Høgspenning livsfare

Helene Guåker Samlaget 2020 3 anmeldelser

Om å bu på hybel medan mor er sjuk. Lea går i andre klasse på vidaregåande. Ho bur på hybel og har ingen venner. Og heime på garden ligg mamma i senga. Uansett kva Lea gjer eller seier, står ikkje Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Vilje

Alter ego

Skrevet av 30. november 2020 av Vilje på Hagebyen Ungdomsskole

Tittel: Høgspenning Livsfare

Forfatter: Helene Guåker

Forlag: Det Norske Samlaget

Sjanger: Roman

Utgivelsesår: 2020

Boka handler om ei jente som heter Lea, Lea kommer fra en gård. Lea måtte flytte til byen for å gå på videregående, og der måtte hun bo på hybel. Lea følte ikke at hun passet inn på videregående, selv om de hun gikk i klasse med virket hyggelige, så følte hun seg ikke inkludert. Derfor lagde Lea sitt alter ego, Vilde. Hun begynte å lyve om seg selv, men dette begynner å bli et problem litt senere i boka, når “Vilde” får seg en kjæreste og venner, de er fine folk. Lea sliter med å slippe dem inn. Hun kan jo ikke innrømme at hun har løyet om hele identiteten sin. Vennene visste ikke at hun hadde bodd på en gård, eller at moren hennes lå sengeliggende i flere uker, og opptil flere måneder i strekk.

Min opplevelse av boka er at den startet veldig treigt og det tok lang tid før jeg kom inn i handlinga. Jeg syns det var vanskelig å motivere meg til å komme meg igjennom boka. Syns det var et lite minus at den var nynorsk. Denne er nok en passende bok for noen som liker å lese nynorsk, og som kjenner seg litt igjen i at man ikke vet helt hvem man er eller vil være. Det er ei kreativ bok ettersom at jeg ikke har lest likens, men den er altfor treg.

Boka er jo litt realistisk, men jeg nekter å tro at det er noe som skjer ofte.

Det var lange og døde setninger som gjorde det vanskelig å komme seg igjennom boka, språkbruken passer veldig godt til boka og karakterene.

Jeg tror kanskje at forfatteren har kjent seg litt igjen i det hun selv forteller, eller at hun kjenner noen som har gått igjennom noe likens. Jeg tror at forfatteren skrev boka for at det skal være lett for ungdom å kjenne seg igjen i deler av den, og at det liksom skal være en sånn “du er ikke alene” bok.

Jeg likte ikke å lese den og tror det ville passet bedre for noen som var litt eldre enn meg å lese den, jeg syns at andre bør lese boka for selv om den ikke passet for meg så kan det være akkurat midt i blinken for dem.

Jeg gir boka terningkast 4, fordi boka var treg og gjentok seg selv mye i starten. Innledninga kunne vært mye kortere og likevel fått med like mye informasjon. Selve historien i boka trekker opp fordi det er kreativt. Det er ei sterk bok, hvis man kommer i modus til å lese boka.


Victor

EN TRIST HISTORIE

Skrevet av 23. november 2020 av Victor på Hommelvik ungdomssskole

Høgspenning livsfare er en ungdomsroman. Boken handler om Lea som nettopp har startet på videregående, når hun besøker foreldrene for første gang etter at hun hadde flyttet hjemmefra finner hun ut at moren hennes er syk.
Jeg synes at boken startet litt treigt, det tok litt tid å leve seg inn i den å forstå hvordan karakterene følte seg. Når jeg startet å lese boka kjedet jeg meg veldig og prøvde å bli ferdig så fort som mulig, men etter hvert ble boken veldig spennende og jeg kunne ikke slutte å lese. Boken sluttet veldig brått og uforventet. Jeg synes at handlingen var veldig bra fordi den viste litt hvordan folk virkelig følte seg inni selv om de kanskje later som alt er bra.
Beskrivelsene i boken førte til at det var enklere å leve seg inn i handlingen og gjorde boken veldig troverdig. Det boken handlet om kunne veldig enkelt ha skjedd i virkeligheten.
Det var litt utfordrende for meg i begynnelsen fordi boka var på nynorsk, men etter at jeg hadde lest meg litt inn i den var det ikke vanskelig lenger selv om det fortsatt var noen utrykk jeg ikke helt forsto.
Boka kan hjelpe ungdommer med psykiske problemer og kanskje vise dem at de ikke er de eneste som føler sånn.
Jeg anbefaler denne boka fordi jeg synes den var veldig bra og ga meg noe å tenke på som alle burde tenke over. På grunn av det samme synes jeg også at den burde nomineres til uprisen.


Lukas

Når alt var nytt og bra!

