Musikk for lesaren

Felefeber er ein ungdomsroman som tar inn mange tema som homofili, kjærleik, sorg og ungdomsliv. Skrevet av Elin Hansson og er nominert til året upris.
Vi møter hovudpersonen Torleif som bur i ein storby, men må tilbake til heimebyen “Fittlausbygdi”, fordi bestefaren har fått slag.

Torleif identifiserer seg som homofil, men ingen utan om vennane hans, Rada og Kim veit det.
Mora til Torelif har dødd for to år sidan, ifølgje boka. Hovudpersonen har hatt vanskar med å takle sorga etter mora sin død. Torleif bur på eit internat vekke frå heimbyen til å studere og å vere saman med nokre vennar.

Når Torleif kjem tilbake til heimebyen, møtar han ein gutt som heitar Horimiyo. Horimiyo er frå Japan og er felespelar. Litt etter begynnelsen spelar Horimiyo “felefeber” som var musikken som blei brukt i begravelsen til mora. Torleif, når han høyrer musikken blir minna om begravelsen av mora igjen.

Boka har mange bra øyeblikk. Eg synest plassar og personar blir beskrivne på ein bra måte slik at du verkeleg kan sjå deg sjølv som hovudpersonen. Eit eksempel på dette er når Horimiyo blir beskriven som ein fugl med brukken vinge når han plukka opp fela.

Personleg synest eg at boka er litt vanskeleg å fylle med. Det er litt for mange personar å fylle med på i boka, spesielt når det er personar i boka med andre kallenamn. Boka går litt treigt med berre litt spenning inn i mellom. Det var litt uforståeleg å lesa nokre delar og litt tungt.

Eg synast at det var positiv at forfattaren har tatt med tema om homofili. At det kan bli litt vanskeleg å seie til familien at ein er homofil. At forfattaren har skrive inn korleis mange taklar sorg på ulike måtar legg til rette som bra innhald å nemne i boka. Boka var litt tung og eg synest at forfattaren kunne gjere det litt meir spennande og mindre tungt for lesaren slik at den som les får med alt innhaldet. Eg vil gi boka “Felefeber” terningskast 4.

Målgruppedilemma?

«Felefeber» er en ungdomsroman skrevet av Elin Hansson. Den handler om Torleif som er homofil og ingen i hjembygda hans vet det. Nå har morfaren hans fått slag, så Torleif må passe han i høstferien. Han har ikke vært hjemme på to år. I hjembygda treffer han den japanske hardingfelespilleren Horimyo.

Jeg likte de fleste karakterene i boka, men det var selvfølgelig noen jeg mislikte. Likevel var dette en bra ting fordi det var med på å skape disse sterke følelsene i meg. Morfaren til Torleif hadde fått slag, og det gjorde at jeg kjente såre følelser. Det er ikke ofte en forfatter får meg til å føle så mye med karakterene, men det klarte denne forfatteren.

I tillegg tar boken tar for seg er sorg, psykisk helse, rasisme og homofili. Det er en historie om rasisme mot personer av annen etnisitet, sorg etter å miste noen nær deg og den psykiske helsen dette medfører, men også om å våge og være seg selv. Jeg syntes det er fint at en så kort bok kan få frem alle disse budskapene og temaene på en så enkel, men samtidig beundringsverdig måte.

Selv om boken inneholder mye bra, så synes jeg kanskje den heller egner seg for voksne, da den er veldig sterk. Den er ikke for alle ungdommer, men heller for de som liker sterke bøker med sterk tematikk. Likevel kan det være andre som ikke følte på de sterke følelsene etter å ha lest den, sånn som de jeg følte på. Personlig synes jeg at det var dette som gjorde boken bra.

En av bokens svakere sider er innledningen, da den var svært langsom. Jeg fikk lyst til å legge fra meg boken flere ganger, og jeg trodde ikke boken skulle være bra i det hele tatt. Men når den endelig kom til selve handlingen, så ble den bedre. I tillegg syntes jeg boken har ganske gammeldagse navn, og språket i hjembygda er litt utdatert etter min mening. Dette ødela min leseopplevelse, da jeg syntes dette var meget forstyrrende.

