbar gutten-i-nabohuset-som-har-vindu-rett-ovenfor-forelsket-jente-klisje. Elsker det! Jeg har lest de to andre bøkene i trilogien Anna og det franske kysset, og ble ikke skuffet med tanket på det høye nivået til den første boka. Jeg leste den tredje boka i serien først (den var skuffende) og jeg tror jeg ble litt påvirket av den da jeg leste denne. Alt det bra i den siste boka var med i denne, og mens jeg satt og leste gjorde jeg disse tingene automatisk dårlige, fordi de var med i en dårlig bok. Hvis du skal lese serien, les dem i rekkefølge.
I motsetning til i oppfølgeren, fikk jeg en klar tanke om hvem Lola var, og skjønte lett hvor vanskelig hun hadde det med alle konfliktene hun måtte forholde seg til. Det var ikke like mye Stephanie-magi (sarkastiske tanker og det at hun skrev etter en replikk hvordan det egentlig ble sagt og hørt) men nok til ikke å bli skuffet. Karakterene er unike med særpreg og det gjør det morsomt å lese når hovedpersonene er så annerledes enn det du kanskje er vant til i sånne “enkle” ungdomsbøker.
Når jeg sier “enkle”, tenker jeg på hvor lettlest men utfyllende boka er. Det er ikke en sånn “lettlest”-bok man leser når man går i første, men en lettlest som i “page-turner” og at jeg aldri trengte å stoppe opp for å tenke over hva som skjedde.

Anbefaler til ungdommer, mest jenter, men jeg tror noen gutter også kan like den.

Terningkast 5.