Et midtsommernatts-mareritt (Den gylne parykken 2)

Jan Chr. Næss Gyldendal 2020 7 anmeldelser

London, 1654: Jonah Hemp står på scenen i et vertshus og lover en spektakulær forestilling. Tilskuerne blir overveldet av det de får se: slaver i afrikansk stammedans, det utstoppede liket av en sjørøver og groteske zombier. Men blant publikum er Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Grete Gebhardt Olsen

Rasisme i 1600-tallets London

Skrevet av 24. november 2020 av Grete Gebhardt Olsen på Breilia skole

Tittel: Et midtsommernatsmareritt
Forfatter: Jan Christian Næss
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 327
Målgruppe: Ungdom

«Et midtsommernattsmareritt» er skrevet av Jan Christian Næss, og er en oppfølger til boken «Det tapte paradis». Boken er en blanding av realistiske og urealistiske ting. Noen handlinger har opphav fra virkeligheten, i tillegg har forfatteren blandet disse med eventyr og fantasi. Jeg oppfattet at den hadde flere sjangere, det var både romantikk, humor, fantasi og litt krim. Boka hadde tema om afroamerikanere, rasisme og makt. Jeg tenker at boken passer for aldersgruppe 12+.

Boken handler om to unge voksne, Medeia og Jonah. Jonah er sønn av plantasjeeiere som eide slaver, Medeia var en av slavene. Når Jonahs foreldre «dør» starter han et omreisende teater og tar Medeia med seg. Historien skjer i London på 1600-tallet der det er mye forskjellsbehandling. I handlinga møter vi på levende døde, snakkende båter og slavehandlere som har onde planer for de mørkhudede som jobber på teateret.

Boka hadde en forvirrende start, så det var litt vanskelig å komme i gang. Jeg likte at det var en blanding av realistiske og urealistiske ting. Jeg syns personlig at det var vanskelig å leve seg inn i boka og det var lett å legge den fra seg. Jeg syns ikke bokomslaget var særlig tiltrekkende, og valgte den ikke på grunn av forsiden, men på grunn av det spennende sammendraget på baksiden. Det var passelig mye banning, ikke for mye eller for lite. Boken var vanskelig å forstå fordi den hoppet mye frem og tilbake mellom karakterene og handlinga. Noen av setningene var tunge å lese fordi de ikke hang sammen med setningene som kom før.

Boka ble ikke en favoritt for meg, fordi den var vanskelig og slitsom å lese. Historien var allikevel unik og ikke som noen andre bøker jeg har lest. Jeg tror at dette er boken for de som liker realistiske fantasi bøker.

Jeg gir den terningkast 2 og syns ikke den er god nok til å bli nominert til Uprisen.


Elias Petersen

Bokanmeldelse om Et midtsommernattsmareritt

Skrevet av 19. november 2020 av Elias Petersen på Hommelvik ungdomssskole

Bokanmeldelse av boka Et midtsommernattsmareritt I serien Den Gylne Parykk.

Den Gylne Parykk er en fantasibokserie som inneholder disse temaene, slavehandel og den gylne parykken.
Denne bokanmeldelsen omhandler bind 2 I serien med tittelen `Et midtsommernattsmareritt’.
Handlingen i boka er lagt til 1600 tallet. Hovedpersonen Jonah Hemp har forestillinger i et vertshus. Han har to døde foreldre og en kjæreste.

Denne bokanmeldelsen er skrevet etter at første halvdelen av boka er lest.
Som utgangspunkt for bokanmeldelsen er heller ikke første bind av bokserien lest.

Historien skrider fram veldig langsomt og fortellingen er noen ganger litt forvirrende. Det er veldig lite handling i boka. Det er også en veldig spesiell språkbruk i boka. Det er en miks med nynorsk, bokmål og gamle ord som tok litt tid å bli vant med.

Boka er troverdig innenfor sjangeren og fortellingen. Inkludert i historien er også trollmenn og hekser. Dette, i kombinasjon med at handlingen er fra 1600-tallet, gir fortellingen en bisarr karakter som fungerer bra.

Det er veldig mye bruk av skjellsord som passet med handlingen i boka. Det var litt for mye detaljer i beskrivelsene som gjorde boka litt krevende å lese.