Samlet sett er «Felefeber» en sterk bok med sterk tematikk og budskap, men det tok litt tid før den kom til poenget. Den egner seg kanskje ikke for alle ungdommer, som er målgruppen. Jeg er usikker om jeg syntes den bør nomineres til U- prisen, men den er en av de bedre bøkene i Uprisen. Jeg gir boken terningkast 4.

Treg bok

Felefeber er en bok av Elin Hanson som kom ut i 2023. det er en roman for ungdommer som tar opp temaer som homofili og det å ta vare på hverandre. Hoved personen i boka heter Torleif, Torleif bor i en storby med familien sin og vennene sine og aner ingen fred og fare. Men han lever også et liv i hemmelighet, Torleif er egentlig en skeiv gutt, men han holder det for seg selv. Han er redd for å komme ut av skapet siden han tror at folk kommer til å se annerledes på han. Det som skjer i historien er at bestefaren til Torleif får slag, så Torleif drar utenbys og bor hos bestefaren sin en stund og passer på han. Bestefaren bor i en liten bygd midt ute på landet som heter «fittalusbygdi». Der gjenforenes han med masse gamle bekjente og har det fint. Men plutselig støter han på broren sin og vennene hans. Og de holder på med mye dumt.


Var boka bra?
Felefeber er som sagt en bok for ungdommer, som betyr at den burde passe meg bra. Men jeg følte at denne boka hadde mye mer potensiale enn det forfatteren utnytta. Forfatteren har en veldig god evne til å forklare omgivelser og personligheter. Men har fortsatt noe å jobbe med på historiefortelling. Boka var utrolig treg i starten og man skjønte ikke så mye av hva som foregikk. Jeg rakk ikke å bli ferdig med boka før vi måtte levere den inn, men jeg fikk lest en del. Noe av det jeg likte med boka var at de ikke brukte for avanserte ord, så det var veldig lettlest selv om det var så mange sider, og at den tok seg opp eter hvert. Det var vel rundt side 80 at det begynte å skje ting, så hvis man skal lese boka ville jeg anbefalt å prøve å holde ut til side 80.


Karakterer
Karakterene i boka var ganske godt bygd opp, alle hadde unike personligheter og interesser. Siden karakterene var så vel bygd så kunne man leve seg enda lettere inn i historien, forfatteren har virkelig brukt blod, tårer og svette for å lage karakterene. De var veldig bra beskrevet og man fikk et klart inntrykk på hvordan karakterene oppførte seg til enhver tid. Eneste problemet jeg hadde med karakterene var at jeg ikke klarte å kjenne meg igjen i de. Jeg hadde så si ingen ting til felles med noen av karakterene, så jeg følte at historien var litt uinteressant på grunn av det. Hadde jeg hatt flere felles interesser eller lidenskaper som karakterene kunne det hende at jeg hadde vært mer engasjert og lest mer.


Anbefales ikke
Boka felefeber er en bok jeg ikke ville anbefalt fordi jeg ikke likte den særlig godt. Jeg personlig synes den gikk alt for sakte i starten, og som sagt likte jeg ikke at jeg ikke kunne gjenkjenne meg i karakterene. Men hvis du ikke er som meg, og liker ungdomsromaner om homofili og å passe på hverandre så kan dette være en bok for deg. Denne boka er en bok som burde engasjere det musikkglade hjerte eller en person som liker romanse mer enn spenning. Dette er en fin bok å lese hvis du er hjemme og har mye tid til overs, men da må du være forberedt på noen kjedelige 80 sider i starts partiet.


