Hundetanker

Tyra T. Tronstad Aschehoug 2013 13 anmeldelser

For å få ro til å skrive en bok om hvorfor vi er så redd for ulv, tar faren til Vera med seg den 13 år gamle datteren og flytter ut av byen - og rett inn i et vepsebol. Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Ikke den beste?

Boken er da om Vera som akkurat har flyttet inn i landsbyen sammen med faren sin som skal skrive bok om ulver som lokalbefolkningen ikke liker, men som faren vil beskytte.

Denne skjønnlitterære boken har et veldig spennende tema, men forfatteren klarer ikke helt å gjøre temaet til sitt eget og de rare tingen som skjer blir bare litt for dumt. Jeg ville ha anbefalt denne boken til barn, nettopp fordi den er lettlest og går under katergorien «fantasi» og spenning for meg. Noe sikkert barn hadde likt, eller i alle fall 8-12 år. De gode sidene ved denne boken er at det har et veldig annerledes tema som gjør at den kan være til interesse for noen. Jeg likte heller ikke slutten, boken fikk en hel annen vending som forfatteren sikkert kunne ha brukt litt mer tid på.

Denne boken er kanskje ikke til for UPrisen når det kommer til ungdomsskolen, siden vi synes kanskje litt andre ting i boken kunne ha vært litt mer spennende i steden for hun kan høre andre dyr sine tanker. Det blir bare for dumt. Så jeg ville ikke anbefalt denne som årets beste ungdomsbok!


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Ikke en ungdomsbok!

Vera er 13 år da hun og faren flytter til en stillhetens plass, Rullestadjordet. Faren er forfatter og trenger et setd for å skrive bok som handler om ulv. Vera begynner å oppleve merkelige ting. En grønn stikkende lue som visstnok er til henne, dukker opp over alt. Vera klarer ikke å tro på hva som skjer når man tar den på. Hun begynner å pirke i hva som har skjedd den tiden før de flyttet hit. Heldigvis møter hun Gustav som hun kan fortelle til, og en en liksom bestefar i nabohuset.

Boken var ikke spesielt spennende. Men den er skrevet bra, skrevet på en sånn måte at både barn og ungdom kan skjønne det. Jeg synes det var vanskelig å lese den. Det var ting som skjedde -ja, men ikke nok til at jeg ble helt oppslukt til å lese hver eneste gang jeg hadde litt tid til overs. Den avslutter litt brått synes jeg, det ble litt sånn «wow er jeg ferdig med boken alt?».

Grunnet handlingene i boken så synes jeg denne hadde passet bedre som høytlesning til yngre. Her syns jeg forfatteren har bommet litt på hvem boken passer til.

Amanda, 13 år.


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Tankeleseren

Boken handler om en jente, Vera, som flytter sammen med faren til en liten bygd. Vera tror dette er et sted der ingenting skjer, og alt er helt vanlig, hele tiden. Men merkelige ting skjer. Vera får en lue av en ukjent. Denne luen gjør de merkeligste ting, den kommer og går som den vil, og den får Vera til å kunne lese tanker til hunder og ulver …

Jeg tror sjangeren til boken er noe midt imellom spenning og fantacy. Det er en fin bok å lese, for dem som er litt lettskremt. Når det gjelder spenningskurven, så startet jeg med et åpent sinn. Men i forhold til hvor kort boken var, ca. 200 sider, synes jeg det tok langt tid før handlingen begynte. Og så kom det aldri på noen topp av spenningskurven, det var fra null til midt på treet, hele tiden. Jeg synes denne boken var litt innholdsløs. Jeg liker best bøker som er mer utfordrende å lese, pluss at de har mer spennende innhold.

Jeg synes det å kunne skrive godt, er viktigere enn fortellingen i seg selv. Forfatteren har en original idé, med en fortelling om en lue som leser hundetanker, men jeg greide ikke leve meg ordentlig inn i boken på grunn av det fattige språket. Jeg foretrekker bøker med vanskelige ord, uvanlige metaforer og utrykk, og lange skildringer.

Det var god flyt i teksten, men denne boken passer for litt yngre barn/ungdommer, sånn mellom 8 og 12 år. Det er en god lettlestbok, for dem som må øve seg på å lese langt. Men for meg som er 15 år, falt denne boken ikke helt i smak.

Pernille Haug Danielsen


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Hundetanker

Det handler om Vera og faren som flytter til et helt gudsforlatt sted midt uti skogen der ingenting skjer. De får besøk av noen som hjelper dem med innflyttingen og lån av møbler, og faren synes det er veldig hyggelig. Men Vera syns det er noe spesielt med disse folkene.

De flyttet til dette stedet fordi faren trengte fred og ro når han skulle skrive en bok, siden han er en forfatter. Han skriver om ulver, og hvorfor folk er unødvendig redde for dem. Det passer veldig bra med tanke på at det er ulver i område de nettopp har flyttet til.

Jeg vil gi boka en 4, siden den var helt grei men den manglet litt spenning. Og den kunne bli litt kjedelig til stunder, spesielt starten.

FP


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Anmeldelse av «Hundetanker»

Vera flytter til Rullestadjordet. Når de kommer fram, finner de ut av at alle møblene deres har blitt borte under flyttinga, men at de får dem tilbake senere. Så de får låne noen møbler av Peter Høgda. I en av kommodene de låner ligger det en lue innpakket i litt papir. På papiret står det: til Vera, til når du måtte trenge det. Det er noe mystisk ved denne lua, men hva?

Vera møter naboen Brando. Han er superhyggelig, og eier gården ved siden av Vera og faren hennes. Brandos kone døde for ikke så lenge siden. Og det er noe mystisk ved kona til Brando, Margareta. Hun blir også god venn med Gustav.

Jeg syns boka starter bra. Du skjønner hvor Vera og faren er og hvor de er på veg. Men den blir kjedelig etter hvert. Slutten derimot var veldig bra. Den var både spennende, litt skummel og det var nesten så jeg ikke kunne legge fra meg boka.

Jeg vil gi boka en sterk 4, fordi boka var langtrukken i starten, men hentet seg veldig bra mot slutten. Noe annet som trakk den ned var at jeg gikk litt i surr med navna, for det var veldig mange naboer og veldig mang fru og herr og så videre.

Boka var veldig original. Jeg har aldri lest noe ligningene, det er positivt.

HDP

Vis flere anmeldelser

Til toppen