Skrevet av 17. november 2020 av Lukas på Hommelvik ungdomssskole

Jeg har nå lest boken «høgspenning livsfare». Høgspenning livsfare er en roman, på nynorsk. Den handler om ei jente som heter Lea. Hun har nettop flyttet på hybel og begynt på videregående. Men når hun finner ut at moren er syk og oppfører seg rart snus hele verdenen hennes seg opp ned. Hun bestemmer seg for å bli en ny person som hun kaller Vilde. Vilde er sterk, ikke redd og selvsikker. Boken består av mye følelser som spenning, kjærlighet og sorg.

Om boken:
På starten av boken ble vi godt kjent med hovedpersonen. Vi fikk også vite mye om skolen hennes, hvor hun bor, hvor hun bodde, mammaen og pappaen hennes. Starten går ganske sakte før vi får vite handlingen i boken. På denne tiden blir vi godt kjent med hvordan Lea har det, både på skolen, hybelen og hjemme. Spenningskurven i boken er ganske rolig, men mot slutten går den veldig høyt før den synker til bunns. Slutten på boken er veldig uventet og kan gi noen en klump i magen. Slutten er ganske dramatisk, men samtidig er den litt koselig. Når jeg leste boken synes jeg det var ganske vanskelig å ikke legge den fra meg. Det kan ha noe med at denne type bok ikke passer meg så veldig, men da jeg kom mot slutten ble det litt annerledes. På slutten begynte det å bli spennende og litt trist. Da ble plutselig det å legge fra seg boken ikke et alternativ.

Får min del var det mye i boken det var lett å leve seg inn i. Den er skrevet veldig realistisk, troverdig og spiller mye på følelser. Disse følelsene som dukket opp gjorde slik at jeg kunne kjenne meg igjen i handlingen, selv om den spesifikke tingen ikke har hendt meg. Det som gjorde at jeg kunne leve meg inn i boken var nokk følelsene som kom i handlingen. Et eksempel på dette er når Lea bestemmer seg for at hun ikke er god nokk. Det gjør at hun tar en avgjørelse og endrer seg selv til ei hun mener er mye tøffere, sterkere og sosial. Hun heter Vilde. Når jeg leste dette i boken kunne jeg relatere og jeg så for meg Lea før hun ble til Vilde, farget håret og tok hull i nesen. De følelsene som strømmer da kunne jeg relatere med den perioden i livet mitt jeg bestemte meg for en forandring. Jeg vil si at selv om boken var ganske tam en god stund, vant den meg tilbake mot slutten. Boken henger godt sammen og den rolige starten må kanskje til for å bygge opp spenningen før slutten. Språket i boken er som det skal være, og det at den står på nynorsk er bere positivt.

Kan den leses?
Jeg har aldri lest en lignende bok. Jeg tror det er flere ting i boken du kan kjenne igjen i andre bøker, men denne type bok er ganske ny for meg og jeg har ikke lest noe lignende før. Jeg tror ikke denne boken er bygd opp av en trend, men den inneholder mye kjærlighet og det gjør sikkert mange lesere interessert. Jeg synes boken var lett og lese. Det er fordi den er skrevet veldig ungdommelig. De fleste setningene i boken er ikke så lange. Det synes jeg er ganske bra fordi da blir det mer pauser og lettere å lese. Siden boken er ungdommelig er det ikke uvanlig med litt banning. Boken har en god del replikker, men mesteparten av den er skildringer av handlingen. Jeg synes språkbruken i boken passer veldig bra til handlingen, fordi den består av mye sterke ord som beskriver noe spesifikt.

Oppsummering:
Denne boken handler om at moren til Lea blir syk. Lea endrer seg og hverdagen hennes ble plutselig helt annerledes. Vi følger Lea hele boken, både i oppturer og nedturer. Jeg tror forfatteren kanskje har opplevd noe av det som skjer i boken. Grunnen til at jeg tror det er fordi mange av handlingene i boken er gjenkjennelige. Boken handler om Lea i en tøff hverdag, og om forfatteren har opplevd noe lignende er det kanskje lettere og skrive om det. Boken er veldig ungdommelig og mye av handlingene i boken kunne ha skjedd med hvem som helst. Boken handler om en ungdom som opplever disse tingene, derfor er det nok unge mennesker den er mest interresant for. Jeg tror moralen med boken er at alle ikke har det like bra selv om det kan se sånn ut.
Jeg synes det beste med boken var den spennende, triste og kjærlige slutten. Jeg likte slutten best fordi det strømmer følelser rundt i kroppen min mens jeg leste. Det var nesten som om jeg plutselig var der i boken. Det jeg synes var svakheten i boken er at starten går veldig sakte og det frister ikke å lese videre. Selv om boken starter ganske sakte så anbefaler jeg boken sterkt. Den er veldig interresant og når du kommer deg lenger ut i boken strømmer det av følelser. Den er godt skrevet og passer veldig fint for ungdom. Vis jeg skulle ha valgt hadde nok ikke denne boken vunnet Urprisen. Det har med at jeg foretrekker en litt høyere spenningskurve gjennom hele boken.

Til toppen