Hvis du foretrekker fantasisjangeren, så er kanskje denne boka noe for deg. Likevel, denne boka burde ikke bli nominert for uprisen. Det er veldig lite handling I boka. Beskrivelsene av karakterene og miljøene er alt for omfattende og gjør boka litt ensformig. Boka `Et midtsommernattsmareritt’ er del 2 av bokserien Den Gylne Parykken, og de som starter med å lese denne boka uten å ha lest bind 1 kommer til å bli veldig forvirret over karakterer som dukker opp I fortellingen uten introduksjon.
Det anbefales at en leser bind 1 I serien før en tar fatt på bind 2.


Isak Samdtrø Fossmo

Bok rapport om boken: Den Gyldne Parykken

Skrevet av 19. november 2020 av Isak Samdtrø Fossmo på Hommelvik ungdomssskole

Boken:
Den Gyldne Parykken handler om en mann som vil kjøpe et hus/rom for noen netter. Det forårsaker en krangel mellom to menn angående prisen for rommet. Boken handler om London på 1600- tallet. Boka er en del av en bokserie.

Opplevelsen av boka:
Jeg synes at boken ikke ga mening i det hele tatt. Den starter liksom rett inn og bytter tema så kjapt at du ikke rekker å få med deg hva som har skjedd. I en setning så handler det om en ting og i neste setning har den byttet tema helt. Den var veldig slitsom å lese i strekk. Det var enkelt å legge den fra seg og jeg gledet meg til lese timene var ferdig. Boken var ikke noe for meg.

Originalitet:
Boken ligner ikke på noen bøker jeg har lest før, grunnen for det kan være at jeg ikke leser så mange bøker. Men hadde definitivt ikke ville lest denne boken igjen. Boken følger ingen trend som jeg vet om. Nei, boka får meg ikke til å se på vanlige hendelser med nye øyne.

Troverdighet:
Ja, jeg vil si at boken er ganske realistisk fordi den har handling på 1600- tallet, og da var det veldig mye rasisme. Boken er veldig rasistisk fordi de svarte blir sett ned på. De telles som skitten og en gang i boken blir en stakkars jente kalt niggerhore. Boken er ikke magisk, den handler heller om ordentlige våpen som fantes for 400 år siden (sverd, kniver osv.).

Språket:
Boken var ganske vanskelig og lese fordi språket var veldig voksent, de sier eller dem, isteden for han eller hun. Setningene gir på en måte ingen mening? Det er ikke så mye banning, men veldig mye dialekt skifte og vanskelige ord. Jeg vil si at boken var generelt gledesløs.

Oppsummering:
Personlig så likte jeg ikke boken, den var veldig trasig og enkel å legge fra seg. Jeg har kanskje lest sånn 7-8 bøker i mitt liv og denne var den mest slitsomme. Boka passer heller til folk av litt alder, enn oss i 14- års alderen. Som sagt, språket i boken var veldig meningsløst og vanskelig og lese seg gjennom. Jeg vil ikke si at boka har en styrke, men jeg gledet meg mest til slutten hvis jeg skal være helt ærlig. Bokas svakhet er vel hele greia, spesielt den første tredjedelen. Jeg vil ikke oppfordre noen til og lese boken hvis de ikke liker sånn ordentlig høflig norsk og litt rasisme. De må i tillegg klare og forstå andre dialekter. Boka bør ikke nomineres til Uprisen.no ettersom hvor mislykket den var, det sier jeg bare etter mine egne meninger.


Johannes Ulstad

Johannes Ulstad

Skrevet av 13. november 2020 av Johannes Ulstad på Hommelvik ungdomssskole

Bokrapport «Den gylne parykken»

Boka jeg nettopp har lest heter den gylne parykken. Denne boken er en oppdiktet historie om rasisme og levende døde og er dermed i fantasi sjangeren. Handlingen er lagt til London på 1600 tallet og hovedpersonen i boken heter Johna. Han har flyttet inn til storbyen London og har slått seg ned på et vertshus. Her setter han opp en forstilling der han inviterer med seg slaver, sin kjæreste og sine foreldre som går igjen som døde. Dette er bok nummer to i en serie.

