Hør her’a!

Gulraiz Sharif Cappelen Damm 2020 17 anmeldelser

Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Magnus Pettersen Ollestad

Kombinasjonen av annerledeshet og forskjeller, gjør boka unik.

Skrevet av 6. desember 2020 av Magnus Pettersen Ollestad på Vollebekk skole

Hør her ’a! er en roman. Man følger handlingen gjennom 15 år gamle Mahmoud, eldstemann i en streng, pakistansk familie. En dag kommer Onkel Ji på besøk. Sommeren blir ikke helt som han hadde forestilt seg.

Boka ble skrevet på kebabnorsk. Det innebærer et par ting. Det kan være mer slitsomt å lese boken, fordi SVO-regelen ikke blir fulgt. For mange kan det føles unaturlig å måtte lese på en annen måte, med ulike bøyninger av verb. Tegnsettingen er ikke presis, og det blir i stor grad brukt langt mer komma enn punktum, noe som gjør at setningene blir veldig lange, som sånn denne, hvis du skjønner? Uavhengig av dette syntes jeg boken var ganske lettlest, med få vanskelige ord. De blir også indirekte forklart under teksten, så flere henger med. Det blir brukt noen muslimske fraser, som «InshAllah», og en multietnolektisk frase som «kæbe». Det ble nevnt tidligere i anmeldelsen, men det er mye språklige bilder og skildringer i teksten. Språkbruken passer godt til temaet boken har, og måten den ble skrevet på gjør den bare mer interessant.

Denne boken har ett par likheter med «Alle utlendinger har lukka gardiner» og «Tante Ulrikkes vei». Begge foregår blant annet på Oslos østkant. De ble også skrevet på lik måte, med slang, banneord og kebabnorsk. Man kan sånn sett si at den er med på en trend med å skrive bøker om utlendinger i Norge.

Handlingen er noe sannsynlig. Dette er en skjønnlitterær roman, som skildrer Oslo sin østkant og en pakistansk familie. Vendepunktet kan skje med alle, uavhengig av nasjonalitet, religion og kjønn. Det er egentlig irrelevant hva slags familie som går gjennom dette.

Boken har en fengende begynnelse. Man får en umiddelbar interesse i å fortsette å lese. Det føles som om boka blir limt til hendene dine, og at det forsvinner når siste side er ferdiglest. Det starter veldig beskrivende, og diskuterer hvorfor nordmenn har lyst til å tilbringe flere uker på utedo på sommeren, når de har vanlig hjemme. I tillegg blir det nevnt at de har så mange ulike hytter, en til hver anledning. Boka var også troverdig og gripende. Man føler noe når man leser den, det blir personlig. Det er mest indre spenning, om man skal fortelle noe eller bare holde det skjult. Mange har hemmeligheter som de ikke forteller før de forsvinner. Man klarer å leve seg inn i boken. Vendepunktet i boken er veldig sjokkerende. Hele boken blir bygget opp mot det, selv om man ikke merker det med mindre man nærleser og analyserer. Dette gjør de færreste. Boka slutter på en fin måte. Det er håpefullt, og man føler seg mettet av slutten. Majoriteten kan si seg fornøyde med hvordan den endte.

Hør her’a! handler om annerledeshet og forskjeller. Jeg tror Gulraiz Sharif valgte å skrive denne boken av flere grunner, men han nevner en av dem på baksiden. Han vil også fortelle hvordan det er å være en utlending i Norge, og overføre det til et mer gjenskjennelig format. Han ville også vise fascinasjonen han har for folk med en tøff, indre kamp. Han vil få mer åpenhet blant folk. Boka gir meg definitivt noe å tenke på, med tanke på tvisten, eller vendepunktet. Man reflekterer litt inni seg om temaet – hva kan man gjøre for å gi mer åpenhet, for å gi mer aksept? Styrken i boken mener jeg er kombinasjonen av annerledeshet og forskjeller. Boken blir unik, og noe man ikke har sett maken til. Den er også fengende, og passer bra til sjangeren. Dette er elementer som er sentrale dersom man skal lage en god bok for ungdommer. Hvis det er en ting som irriterte litt i boken, må det være oppbygningen. Det tok litt for lang tid for boken å komme i gang, noe som kanskje kan miste noen lesere.

Jeg vil sterkt anbefale ungdommer å lese denne boken, og mener dette burde være en kandidat til å vinne U-prisen 2020
Terningkast: 5 (fem)


Hannah Hummelvoll

Hør på min anmeldelse'a

Skrevet av 3. desember 2020 av Hannah Hummelvoll på Grim skole, 8. klasse

“Hør her’a” er en bok som handler om 15 år gamle Mahmoud, som bor i en pakistansk familie i en blokk i Oslo. Onkelen hans kommer på besøk i sommerferien, og Mahmoud legger merke til at Ali, den 10 år gamle broren hans, har begynt å oppføre seg annerledes. Han liker barbie og sminke, og tar på seg morens smykker. I pakistansk kultur er det sett veldig ned på å være en del av lhbt+ samfunnet, så for Ali er dette ekstra vanskelig.

Boken tar opp flere viktige temaer som å skifte kjønn, kulturelle forskjeller, og fattigdom. Broren til Mahmoud vil skifte kjønn, men dette er veldig komplisert når han er pakistansk og han har en konservativ familie. Kulturen er ofte også forbundet med ære, og det er tungt å eventuelt bringe skam på familien. I boken snakker de om hvordan det er å leve med lite penger i Norge. Fattigdom blant barn er utbredt i bydelen, dette viser forfatteren gjennom enkelte skildringer og dialoger.