En kjapp oppsummering
Alt i alt kan man si at det er en bra bok, den er lang og det er mye tekst. Så hvis du har tid så kan du kose deg med boka ganske lenge. Noe som er positivt med boka er at du merker veldig fort om den er noe for deg eller ikke, man begynner å få et ganske bra inntrykk av hvordan boka kommer til å utvikle seg bare i løpet av de første sidene. Så hvis du ikke er helt frelst av de første sidene så kan det hende at du ikke tenker boka er noe for deg. Men jeg ville fortsatt prøvd meg helt fram til side 80 før jeg hadde avslått det helt. Det er mange bra sider ved boka, men også mange dårlige. Boka er veldig lang og det er mye å lese seg gjennom, karakterene er veldig spesifikke, så det er kanskje ikke så alt for mange som kan kjenne seg igjen i dem. Noe annet som kunne vært forbedret med boka er spenningskurven, den er litt for slak så du må pine deg gjennom ganske mange sider før du kommer til poenget. Jeg ville gitt denne boken terningkast 3 fordi det er mange ups og downs ved den.
Ups:
- bra språk/ikke for vanskelig
- bra beskrivelser/vel bygde karakterer
- tar opp relevante temaer i dagens samfunn
downs:
- ikke alt for lett å relatere/kjenne seg igjen i karakterene
- alt for lang tid før man kommer til poenget
- utrolig tidskrevende bok

En god, men treg historie

Boken Felefeber er en ungdomsroman skrevet av Elin Hansson. Boken er utgitt av Cappelen Damm. I boken følger man livet til Torleif, også kaldt Tøllef. Torleif, som er homofil, er vokst opp i en liten bygd som heter Fittelausbygdi, men har flyttet til byen for å fullføre skolen på musikklinjen. Når morfaren blir syk, er han nødt til å reise tilbake til hjembygda for å passe på morfaren. I hjembygda møter han på store utfordringer, men også nye opplevelser med kjærlighet, familie, venner og felespill.

Boken starter midt i en handling. Personlig synes jeg det er deilig å slippe å lese lenge før handlingen i det hele tatt starter. Dette gir boken et stort pluss. Dessverre går den veldig sakte fremover. Mye av det samme skjer og det er lite spenning, noe som gjorde det kjedelig å lese. Jeg måtte ofte kjempe for å holde meg våken og jeg mista mye motivasjon til å fullføre boka underveis. I boken foregår det flere handlinger samtidig, den skifter mellom flere historier. Det gjorde det vanskelig å følge med, men gjorde også boken mer interessant. Ofte var det vanskelig å forstå hva som skjedde, men man fikk svar etter hvert som man leste videre. Det ser jeg på som en bra ting, fordi det gjorde at jeg ble mer nysgjerrig og ville lese videre.

En veldig fin ting med Felefeber er at den ikke ligner på andre bøker jeg har lest. Innholdet er kreativt, og det er veldig realistiske hendelser man kan relatere seg til. Jeg har aldri vært borti en bok som handler om både fele og homofili. Jeg syntes det er veldig spennende hvordan to så forskjellige temaer ble kombinert. Boken får deg til å forstå ulike situasjoner bedre, for eksempel hvordan det er å bo i en liten bygd når man skiller seg ut. Den tar deg med på en reise gjennom normale hendelser, sett med Torleifs øyne, som får deg til å tenke dypere og reflektere over ting du kanskje ikke har lagt merke til før. Språket i boken var ofte vanskelig å lese og forstå. Det var skrevet med både replikker, og med jeg- fortellerstemme. Innimellom ble det blandet inn dialektord og veldig muntlig språk. Variasjonen i språket gjorde det mer interessant og gøy å lese.

Hvis du liker en sakte bok med et tungt tema burde du lese denne boka. Torleif er en karakter man kan bli glad i fordi man får sympati med ham og forstår at han har det vanskelig. Torleifs kjærlighet til fela og musikken får også stor plass. «Felefeber» anbefales derfor spesielt til de av dere som er glad i musikk. Jeg personlig syntes ikke denne burde vinne Uprisen, men syntes likevel den fortjener en bra plass. Jeg gir denne boka terningkast 3.

