Hør her’a!

Gulraiz Sharif Cappelen Damm 2020 14 anmeldelser

Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Ola Gunnar Sletne Viken

Se her’a!

Skrevet av 11. desember 2020 av Ola Gunnar Sletne Viken på Hommelvik ungdomssskole

Jeg leste Hør Her’a! Av Gulraiz Sharif her er mine tanker

Hør Her’a er en bok som handler om Mohamoud på 15 år, han kommer fra en pakistansk familie. Onkelen hans Onkel Ji kommer på besøk i sommerferien og Mohamoud får i oppdrag å vise han rundt i Oslo, i stedet for å være med bestevennen sin Arif.

Denne boken brydde jeg meg ikke noe om, den er altfor lett å legge fra seg og ikke tenke mer på den. Boka bruker språket «Kebab-Norsk» og det kan være vanskelig å forstå hvis du ikke vet noen av ordene før, og forbered deg på tungt bruk av «Brur», «Schpaa», og Siv Jensen. Boka går veldig tregt og den kan være dryg å lese fordi det skjer ikke noe spesielt spennende på starten av boken og det blir ikke helt bedre etter hvert heller. Men boka er ikke bare dårlig, den har flott humor, men også seriøse tema som fattigdom, å være annerledes og å ville forandre kjønn.

Jeg ville ikke ha anbefalt denne videre, med mindre noen spør meg om hvordan boken var selv. Du må virkelig ha en evne til å sette deg skikkelig inn i en bok for å lese denne. Terningkast: 3


Tobias Rimestad

Ei vanskelig bok å lese

Skrevet av 9. desember 2020 av Tobias Rimestad på Tryggheim skole

Jeg har lest boka «Hør her`a!» av Gulraiz Sharif. Den synes jeg det var vanskelig å skjønne hva som faktisk skjedde.
Mahmoud er 15 år og bur med familien i Norge. I sommer får de besøk fra onkel ji fra Pakistan. Mahmoud må bruke sommeren på å vise han rundt i Oslo i stedet for å være med kompisen Arif.
Jeg synes at boka er vanskelig å følge fordi det ikke står på vanlig nynorsk eller bokmål. Det står utrykk og andre ord som de seier i utlendingsmiljø i Oslo. Jeg synes det er en kul måte å skrive bok på, men det blir for mye for meg som ikke forstår alt som står. Bok har morsomme episode, men boka grep meg aldri slik at jeg ville lese mer. Jeg følte at i hvert kapitel så var det noe nyt som kom opp.
Jeg syns denne boka passer til folk på min alder som har hørt slikt språk før. Det gjør det sikkert litt lettere å følge med på kva boka handler om.
Jeg gir terningkast 2.


Magnus Pettersen Ollestad

Kombinasjonen av annerledeshet og forskjeller, gjør boka unik.

Skrevet av 6. desember 2020 av Magnus Pettersen Ollestad på Vollebekk skole

Hør her ’a! er en roman. Man følger handlingen gjennom 15 år gamle Mahmoud, eldstemann i en streng, pakistansk familie. En dag kommer Onkel Ji på besøk. Sommeren blir ikke helt som han hadde forestilt seg.

Boka ble skrevet på kebabnorsk. Det innebærer et par ting. Det kan være mer slitsomt å lese boken, fordi SVO-regelen ikke blir fulgt. For mange kan det føles unaturlig å måtte lese på en annen måte, med ulike bøyninger av verb. Tegnsettingen er ikke presis, og det blir i stor grad brukt langt mer komma enn punktum, noe som gjør at setningene blir veldig lange, som sånn denne, hvis du skjønner? Uavhengig av dette syntes jeg boken var ganske lettlest, med få vanskelige ord. De blir også indirekte forklart under teksten, så flere henger med. Det blir brukt noen muslimske fraser, som «InshAllah», og en multietnolektisk frase som «kæbe». Det ble nevnt tidligere i anmeldelsen, men det er mye språklige bilder og skildringer i teksten. Språkbruken passer godt til temaet boken har, og måten den ble skrevet på gjør den bare mer interessant.

Denne boken har ett par likheter med «Alle utlendinger har lukka gardiner» og «Tante Ulrikkes vei». Begge foregår blant annet på Oslos østkant. De ble også skrevet på lik måte, med slang, banneord og kebabnorsk. Man kan sånn sett si at den er med på en trend med å skrive bøker om utlendinger i Norge.

Handlingen er noe sannsynlig. Dette er en skjønnlitterær roman, som skildrer Oslo sin østkant og en pakistansk familie. Vendepunktet kan skje med alle, uavhengig av nasjonalitet, religion og kjønn. Det er egentlig irrelevant hva slags familie som går gjennom dette.

