Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Blodhevn (Åndejegerne 4)

Magne Hovden Aschehoug 2015 28 anmeldelser

Åndejegerne har fått et oppdrag i nærheten av Eiriks hjembygd, Valldal. Dermed kommer Eirik i konflikt med eden sin til Åndejegerne. For Åndejegerne er det livsviktig at de holder sammen, og de har ikke lov til å kontakte familien sin. Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Eline

Eline

Skrevet 8. desember 2015 av Eline på Slåtthaug Ungdomsskole

Tittel: Blodhevn
Forfatter: Magne Hovden
Forlag: Aschehougg

Boken handler om 3 åndejegere, Lizzy, Eirik og Gunther, skal finne noen onde viking ånder som er ute etter blodhevn. Vikingene oppholdt seg i Valldal, som var Eirik sitt hjemsted. Vikingene hadde nye og skremmende krefter som åndejegerne måtte ble kjent med.

Etter mine meninger så var dette en ganske kjedelig bok, det kan være fordi jeg ikke har lest de andre i serien. Det var også et lett språk og boken var lett å lese, men den var veldig uinteressant.

Terningkast 3


Jade Brændsrud

Jade Brændsrud

Skrevet 3. desember 2015 av Jade Brændsrud på Gulskogen ungdomsskole

En uinteressant bok, som ikke burde bli nominert til uprisen

De tre åndejegerne Lizzy, Eirik og Gunther drar ut på et farefullt oppdrag for å stoppe onde vikingånder. Det som er med dette oppdraget er at det er på Eiriks hjemsted, noe som viser seg å være et stort problem. Familier gjenforenes og blir dratt fra hverandre. Og når den onde ånden Ragnar Haraldsson kommer for å ta folket i Valldal, faller alt sammen.

Jeg kan si at jeg ikke har lest de andre bøkene i åndejegerne, noe som har gjort denne boka ganske forvirrende. Jeg tenkte at dette skulle være en actionfylt og spennende bok, det var dessverre ikke. Det tok flere kapitler før det endelig skjedde noe, og når vendepunktet kom var det ikke veldig stort. Det var ganske utfordrerne å bestemme seg for å lese videre i boka. Boka var en egentlig en helt alminnelig bok, som ikke ga mye mening. Jeg glemte fort når jeg var ferdig boka hva den egentlig handlet om og det var vanskelig å skrive denne anmeldelsen.

Ideen til fortellingen var ganske fantasiløs. Jeg syntes at det finnes mange like fortellinger som er lett finne. Det at ånder popper opp fra gravene sine og prøver å skade folk ble skrevet på en lite troverdig måte. Handlingen kom mer mot slutten hvor plutselig alt skjedde på en gang. De andre delene av boka gikk til mye prating, som ikke ga noe mening. Karakterene snakket på engelsk, men gikk brått over til å snakke norsk. Det var enda mer vanskelig å forstå hvilket språk de snakket på siden boka var skrevet på norsk.

Jeg er ganske sikker på at det er Eirik som er hovedpersonen i boka siden det er han det blir sagt mest om. Eirik er en person som av og til føler seg litt alene. Han har to gode venner, men kan ha problemer med å åpne seg opp for dem. Han savner familien sin og sine gamle venner noe som gjør det spesielt vanskelig når de drar til Valldal, hans hjemby. Lizzy er den eneste jenta med i boka og hun er tøff. Det kan lett tenkes at en jente som har to gutter som sine bestevenner kan være litt redd og forsiktig, men det er hun ikke. Selv når hun blir angrepet av ånder, gliser hun og ler. Jeg likte Lizzy veldig godt, selv om hun kunne være litt barnslig til tider. Gunther var nok den karakteren jeg ble minste kjente gjennom fortellingen. Han var mye sarkastisk og virket som en datanerd men jeg er litt usikker.

Dette var rett og slett en bok som lett blir glemt. Det var vanskelig å forstå hvilken karakter jeg lest om, og hvem handlingen handlet om. Boka hadde veldig mange nydelige beskrivelser og var ganske godt skrevet, men jeg klarte ikke å leve meg inn i handlingen. Boka vil nok funke for "ungungdom" og da spesielt gutter.

En uinteressant bok, som ikke burde bli nominert til uprisen.

Terningkast: 3

Gulskogen skole-LESDET


Stine Vikestad

Stine Vikestad

Skrevet 30. november 2015 av Stine Vikestad på Rørvik skole

Tittel:Blodhevn
Forfatter: Magne Hovden

Boka kom ut i 2015 gjennom forlaget Aschehoug & Co. Blodhevn er den fjerde boka i serien om åndejegerne som er i sjangeren fantasi.