Vet ikke hva jeg skal tenke om boka

Felefeber er en ungdomsroman. Den ble skrevet av Elin Hansson. Boka handler om en homofil man som heter Torleif. Han bor i en storby, men reiser til hjembyen hans fordi bestefaren hans har fått et slag. I hjembyen hans får han mange utfordringer med familie, venner og kjærlighet.


Jeg syntes det tok alt for lang tid for at noe spennende skulle skje, det var først side 80 da det var noe interessant som skjedde. De første 80 sidene var vanskelig å forstå, jeg holdte på å sovne flere ganger, men det ble veldig interessant etter hvert. Spenningskurven startet sann ca. på side 80. Det var da Torleif møtte på sine gamle venner og fra det punktet gikk mye galt. Torleif gjorde mye feil, men han prøvde alltid å rette opp. Jeg tenker selv at det var ganske åpenbart hva som skulle skje, men så plutselig kom det noe ingen kunne forvente. Det var mange ganger jeg ville legge fra meg boka. Dette var kanskje fordi jeg er ikke så glad i romanse, men også fordi jeg likte ikke hovedpersonen Torleif. Det var bare noe med han som jeg ble irritert over, han var for redd, for pysete, han var langsur på visse personer. Dette likte jeg ikke med han. Opplevelsen min når jeg leste boka var kjedelig, overraskende og irriterende.


Jeg personlig syntes boken var ikke original. Jeg har lest bøker der hovedpersonen flytter tilbake til den byen man vokste opp i, og der man forelsker seg med en utenlandsk person. Jeg syntes denne boken ligna på mange andre bøker.


Jeg tenker at historien kunne være ekte, det er kanskje lite sannsynlig at akkurat det som skjedde i boken ville ha skjedd i virkeligheten, men hendelensene kunne definitivt vært ekte. Karakterene i boken har alle forskjellige personligheter, personligheter som kunne være ganske realistiske.


Jeg var ikke glad i hvordan forfatteren skrev teksten. Hun brukte noe type form av sleng. Jeg syntes ikke helt at språket passa til innholdet i boka. Jeg ble så distrahert i hvordan de forskjellige personene sa tingene i stedet for å følge med i det de sa. Setningene i boka var ikke noe særlig lange eller korte, det varierte helt, jeg likte veldig godt det. Jeg syntes boka virka litt lettere å lese fordi akkurat dette. Forfatteren skrev replikker som jeg er veldig glad for. Jeg syntes det skifta litt fokus på det Torleif sa og følte. Jeg syntes forfatteren var meget god til å forklare ting og virkelig skape et bilde i hodet mitt. Hun gjentok mange ulike ting, det fremhevde de viktige ordene eller temaene som jeg likte veldig godt.


Jeg tror denne boka handler om angst, sorg og å være den du er. Det føltes ut som om Torleif hadde mista en bit av hjertet sitt fordi han mista moren hans, men den biten ble funnet igjen når han møtte hardingfelespilleren. Torleif kunne ikke vise hvem han var til andre fordi den eneste personen han kunne åpne opp til var moren hans. Når han flytta til en annen by kjente ingen han, da kunne han være hvem han ville, han kunne starte på nytt. Nå som han reiste tilbake til hjembyen han følte han som om det varen mur som beskyttet han for å si hvem han var. Han følte at han ikke skulle være akseptert av folk. Så jeg tror at boken handler mye om å elske seg selv og være den du er.


Torleif minner meg om en redd ungdom, jeg tror mange kan relatere til han og denne boka kan på en måte hjelpe andre med å være seg selv og ikke være redd for det andre tenker. Det beste med boka var at Torleif måtte gjøre mange feil til å ende opp på riktig sted. Han falt, men reiste seg alltid opp igjen. Bokas svakhet var kanskje hvor sakte det gikk og kanskje at den var vanskelig å forstå.