Språket i boken en blanding av “kebabnorsk” og bokmål, noe som gjorde det litt komplisert å lese flytende. Multietnolektisk stil er i vinden om dagen, for eksempel i Tante Ulrikkes vei. Forfatterne løfter frem en viktig gruppe, som vi til nå har hørt lite fra i litteraturen. Det er positivt.

Jeg synes at boken er litt for lett å legge fra seg. Tempoet i boken er ganske lavt, og handlingen er ganske forutsigbar. Temaene jeg nevnte burde vært skrevet grundigere om. Gått i dybden. Innimellom er det tatt med humor og komiske replikker, som da onkel Ji ga en vannkanne til Mahmouds mor, som alle skulle bruke til å skylle rumpa med.

Det virker som om kjernen i boken er at Ali er transseksuell, men jeg følte ikke at forfatteren formidlet dette temaet bra nok. Boken er etter min mening ganske slapp.

Jeg ville anbefalt denne boken til de som er interesserte i kultur og mangfold, for å få en opplevelse av andres hverdag i Norge. Den er også ganske morsom, og passer til deg som synes humor er gøy, for eksempel som karakteren Ola Halvorsen til Herman Flesvig.


Dag Ove H.Høyland

Hør her'a

Skrevet av 11. november 2020 av Dag Ove H.Høyland på Tryggheim skole

Jeg har nettop lest (Hør Her’a) av Gulraiz Sharif.
Denne boka handler om en gut som heter Mahmoud og han bur i en blokk, og der har han en venn som han er mye med, men til sommeren kommer onkelen hans fra Pakistan, og Mahmoud skal vise han rundt i Oslo. Men nå begynner folk å se at broren oppfører seg rart.
Jeg synes boka var vanskelig og lese fordi det var mye sleng ord, den var også veldig rotete skrevet, og den fant ikke min interesse. Det jeg likte med denne boka var at den var morsom, og litt underholdende.
Men alt i alt så anbefaler ikke jeg denne boka, fordi det er et vanskelig språk i den, så det tar en stund for og komme igjennom. Anbefaler ikke boka til di som leser. Denne boka synes jeg ikke bør nomineres, men den var litt grei. Den får terningkast 3.


David

Norge sett i et annet perspektiv

Skrevet av 11. november 2020 av David på Tryggheim skole

I boka «HØR HER’A» får vi vite hvite hvordan en pakistansk familie oppfatter å leve i Norge. Dette er ei morsom bok, proppfull av morsomme historier og «kebab norsk.» For boka er nemlig skreven kebab norsk».

Boka «HØR HER’A» handler om en pakistansk familie som lever i Oslo. Den eldste broren i huset heter Mahmood, og det er han som er hovedpersonen. Mahmood er 15år og er storebroren til Ali som er 10år. De lever i ei stor blokk midt i Oslo, hvor de er stert prega av kebab norsk. Broren Ali begynner å forandre seg, han begynner å leke med Barbie, og ta på seg moras smykker. Dette syns Mahmood er rart. Familien får en dag besøk av onkelen sin fra Pakistan. Onkelen har så lyst til å bli igjen i Norge. Han har nemlig blitt besatt av noe her, les boka for å finne ut av hva.

Jeg syns denne boka burde bli anbefalt til flere, du får et lite innblikk i hvordan en pakistansk familie oppfatter å bo i Norge. Du møter på mange humoristiske hendelser, og kanskje du lærer noe nytt. Boka er for de som har lyst på ei bok som de kan le litt av, men samtidig lære litt.

Hver side er stappa med komediehendelser, som kanskje vi nordmenn ikke møter på, i hverdagen vår. Som for eksempel at moren i huset har 20 sandalpar liggende rundt i huset, en til hver anledning. I tilfelle noen av barna ikke hører etter på henne, kan ho hun slå til.

Jeg velger å gi denne boka terningkast 5, boka var kort og morsom på rund 160 sider. Det var også ei lettlest bok som kan passe for alle.


Olav Møller Hansen

Verste boka jeg har lest

Skrevet av 4. november 2020 av Olav Møller Hansen på Hommelvik ungdomssskole

«Hør her’a» er en roman basert på virkeligheten. Boka er 174 sider med mye tekst på hver side og den ingen bilder. Hør her’a er skrevet av Gulraiz Sharif. Handlingen i boka foregår i tenåra til Mahmoud som er hovedkarakteren i boka. Mahmoud ser for seg en «chill» sommerferie sammen med bestevennen «enøyde» Arif og lange dager på benken utenfor blokka, men disse planene blir kjapt satt en stopper for når Mahmod får i oppdrag å vise onkelen sin Ji rundt i Oslo. Ji synes Oslo er en spennende by og det skal bli lange dager for Mahmoud.

Min mening på boka er at den er uryddig, slapp og ganske halvveis, men boka har noen gode tendenser. Det kommer av og til opp noen artige episoder som skjer og som blir løst på en artig måte. Men det aller største problemet er at ting henger ikke sammen, plutselig handler det om barndommen til Ji og at han er redd for giftige pakistanske slanger og plutselig så handler det om at Mahmoud går rundt en innsjø for å flykte fra alt presset fra familien. Så alt i alt vill jeg si at hør her’a er en dårlig bok som ikke har noe bra sammenheng med noen gode tendenser.

Terningkast: 1

Vis flere anmeldelser

Til toppen