Den handler om de tre åndejegerne Eirik, Lizzy og Gunther som må tilbake til Eirikis hjemsted ved Valldal i Norge for å fullføre et oppdrag. De har fått beskjed om at en ånd er i ferd med å bryte gjennom fra mellomverden, og de må stoppe den før noe farlig skjer. Med seg på reisen har de kokken, en håpløs fyr som skal passe på at Eirik ikke bryter reglene om å ikke ta kontakt med familien eller vennene sine. Når de kommer til Valldal merker de at det er ikke bare en vanlig ånd, men flere kjempesterke som etterhvert samler seg for å få tatt hevn på innbyggerne for det som skjedde med lederen deres, Ragnar Haraldsson, for mange år siden. Da hadde broren hans Olav den Hellige drept han og alle mennene hans, han ble brent og druknet mens han var bundet fast i sitt eget skip.

Boka var veldig lettlest, med lette ord og lite utviklet språk. Setningene var lange og monotone flere steder i boka, og det går med mye plass til unødvendig mye skildringer av uviktige hendelser. Forfatteren brukte mange kapitler på bare reisen til Valldal. Det var noen spenningstopper, men det var altfor lenge mellom hver.

Det er vanskelig å bli betatt av historien, språket var dårlig og det ble mye venting mellom hver gang det skjedde noe spennende, som gjorde at jeg ville legge fra meg boka. Ideen var annerledes enn det jeg har lest om før og forfatteren er god til å beskrive omgivelsene. Derfor velger jeg å gi boka karakter 2. Jeg ville ha anbefalt den til yngre folk ca. 10-12 år som liker å lese om fantasi, drama eller historie pga. det lette språket og temaet i boka


Preben

Preben

Skrevet 30. november 2015 av Preben på Orstad skule

Tittel: Blodhevn
Forfatter: Magne Hovden
Forlag: Aschehougg
Dette er en bok som handler om åndejegere som reiser rundt og kjemper mot ånder. I denne boka har de fått et oppdrag som skiller seg fra de andre de har vert på. Dette oppdraget handler om å reise til Giske for å kjempe mot en mektig viking-ånd. Eirik, en av åndejegerne synes at dette oppdraget er spesielt tøft, det er fordi slekta hans bor ikke langt ifra der de skal, og for å sikre at gruppa holder sammen får han ikke lov til å møte dem før oppdraget er ferdig.
Boka er skrevet i 3. person, dette gjør det vanskelig å skildre personenes følelser direkte. Hvis boka derimot hadde vert skrevet i 1. person ville det blitt lettere å sette seg inn i situasjonen. Jeg synes at begynnelsen var utrolig kjedelig, dette gjorde at jeg ikke trodde at boka kunne bli bra, men etter en god stund begynte den å komme seg. Det er to minus med denne boka: det tar lang tid før jeg kom inn i boka, det gjorde det også vanskelig å få med seg detaljer i starten. Det andre minuset var at boka var litt forutsigbar. Nåkså tidlig i boka blir det på en måte hintet om hva som kommer til å skje. Det jeg likte var at det var noen veldig gode skildringer. En bra skildring er når jegerne går inn på en kafè og eirik beskriver hvordan den minnet han på barndommen sin, da han hadde vert der.
Det er en ganske bra bok som jeg vil anbefale til personer fra 12-15 år. Selv om den virker kjedelig i begynnelsen anbefaler jeg å prøve å lese ut hele boka fordi den kommer seg etter hvert. Jeg gir boka en sterk 4’er.


Jamie Mcalpine

Jamie Mcalpine

Skrevet 29. november 2015 av Jamie Mcalpine på Hovedgården ungdomsskole

Blodhevn

Boka blodhevn er én av 4 bøker i en serie. Serien heter åndejegerne og blodhevn er den fjerde boka i Fantasy serien.

Jeg synes boka blodhevn var alminnelig fordi det var ikke akkurat min type bok. Det som gjorde boka alminnelig var at det var for mange unødvendige ting tatt med. Boka var veldig allmenn i starten, men utover blir det litt bedre. Jeg vil anbefalt denne boka for de som liker Fantasy bøker. I boka så blir åndejegerne sendt til Ålesund hvor Eirik vokste opp og hvor familien hans bor og utover boken får Eirik det vanskeligere og vanskeligere.

Blodhevn boka starter ganske treigt og den er veldig beskrivende, men så kommer det et vendepunkt hvor du går rett fra reisen til Ålesund (som er hjemlandsbyen til Eirik) til at de slåss med en 1000 år gammel viking ånd. Som gjorde at jeg fikk litt mer interesse i boka. Noe jeg synes er veldig dumt er at det er veldig stor mellomrom mellom actionscenene ellers var den lett og leve seg inn i. det som gjorde at jeg levde meg inn i boka var karakterene de hadde kule navn og var lette og kjenne igjen og innimellom så prøvde de seg på litt humor.

Jeg personlig synes at andre som liker å lese og liker Fantasy bøker bør lese den og den er ikke så lang så andre som ikke liker å lese kan prøve seg, men jeg synes ikke denne boken burde være nominert i Uprisen.

Vis flere anmeldelser

Til toppen