Hvis du liker en sakte bok med tunge tema burde du lese boka. Ellers ville jeg ikke anbefalt den. Personlig synes jeg ikke at denne boka burde nomineres til urprisen. Jeg gir boken en terningkast 3.

Følelsesladet, men litt forvirrende

Felefeber er en bok av Elin Hansson som kom ut i 2023. Forlaget er Cappelen Damm og jeg vil si den er av sjangeren drama og romanse. Torleif har flytta fra byen der han vokste opp og valgt å bosette seg i storby sammen med vennene sin. Ingen fra det gamle hjemmet og plassen han bodde på vet at han identifiser seg som homofil. Morfaren hadde alltid vist interesse for feler og hadde fikset og bygd opp flere. Den interessen hadde også tatt Torleif, men etter moren døde har han vært beskjeden med spillingen. En dag får Torleif beskjed at morfaren hans har fått et slag og han må derfor tilbake til bygda som han forlot. Når han ankommer stedet han en gang kalte hjemme møter han en annen felespiller med navn Horimyo som skal vise seg å kanskje bli mer enn en venn.

Starten på denne boka begynner med hovedpersonen i sitt daglige liv sammen med venner. Plutselig får han beskjed om at noe har skjedd. Hvis jeg skulle ha vært ærlig må jeg si at jeg var ekstremt forvirret i begynnelsen og skjønte ikke helt ordentlig hva som skjedde før Torleif var tilbake i hjembygda. Etter det var det ganske lett å holde grep på hva som skjer i unntak av en liten periode senere i boka der Torleif underviser. Selve handlingen var litt forutsigbar på en side imens spennende i en annen. Det jeg må si var litt forutsigbart er hvordan forholdet mellom Torleif og Horimyo var til slutt, men ellers syntes jeg resten av handlingen ikke kunne forutsies like mye. Jeg tror at de som sliter med å vise andre hvem de er vil relatere til i hvert fall noen deler av denne boka og kanskje de som ikke føler seg akseptert av familie. Plottwistene som kommer inn er underholdene og holder boka i gang.

Jeg mener at denne boka er ganske original i forhold til mange andre bøker jeg har lest og de har tatt i bruk et viktig tema. Det eneste som kanskje er litt likt er energien og personligheten til hovedpersonen. Hvis denne boka skulle ha vært del av en trend ville det vært en del av en musikktrend eller kanskje en del av pridetrendene.
Jeg er sikker på at det er en mulighet for at disse handlingene jeg kommer over imens jeg leser denne boken kunne ha oppstått i realiteten. Spesielt det med at hovedpersonen har vanskeligheter med å vise andre hvordan han identiteter seg og hvem han er. Det som kanskje er litt surrealistisk for meg er hvor fort forholdet til hovedpersonen og hans nye bekjente utviklet seg. Mange vil nok kjenne seg igjen i den følelsen at du må gjemme hvem du er for andre og det å være redd for hva som kan hende deg. I forhold til dens sjangere vil jeg godt kunne informere at det fungerer fint og har mange av særtrekkene. I tillegg til at det er mye drama og romantikk igjennom.

“Felefeber” opplevde jeg som lettlest mesteparten av gangene, men kan falle ut noen få ganger. Denne boka er skrevet på både bokmål og dialekt. Noe som jeg trodde, skulle plage meg mer en det gjorde. Valg av ord kan være litt kleine iblant, men samtidig perfekt noen ganger. Bruk av banning er blitt brukt, men jeg tenkte ikke spesielt mye over det.

