Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg Aschehoug 2014 63 anmeldelser

Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, "Jeg blir Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Elisabeth Granseth

Elisabeth Granseth

Skrevet av 12. november 2014 av Elisabeth Granseth på Dokka ungdomsskole

Uff, så synd det er på deg!

Boka heter «jeg blir heldigvis ikke lagt merke til». Forfatteren er Liv Marit Weberg. Boken er skrevet i jeg-person. Du får ikke vite navnet på hovedpersonen. Denne boka handler om en 19 år gammel jente.

Jeg-personen har akkurat flyttet til Oslo for å studere. Nesten rett etter at hun har flyttet til Oslo får hun seg en kjæreste. Kjæresten virker som en grei person. Han har lyst til og bli kjent med henne, men det virker som om jeg-personen ikke liker det. Kjæresten prøver og prøver. Men jeg-personen vil ikke. Etterhvert finner ut kjæresten at dette funker ikke og gjør det slutt.

Første kapitel gir lite mening. Ordet dessverre blir gjentatt masse i starten av boka. Jeg-personen er veldig negativ . Hun virker litt lat og har på en måte lyst til og leve livet uten og gjøre noe for det.

Jeg likte ikke denne boka fordi den er kjedelig, ting gir lite mening og hovedpersonen virker dum. Boka prøver og være litt morsom men får det ikke til. Når du leser denne boka kan du få lyst til og gi den opp. Jeg anbefaler ikke denne boka til noen andre. Jeg gir terningkast 2.


Sofie Fjeld Hanssen

Sofie Fjeld Hanssen

Skrevet av 7. november 2014 av Sofie Fjeld Hanssen på Finnsnes ungdomsskole

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Denne boken handler om en jente som nettopp har flyttet til storbyen Oslo i en helt vanlig student-leilighet. Og det handler mest om at livs ballen begynner å trille uten henne. Og hun får seg en kjærest men det viser seg at ting ikke går etter planen.

Jeg trodde denne boken skulle være spennende og ha humor men denne boken var tørr og hadde ingen humor syntes jeg.

Når jeg var kommet til midten av boken giddet jeg nesten ikke å lese mer for det skjedde ikke noe spennende og det handlet om det samme nesten hele boken, så jeg syntes ikke at denne boken skal bli nominert til uprisen. Og denne boken passer for barn rund 10-12 alderen for den var ganske lettlest.

Jeg gir denne boken terningkast:2


Andrine

Andrine

Skrevet av 7. november 2014 av Andrine på Lom ungdomsskole

Storbylivet er ikkje like enkelt som mange trur.
Eg blir heldevis ikke lagt merke til er ei bok eg forventa skulle vere morosam og litt interessant, men ho levde ikkje opp til forventingane.
Det handler om ei jente som netopp har flytta til Oslo i ei heilt vanleg student -leilighet. Ho var egentleg klar for å starte på nytt, men alt går ikkje etter planen og livsballen begynner å rulle uten ho. Ho får seg ein kjærest som får nok og ingenting går slik ho vil. Sjangeren er drama/humor.
Denne boka hadde veldig korte kapittel. Eg synes ikkje det var nokon spenningskurv eller noko som var veldig spennande. Eg synes ho ikkje hadde nokon bra slutt, men det var godt beskrevet av handlingane og situasjonen.
Boka gjorde meg irritert for hovudpersonen gjorde mange merkeleg og dumme val i løpet av boka. Ho var egentleg veldig negativ noko som gjorde meg skuffa over boka. Eg fekk heller ikkje noko sympati for ho. Den blei tørr siden det ikkje skjedde noko spennande eller drama. Eg anbefaler den til 6.-8. Klasse siden var veldig lettlest. Eg synes ikkje denne boka bør bli nominert til Uprisen. Terningkast 3.


Mia

Mia

Skrevet av 4. november 2014 av Mia på Grålum ungdomsskole

Boken "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" handler om en 19 år gammel jente som flytter til Oslo for å studere. I Oslo flytter hun inn til en liten hybel, som er så liten som en skoeske. Jenta dropper første skoledag og tenker at hun ikke trenger å gå på skolen så lenge hun får penger fra lånekassa. Men så, ett år senere slutter hun å få penger fra lånekassa. Da snur ting seg og jenta som hater livet og å omgås med andre er nærmest tvunget til å skaffe seg en jobb.
Jeg syntes boken blir alt for lite spennende. Det er kun snakk fra jeg personen som jeg syntes blir alt for dødt. Alt i alt anbefaler jeg ikke denne boken til noen andre.


Ingvild Kvalsvik

Ingvild Kvalsvik

Skrevet av 3. november 2014 av Ingvild Kvalsvik på Gimle skole

Svart humor, sarkasme og selvironi
Boken «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» handler om en 19 år gammel jente som er ferdig på videregående skole. Hun har flyttet til Oslo for å gå på universitetet der, selv om hun mener at skole er helt bortkastet. Hun har flyttet inn i en liten hybel som blir referert til som en skoeske. Der bruker hun mesteparten av tiden sin, og går kun ut når hun absolutt må. Gjennom boken får man se nærmere på denne jentens liv og hennes tanker om skole, jobb og livet generelt.
Kapitlene i boken var veldig korte, noe som gjør boken veldig lettlest. Boken var heller ikke spesielt lang. Forfatteren brukte ganske mye tid på hovedpersonens tanker i begynnelsen, og det tok ganske lang tid før noe begynte å skje. Boken var generelt ganske morsom, selv om humoren i boken er ganske svart. Den er helt annerledes fra alt jeg har lest før, noe som fikk meg til å ville lese den ferdig. Forfatteren brukte også mange gode metaforer, som for eksempel at hun referer til livet som «en livsball som triller». Hovedpersonen er også ganske selvironisk, og har et litt annet syn på livet enn de fleste.
Det er heller ingen spesiell spenningstopp, og boken går egentlig fremover på en strak linje. Det kan føre til at noen ikke har lyst til å lese boken ferdig, ettersom det ikke egentlig er så mye handling. Personlig likte jeg den svarte humoren og sarkasmen til forfatteren, men det faller jo ikke i smak hos alle. Boken passer til ganske få, og det er ikke sikkert at alle helt vil skjønne hva forfatteren egentlig vil fram til.
Boken hadde også noen rare og morsomme tvister, som var noe av det som holdt spenningen gående. Uten humoren ville jeg sagt at boken hadde vært ganske kjedelig, slik at hos de som ikke helt skjønner humoren til forfatter vil nok ikke boken falle særlig i smak. Jeg vil også si at boken var ganske sær, et adjektiv som jeg ikke pleier å bruke til å beskrive bøker. Enkelte av tingene som skjedde i boken var rett og slett så sære at jeg satt igjen med en følelse av «hva var det jeg egentlig leste nå?».
Boken var ikke den beste jeg har lest, men heller ikke den dårligste. Jeg ville kanskje anbefalt den til de som liker bøker som er litt utenom det vanlige, men for andre ville jeg nok ikke ha anbefalt den. Personlig liker jeg lengre bøker, med litt lengre kapitler enn i denne boken, så den falt ikke helt i smak hos meg. Ettersom den passer til såpass få, syntes ikke jeg at den burde vinne U-prisen, siden det er mange andre bøker som er mer rettet mot er større publikum. Jeg gir boken en sterk 4’er.

Vis flere anmeldelser

Til toppen