Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg Aschehoug 2014 63 anmeldelser

Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, "Jeg blir Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Google

Google

Skrevet av 28. juli 2020 av Google

Google

Wonderful story, reckoned we could combine a few unrelated data, nevertheless seriously worth taking a look, whoa did one particular study about Mid East has got additional problerms too.


johanne

johanne

Skrevet av 24. oktober 2018 av johanne på Skarbøvik ungdomsskole

dette er en bok som jeg synes selv var veldig bra, fordi det er ting hun tenker jeg kan relatere meg igjen i. jeg kan forstå at noen ikke ville likt denne boken fordi de ikke forstår så mye, men for meg er det det jeg liker best med boken.
jeg likte boken å den får terningkast 5


Mari Singstad

Mari Singstad

Skrevet av 22. februar 2016 av Mari Singstad på Rothaugen skole

Boken heter "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" og er rett og slett genial.

Dette er ikke en tekst norsklæreren din ville satt pris på. Den mangler tydelige spenningstopper og alle de skriftlige virkemidlene. Men dette er en tekst utenom det vanlige. Den er en fortelling/realistisk type bok, som er første bok i serien til Liv Marit Weberg.

Jeg-personen er en asosial og innadvendt nitten år gammel jente som flytter til Oslo for å studere. Da hun kommer for sent første universitetsdag, dropper hun hele skolen. Etter det lever hun et lite spenningsfylt liv, med livet avhengig av lånekassen. Hun møter en gutt kalt Tore som er mye det motsatte av henne. Hun forelsker seg i han og de hvite rottene hans.

Boken starter tregt, men interessant. Språket er hverdagslig med mye banning og ord som "hehe" og "dessverre". Forfatterens triks er gjentagelser – kanskje for å understreke hvordan hovedkarakteren er som person. En jente uten variasjoner og ikke så alt for spennende tanker. Men en humor har hun, en mørk humor. Hun legger seg selv flat på bordet, og synes hun selv er grusom men skjønner ikke alltid helt hvorfor alt går galt hele tiden.

Boken er ikke lett å legge fra seg. ikke på grunn av spenningstopper, men fordi du lurer på hva i alle dager som skjer med denne jenten. Alt i boken er uventet og forvirrende, og du blir genuint nyskjerrig på hvordan det skal ende med den sinnsforvirrede jenten.

Jeg levde meg lett inn i hennes verden av pessimisme og kjedsomhet. Boken var litt sær, og ikke alt hang sammen med åpenbare kjennetegn, men når du var ferdig skjønte du mer hva som hadde foregått. Den minner meg ikke om noe annet jeg har lest, og jeg tror ikke mange forfattere for tiden ønsker å skrive sånn. Det er kanskje ikke såkalt "god" skriveteknikk men jeg fant den fengende og relevant.

Bokens styrke var at det var realistisk og ekte. Svakheten var vel kanskje at det var lett å bli provosert og sur av den irriterende jeg-personen. Jeg anbefaler den til 13åringer og oppover. Den kan være en rar opplevelse som kan få deg til å tenke! Gir den terningkast 5.


Vilde

Vilde

Skrevet av 15. desember 2014 av Vilde på Verket skole

Boka heter "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" og den er skrevet av Liv Marit Weberg.

Boka handler om en jente som flytter til Oslo for å gå på skole, noe som hun aldri starter med etter at hun kommer dit. Hun er en stille og veldig innadvendt jente, men likevel får hun seg en kjæreste som heter Tore. Han blir lei og etterhvert slutter hun å få penger fra lånekassa. Ting går ikke som de skal for henne.

Forfatteren har skrevet på en annerledes måte ved å bruke svart humor, ærlighet og realistiske hendelser som gjør at den skiller seg ut og gjør den ganske sær.

Jeg gir den terningskast 3 fordi jeg ikke er så glad i sære bøker og fordi den rett og slett var for rar. Jeg likte ikke hvordan kapitlene var delt opp,de var alt for korte og den var skrevet litt for rett frem. Det kan hende noen liker det, men det var ikke helt etter min smak.


Therese Bergum

Therese Bergum

Skrevet av 15. desember 2014 av Therese Bergum på Spydeberg ungdomsskole

Det er en ganske rar og morsom, men den er litt vanskelig å forstå siden den hopper fram og tilbake nesten hele tiden. Jeg har ikke vært noe glad i å lest bøker og denne boka har gjort sånn at jeg misliker det mer siden den er vanskelig å forstå.
Det handler om en jente som er rundt 20-29 år. I boken får vi ikke vite hva hun heter, men at det er en jeg person. Det handler om hvordan hun kan få seg jobb og penger. Det er litt romanse, men det er bare litt. Og hvordan hun har det i hverdagen.
Boken er e svart humor og nådeløs. Hovedpersonen prøver og leve livet som det er forventet av henne.
Forfatter: Liv Marit Weberg
Utgivelse: 26.Februar 2014

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Mari Singstad

Mari Singstad

Skrevet av 22. februar 2016 av Mari Singstad på Rothaugen skole

Boken heter "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" og er rett og slett genial.

Dette er ikke en tekst norsklæreren din ville satt pris på. Den mangler tydelige spenningstopper og alle de skriftlige virkemidlene. Men dette er en tekst utenom det vanlige. Den er en fortelling/realistisk type bok, som er første bok i serien til Liv Marit Weberg.

Jeg-personen er en asosial og innadvendt nitten år gammel jente som flytter til Oslo for å studere. Da hun kommer for sent første universitetsdag, dropper hun hele skolen. Etter det lever hun et lite spenningsfylt liv, med livet avhengig av lånekassen. Hun møter en gutt kalt Tore som er mye det motsatte av henne. Hun forelsker seg i han og de hvite rottene hans.

Boken starter tregt, men interessant. Språket er hverdagslig med mye banning og ord som "hehe" og "dessverre". Forfatterens triks er gjentagelser – kanskje for å understreke hvordan hovedkarakteren er som person. En jente uten variasjoner og ikke så alt for spennende tanker. Men en humor har hun, en mørk humor. Hun legger seg selv flat på bordet, og synes hun selv er grusom men skjønner ikke alltid helt hvorfor alt går galt hele tiden.

Boken er ikke lett å legge fra seg. ikke på grunn av spenningstopper, men fordi du lurer på hva i alle dager som skjer med denne jenten. Alt i boken er uventet og forvirrende, og du blir genuint nyskjerrig på hvordan det skal ende med den sinnsforvirrede jenten.

Jeg levde meg lett inn i hennes verden av pessimisme og kjedsomhet. Boken var litt sær, og ikke alt hang sammen med åpenbare kjennetegn, men når du var ferdig skjønte du mer hva som hadde foregått. Den minner meg ikke om noe annet jeg har lest, og jeg tror ikke mange forfattere for tiden ønsker å skrive sånn. Det er kanskje ikke såkalt "god" skriveteknikk men jeg fant den fengende og relevant.

Bokens styrke var at det var realistisk og ekte. Svakheten var vel kanskje at det var lett å bli provosert og sur av den irriterende jeg-personen. Jeg anbefaler den til 13åringer og oppover. Den kan være en rar opplevelse som kan få deg til å tenke! Gir den terningkast 5.

Til toppen