Livsloven 1: Splintret

Splintret er en skremmende realistisk dystopi som kan gi en mareritt om natten. Jeg synes den var utrolig spennende og jeg elsker bøker hvor folk er på rømmen, fordi det gir alt et så stort adrenalinkick.

Connor gjør seg klar for å flykte fra familien som oppga han til staten for fragmentering. Fragmentering! Han burde vel ha vist det, men det føles fremdeles som et stort svik. Fragmentering er løsningen på krigen mellom de for og de i mot abort, hvor livet til et barn mellom 13 til 18 år «teknisk sett» ikke blir avsluttet. Ved fragmentering gjennomgår tenåringene prosessen av å bli delt opp i biter. Man kan si at kroppsdelene blir resirkulert. Connor er nå på flukt, og får med seg noen følgesvenner som han ikke regnet med, men er dessuten takknemlig for. Spørsmålet er, vil de overleve flukten fra de nådeløse, høytstående menneskene som tror de er over Gud?

Denne boka omhandler ting jeg har hatt mareritt om, og selv for min verste fiende ville jeg ikke ønsket fragmentering. Kapitelene i boka ble navngitt med den personen eller personene, som var varierende, som ville fortelle fra sitt synspunkt. Dette ga et interessant innblikk i synspunktet til folk som var innblandet med hovedpersonene, noe som var veldig originalt. Det som jeg synes var helt forferdelig var å lese synspunktet til en person som var i prosessen av fragmentering. Jeg synes et var helt grusomt hvordan personen var våken, mens han sakte men sikkert ble demontert som om han var et leketøy. Det var fryktinngytende, samtidig som det ga et sterkt inntrykk over hvor seriøst alt var.

Tanken på at fragmentering er et godkjent konsept i samfunnet er forbausende og kvalmende. Jeg blir mer skremt av å se på nyhetene enn å se på en skrekkfilm. I skrekkfilmen kan man skylde på et monster, men i nyheter er det kun mennesker som gjør forferdelige ting mot hverandre. Det at det er mennesker, slik som oss selv, som tenker på at folk blir myrdet som noe helt vanlig gjør at jeg mister troen på menneskeheten. Uvitenheten i uvissheten var viktig å få frem, som forfatteren gjorde godt, med historien om Humphrey Dunfee. Det var en liten, men samtidig stor del av historien, noe som var flettet sammen godt.

Boka klarer seg helt fint alene som den første boka i en serie, men jeg gleder meg til å lese resten. Jeg har selv ikke vært så interessert i sjangeren dystopi, men dette var en fornøyelse og det åpnet opp en ny verden for meg. Til alt jeg har hørt om når det gjelder dystopier må jeg si at denne var veldig original. Jeg følte at denne boka passet veldig godt for meg og er glad for å ha fått muligheten til å lese den.

Terningkast 6

LESDET! – Gulskogen skole