Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg Aschehoug 2014 62 anmeldelser

Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, "Jeg blir Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Agnethe Jenssen

Agnethe Jenssen

Skrevet av 18. november 2014 av Agnethe Jenssen på Kjøllefjord skole

Overraskende kjedelig

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til handler om ei jenta som flytter alene på hybel for å gå på skole. Hun får ikke noen venner på skolen, men hun er ikke alene lenge. En dag hun løper hjem fra skolen, legger hun ikke merke til at hun krasjer i en gutt. Han heter Tore er litt eldre enn hun og veldig pratsom. Det ender med at hun blir i lag med han etter noen dager.

Hun gjør det dårlig på skolen, og har ikke god råd. Så hun bestemmer seg for å finne en jobb.
Det tok litt tid før hun fant en jobb hun ville jobbe på. Men så fikk hun beskjed om en jobb som hun kanskje kunne tenke seg å jobbe på.

Boka er ikke i en serie, det er bare ei bok av en. Boka er ikke ei spenningsbok eller spesielt fantasifull. Den er mer som en hverdags dramatikk.

Boka starter ikke så veldig fengende, men den kan virke litt bra i begynnelsen.
Boka var ikke akkurat så veldig morsom hvis man ska si det slik. Den var litt mer rolig. Jeg ble overasket over hvor kjedelig boka var. Overhode ikke vanskelig å legge fra seg.

Forfatteren som har skrevet boka er Liv Marit Weberg og det er en debutbok hun har skrevet. Det er den første boka hun har skrevet. Forfatteren klarer ikke å fange interessen på noen måte. Det var en totalt dårlig bok.

Det viktige boka sier meg er at man må spare penger og ha en jobb når man går på skole. Det gir meg noe å tenke på. Boka forteller om det å være ung. Det er ingen grunn til at noen bør lese den. Jeg anbefaler ikke boka til noen.

Terningkast: 2


Veera Haikonen-Midtvåge

Veera Haikonen-Midtvåge

Skrevet av 18. november 2014 av Veera Haikonen-Midtvåge på Verket skole

Synes synd på boka
“Jeg blir heldgidvis ikke lagt merke til” handler om ei jente som skal prøve å studere og å få seg et liv. Men det greier hun åpenbart ikke. Hun er så sosialt utilpass, og bestemmer seg for å leve på havregrøt og nudler. Det skjer ingenting, og jeg synes nesten litt synd på boka, ettersom den er så livløs. Hovedpersonen snakker om “livsballer” og rotter, og det gir mildt sagt ingen mening. Boka er like kjedelig som livet til hovedpersonen. Forfatteren Liv Marit Weberg har dessverre ikke laget noen god bok, og jeg er skuffet over hvor lite spenning det er. (Om det er noe spenning i det hele tatt..)

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til er lett å lese, men den gir ikke mening, og anbefales ikke.
Terningkast 2-


Johanne Kristine Mortensen

Johanne Kristine Mortensen

Skrevet av 17. november 2014 av Johanne Kristine Mortensen på Tromstun skole, 9a

Boken var sløsing med papir.
Den virkelige verden er ikke like lett. Heller ikke når livs ballen bare ruller og ruller i feil retning. Boken "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" og er skrevet av Liv Marit Weberg. Boken er skrevet i jeg-person og man får ikke vite navnet på hovedpersonen.

Boken handler om en jente som nettopp har startet med studiene og flyttet hjemmefra. Hun ender opp med og ikke fullføre studiene og får seg en kjæreste som hun slår opp med senere i boken, han heter Trond. Hun blir nøtt til og finne seg en jobb siden hun ikke har noe penger. Det viste seg at en veikro var løsningen. Der blir hun maset på av sjefene om at hun må lage mat, skjenke gjestene, vaske ol. Men en dag når veikroa hun jobber på har fest møter hun en mann som skal endre retningen på livs ballen hennes og hun flytter til Tromsø med han.

Jeg gir boken terningkast 3 fordi boken ikke passet i det hele tatt for meg. Hvert kapittel hadde maks tre sider og ett kapittel hadde faktisk bare fem ord. Det er sløsing med papir! Boken fanget ikke min interesse og var kjedelig og treg å lese. Det fantes ikke ett snev av leseropplevelse og jeg vil selv ikke anbefale boken videre, men vis det er noen som bare vil lese for og lese så kan dette være en grei kandidat.


Kristine Nilsen Vassnes

Kristine Nilsen Vassnes

Skrevet av 17. november 2014 av Kristine Nilsen Vassnes på Tromstun skole, 9a

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Boken «jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» er en bok om hverdagen til en jente som må flytte til Oslo sammen med kjæresten hennes fordi hun skal begynne på videregående skole, og når du vokser opp må du fortsette å holde kontakten med foreldre og familien din. Så hun lever et helt vanlig år der «jeg» flytter ut å lever et usosialt liv med kjæresten. Bare de to.
Denne boken er en kjedelig bok, om en kjedelig hverdag. Jeg syntes denne boken var kjedelig fordi det er en helt vanlig jente med en helt vanlig hverdag og hoved personen i boken har ikke noe navn, hun heter bare «jeg». Når jeg så bilde og tittelen til boken ble jeg engasjert, men når jeg hadde lest en stund så ble jeg skuffet.
Boken var litt bra fordi hun kom inn på noe jeg er enig i, at hun forklarte om livsballen som går opp og ned, og frem og tilbake. Og hu forklarer godt hvem personene hun møter på er. Boken hadde vært bedre hvis hoved personen «jeg» hadde hatt et navn og hvis det var noe action i boken. Det var det tvert imot og som jeg la merke til var det ingen spenning i boken. VELDIG KJEDELIG!

Terningkast: 2


Elisabeth Granseth

Elisabeth Granseth

Skrevet av 12. november 2014 av Elisabeth Granseth på Dokka ungdomsskole

Uff, så synd det er på deg!

Boka heter «jeg blir heldigvis ikke lagt merke til». Forfatteren er Liv Marit Weberg. Boken er skrevet i jeg-person. Du får ikke vite navnet på hovedpersonen. Denne boka handler om en 19 år gammel jente.

Jeg-personen har akkurat flyttet til Oslo for å studere. Nesten rett etter at hun har flyttet til Oslo får hun seg en kjæreste. Kjæresten virker som en grei person. Han har lyst til og bli kjent med henne, men det virker som om jeg-personen ikke liker det. Kjæresten prøver og prøver. Men jeg-personen vil ikke. Etterhvert finner ut kjæresten at dette funker ikke og gjør det slutt.

Første kapitel gir lite mening. Ordet dessverre blir gjentatt masse i starten av boka. Jeg-personen er veldig negativ . Hun virker litt lat og har på en måte lyst til og leve livet uten og gjøre noe for det.

Jeg likte ikke denne boka fordi den er kjedelig, ting gir lite mening og hovedpersonen virker dum. Boka prøver og være litt morsom men får det ikke til. Når du leser denne boka kan du få lyst til og gi den opp. Jeg anbefaler ikke denne boka til noen andre. Jeg gir terningkast 2.

Vis flere anmeldelser

Til toppen