Hvis jeg skulle ha sagt hva denne boka egentlig handlet om ville jeg sagt at det handler om en homofil gutt som har dratt fra det gamle hjemmet sitt og må nå tilbake, der han er redd for hva andre vil finne ut. Jeg tror forfatteren skrev denne, fordi hun syntes at det er viktig at temaene hun har brukt i boken skal bli tatt opp mer. “Felefeber” sier noe om hvordan du kan gå igjennom en vanskelig periode å komme deg igjennom i live. Den sier også noe om det at man må vise seg selv ovenfor andre for å se hvem de virkelig er. Det beste ved denne boken er det at de har tatt med viktige temaer som mange har sett/gått igjennom, der de ikke nødvendigvis er gode. Noe i boka som kanskje kunne ha blitt fikset litt på er det at den er litt klein og kan være en smule stillestående/forvirrende til tider. Denne boken var kanskje ikke helt min type, men det betyr ikke at den var dårlig. Mange vil nok like denne, spesielt de som liker drama og et snev av romantikk. Jeg personlig syntes ikke denne burde vinne Uprisen, men syntes likevel den fortjener en bra plass. Terningkast 3.

Ikke helt for meg

Jeg har tatt meg tid til å lese boken Felefeber, jeg rakk ikke lese hele, men dette er min mening om boken så langt. I denne boken var det mye rare ting å snakke om. Jeg synes selv at boken ikke var særlig bra, fordi det var ikke så mye spenning. Boken var dessverre litt for kjedelig og inneholdt ikke det jeg lette etter i en bok. Men boken er en bra mix mellom homofili og musikk. Det er veldig mange i det siste som har tenkt mer på LHBTQ og som vil vite mer om hvordan andre føler seg. Da kan jeg virkelig anbefale denne boken for ungdom som er litt usikker på hva de selv føler. Jeg kan godt anbefale denne boken for ungdom og voksne også mellom 12-40.! Jeg synes også at boken er veldig troverdig, og oppfører seg som du ville trodd de gjorde i virkeligheten. Boken er lettlest lett å forstå. Jeg gir terningkast 3 av 6, fordi boken var ikke for meg.

Boka som fikk meg til å like å lese

Felefeber er en dramabok av Elin Hansson som tar opp mange viktige temaer, som selvmord, legning, å miste noen som står en nær og mye, mye mer. Boka handler om den homofile felespilleren Torleif. Bestefaren hans har nettopp fått slag, og han må hjem til «Fittlausbygdi» i høstferien for å passe på bestefaren. Problemet er bare at ingen vet at Torleif er homofil, og folkene i bygda ikke har et så fint syn på skeive folk. Hva skjer så nå? Finner noen ut om Torleifs lille hemmelighet?



Fortellingen starter med en liten introduksjon av hovedkarakterene, men kommer fort inn på handlingen. Når jeg først fikk satt meg ned med boka virket det som tiden fløy fordi boka var så oppslukende, og du får ikke lyst til å legge den vekk heller. Spenningskurven stiger helt frem til ca. fire femdeler ut i boka før den synker mot slutten. Et sted boka kunne trengt bearbeiding er under overgangene. For eksempel når Torleif kommer tilbake. Når du plutselig kommer til et nytt sted, uten noen form for oppbygging eller ordentlig overgang føles det litt unaturlig å lese videre. Litt mer thandling eller noe mer enn bare en telefonsamtale på bussen ville gjort det letter for meg å fortsette med lesingen.



Felefeber er en veldig original bok. Jeg har aldri hørt eller lest om noen som har mikset sammen musikk og homofili på denne måten. På en annen side følger den jo trenden med å handle om lhbtq+ personer som har blitt mer populært i det siste.



Plottet i fortellingen tror jeg at kunne skjedd. Ikke bare i universet boka er skrevet i, men også i vår verden. Det er mange steder i både Norge og resten av verden hvor homofile ikke blir akseptert. I tillegg er karakterene veldig troverdige og oppfører seg slik du ville tro at de ville gjort i virkeligheten. For eksempel Torleif: Han er litt nervøs og redd for at folk skal oppdage at han er skeiv, og reagerer på en måte som du vil tro at du ville reagert i disse situasjonene han blir satt inn i. Et eksempel på dette er, når han først møter Horimyo og han spiller felefeber. Sangen har ikke Torleif hørt siden morens begravelse og han får helt sjokk og løper vekk. Jeg tenker at en som kanskje ikke har helt kommet over et tap, vil reagere på så samme måte som dette hvis du får “flash back” til noe så tragisk.