Denne boken er dessverre den verste boka jeg har lest på lenge. Man får lyst til å legge den ifra seg straks man begynner å lese. Den er ikke spennende i det hele tatt, og det er svert lite handling som gjør at man får lyst til å lese videre. Språket i boka er alt for gammeldags og det er flere ord som er lite brukt i nåtidens språk, som for eksempel «fellen» og «lemmen». Samtidig kan man si at språket passer fordi handlingen er fra tidlig 1600 tallet. Boka har så mange ulike karakterer at det er vanskelig å holde styr på hvem som er hvem. I tillegg til Johna har vi både Medeia, Argo, August, Dionysos, Browne, Sylvian og Andonis. Boka er ikke lett å kjenne seg igjen i fordi handlingen er fra 1600 tallet.

Spenningskurven i boka er ikke bra fordi det skjer svært lite. Slutten er ikke overraskende og boka bruker mange kapitler på å beskrive lite handling. Boka oppleves derfor som treg. Historien er ikke troverdig. Handlingen har med levende døde, magisk sopp og mange overnaturlige vesener. Kanskje kan man ikke forvente at en fantasi bok skal være troverdig, men den er heller ikke morsom. Jeg synes derimot at boken er krenkende for folk med annen hudfarge. Det er flere rasistiske fraser i boka som for eksempel «Du får tilbake negrene dine, de er helt ubrukelige». Boken inneholder også noen ekle og voldsomme sener, som for eksempel når soldatene stormet vertshuset: «Browne hørte hvordan det knaste i bein og armer og ribbein og hofteskåler som ble tråkket i stykker og stumper».

Jeg tror forfatteren har skrevet denne boken for å lage underholdning for andre. Jeg tror ikke forfatteren har forsøkt å formidle noe budskap eller spesielle fakta. Boka forteller ikke noe viktig som man trenger i livet. Bokas styrke er at den har noen bra beskrivelser. Det kan imidlertid ikke veie opp for bokas svakheter så jeg vil ikke anbefale denne boken til noen. Jeg synes ikke denne boken burde nomineres til Uprisen fordi det er veldig mange andre gode ungdomsbøker der ute.


Vegard

Slavehandleren og den gylne parykken

Skrevet av 29. oktober 2020 av Vegard på Siljan ungdomsskole

I denne boken er det hovedsakelig to hovedpersoner det er Jonah og Medeia, som spiller i et band med sine mørkhudede venner. Vi får inntrykk av at boka skal handle om en gyllen parykk, men sånn jeg forstår det handler den mest om slavehandel.

Boka starter med at bandet til Jonah og Medeia reiser til England. Da de ikke finner et sted og overnatte, blir dem nødt til å banke på en privat dør. Huseieren ønsker betalt og de blir enige om å dele inntektene fra konserten dem skal holde. I løpet av natten rømmer Medeia til et snakkende skip og Jonah blir nødt til å holde konserten alene med vennene sine.

I England var det forbudt og holde konserter på denne tiden, men en fransk slavehandler hadde fått nyss om konserten og varslet politiet. Band medlemmene ble tatt av politiet og sent videre til slavehandleren. Resten av boka handler om forviklinger rundt slaveri og handel samt leting etter den gylne parykken som forsvant under konserten.

Ord som kan beskrive boka: Rotete, noe usammenhengende, litt spennende og til tider interessant.

Språket og karakterene passer bra til handlingene, men handlingen skifter fra person til person og språket kan være noe variert, derfor blir det vanskelig å holde den røde tråden.
Boka har korte setninger og kan til tider være spennende, men som sagt kan den være vanskelig å følge med på.

I boka er det en del banning og forfatteren prøver seg på ungdomsspråk, men noen karakterer bruker gammeldags språk, dette gjør boka forvirrende. Jeg syntes boka burde ha et mer nøytralt og gammeldags språk og kuttet ut ungdomsspråket.

Det som irriterte meg med boka er at de bytter mellom de forskjellige personene i teksten veldig ofte og at den var bygd opp litt rotete.

Hvis du er glad i fantasy og bøker med litt utfordring vil jeg anbefale deg og lese den, men du bør nok være en god leser for å klare og henge med på historien og handlingen i boka.

Terningkast: 2 

Vis flere anmeldelser

Til toppen