Boken har en fengende begynnelse. Man får en umiddelbar interesse i å fortsette å lese. Det føles som om boka blir limt til hendene dine, og at det forsvinner når siste side er ferdiglest. Det starter veldig beskrivende, og diskuterer hvorfor nordmenn har lyst til å tilbringe flere uker på utedo på sommeren, når de har vanlig hjemme. I tillegg blir det nevnt at de har så mange ulike hytter, en til hver anledning. Boka var også troverdig og gripende. Man føler noe når man leser den, det blir personlig. Det er mest indre spenning, om man skal fortelle noe eller bare holde det skjult. Mange har hemmeligheter som de ikke forteller før de forsvinner. Man klarer å leve seg inn i boken. Vendepunktet i boken er veldig sjokkerende. Hele boken blir bygget opp mot det, selv om man ikke merker det med mindre man nærleser og analyserer. Dette gjør de færreste. Boka slutter på en fin måte. Det er håpefullt, og man føler seg mettet av slutten. Majoriteten kan si seg fornøyde med hvordan den endte.

Hør her’a! handler om annerledeshet og forskjeller. Jeg tror Gulraiz Sharif valgte å skrive denne boken av flere grunner, men han nevner en av dem på baksiden. Han vil også fortelle hvordan det er å være en utlending i Norge, og overføre det til et mer gjenskjennelig format. Han ville også vise fascinasjonen han har for folk med en tøff, indre kamp. Han vil få mer åpenhet blant folk. Boka gir meg definitivt noe å tenke på, med tanke på tvisten, eller vendepunktet. Man reflekterer litt inni seg om temaet – hva kan man gjøre for å gi mer åpenhet, for å gi mer aksept? Styrken i boken mener jeg er kombinasjonen av annerledeshet og forskjeller. Boken blir unik, og noe man ikke har sett maken til. Den er også fengende, og passer bra til sjangeren. Dette er elementer som er sentrale dersom man skal lage en god bok for ungdommer. Hvis det er en ting som irriterte litt i boken, må det være oppbygningen. Det tok litt for lang tid for boken å komme i gang, noe som kanskje kan miste noen lesere.

Jeg vil sterkt anbefale ungdommer å lese denne boken, og mener dette burde være en kandidat til å vinne U-prisen 2020
Terningkast: 5 (fem)


Hannah Hummelvoll

Hør på min anmeldelse'a

Skrevet av 3. desember 2020 av Hannah Hummelvoll på Grim skole, 8. klasse

“Hør her’a” er en bok som handler om 15 år gamle Mahmoud, som bor i en pakistansk familie i en blokk i Oslo. Onkelen hans kommer på besøk i sommerferien, og Mahmoud legger merke til at Ali, den 10 år gamle broren hans, har begynt å oppføre seg annerledes. Han liker barbie og sminke, og tar på seg morens smykker. I pakistansk kultur er det sett veldig ned på å være en del av lhbt+ samfunnet, så for Ali er dette ekstra vanskelig.

Boken tar opp flere viktige temaer som å skifte kjønn, kulturelle forskjeller, og fattigdom. Broren til Mahmoud vil skifte kjønn, men dette er veldig komplisert når han er pakistansk og han har en konservativ familie. Kulturen er ofte også forbundet med ære, og det er tungt å eventuelt bringe skam på familien. I boken snakker de om hvordan det er å leve med lite penger i Norge. Fattigdom blant barn er utbredt i bydelen, dette viser forfatteren gjennom enkelte skildringer og dialoger.

Språket i boken en blanding av “kebabnorsk” og bokmål, noe som gjorde det litt komplisert å lese flytende. Multietnolektisk stil er i vinden om dagen, for eksempel i Tante Ulrikkes vei. Forfatterne løfter frem en viktig gruppe, som vi til nå har hørt lite fra i litteraturen. Det er positivt.

Jeg synes at boken er litt for lett å legge fra seg. Tempoet i boken er ganske lavt, og handlingen er ganske forutsigbar. Temaene jeg nevnte burde vært skrevet grundigere om. Gått i dybden. Innimellom er det tatt med humor og komiske replikker, som da onkel Ji ga en vannkanne til Mahmouds mor, som alle skulle bruke til å skylle rumpa med.

Det virker som om kjernen i boken er at Ali er transseksuell, men jeg følte ikke at forfatteren formidlet dette temaet bra nok. Boken er etter min mening ganske slapp.

Jeg ville anbefalt denne boken til de som er interesserte i kultur og mangfold, for å få en opplevelse av andres hverdag i Norge. Den er også ganske morsom, og passer til deg som synes humor er gøy, for eksempel som karakteren Ola Halvorsen til Herman Flesvig.


Dag Ove H.Høyland

Hør her'a

Skrevet av 11. november 2020 av Dag Ove H.Høyland på Tryggheim skole

Jeg har nettop lest (Hør Her’a) av Gulraiz Sharif.
Denne boka handler om en gut som heter Mahmoud og han bur i en blokk, og der har han en venn som han er mye med, men til sommeren kommer onkelen hans fra Pakistan, og Mahmoud skal vise han rundt i Oslo. Men nå begynner folk å se at broren oppfører seg rart.
Jeg synes boka var vanskelig og lese fordi det var mye sleng ord, den var også veldig rotete skrevet, og den fant ikke min interesse. Det jeg likte med denne boka var at den var morsom, og litt underholdende.
Men alt i alt så anbefaler ikke jeg denne boka, fordi det er et vanskelig språk i den, så det tar en stund for og komme igjennom. Anbefaler ikke boka til di som leser. Denne boka synes jeg ikke bør nomineres, men den var litt grei. Den får terningkast 3.

Vis flere anmeldelser

Til toppen