Boka er lettlest. Forfetteren bruker ikke mange “store ord”. Bruker lett språk som gjør at du absolutt ikke trenger å anstrenge deg mens du leser. For eksempel er setningene ikke for lange og lette å følge. I boka banner de ikke altfor mye, men det er ikke sjeldent at banneord blir brukt. Når folk snakker skrives ting på dialekt. Både at de banner og snakker på dialekt passer veldig til folkene. Spesielt de fra bygda.



Boken handler i bunn og grunn om musikk, kjærlighet og å tørre å være seg selv. Det siste synes jeg er budskapet i boka og er også noe jeg tenker er viktig for ungdom. Det beste med boka må nok være karakterene og hvordan de oppfører sammen. Alle karakterene er veldig troverdige. En ting boka kunne jobbet med var overganger. Noen av dem virket litt unaturlige. Jeg gir teksten terningkast 5,5 og vil sterkt anbefale den til andre. Jeg syntes boka burde nomineres til u-prisen. Boka er godt skrevet, relevant for ungdommer og mest av alt en bok som fikk meg, (en som ikke er så veldig glad i å lese) til å ha glede av å lese den.

får blandet følelser av denne boka

Denne boka er ein ungdomsroman. Felefeber heitar boka, og den er skrevet av Elin Hansson. Forlaget til boka er Cappelen Damm. Den handlar om ein gut som er homofil, han heiter Torleif. Han bor i ein by, men må reise heim til heimebygda si sidan morfaren hans har hatt eit slag. Der møta han utfordringar med kjærleiken, venar og familie, også om fele speling.
Mitt intrykk av boka er at starten er veldig vanskeleg å forstå, det går veldig treigt og vanskeleg å skjønne kva den handlar om, det gjorde at eg falt litt ut av boken og fekk ikkje lyst til å lese meir. Sidan da har eg eigentleg ikkje klart og heilt følgje med på forteljinga i boka. På slutten blei det litt meir spennande, når Torleif mista moren sin. Han forklarar det han følar veldig godt og djupt. Der brukar forfattaren ord som treff veldig sårt, slik at det er lett å forstå situasjonen. Boka var også litt vanskeleg å forstå, sidan den haldt seg ikkje til ein sak, handlinga hoppa fram og tilbake mellom fleira handlingar, derfor blei det vanskeleg og henge med.
Eg har ikkje lest noko liknande før, boken var kreativ på fortellinga, men kunne vorre skrive på ein anna måte, lettare og ikkje så rotete.
Historia er veldig realistisk, og eg trur mange følar på det Torleif følar på.
Eg vil likevel anbefale denne boka, for den har eit fint bodskap. Den handlar om å tørre å vere seg sjølv og ikkje bry seg om kva andre tenkjer eller meina. Den handla om å stå saman som ein familie. Til tider er den litt merkeleg og vanskeleg å forstå, men den er verdt det.
Eg vil gi den terningkast 3.

Boka som rører

Boka “Felefeber” skrevet av Elin Hansson, var veldig tung å lese og komme inn i på starten. Etter hvert som jeg leste ble den bedre og bedre, så den kjedelige starten gjorde ingenting. Boken blir veldig bra, fordi de har gode beskrivelser og de bruker ord som treffer noe i deg når det er trist. I perioder kan den bli litt kjedelig, men heldigvis varer det ikke lenge. Andre bør lese boka fordi den har et fint budskap. Den handler om å tørre å være seg sjøl og ikke bry seg om hva andre tenker eller mener. Den handler om å stå sammen som en familie.

Boka er en ungdomsroman.

Felefeber handler om en 18 år gammel gutt som heter Torleif. Han er homofil. Mammaen hans er død, og en dag får han en telefon fra faren sin. Goffa har fått slag. Torleif skal passe Goffa i høstferien og må derfor dra hjem til den lille bygda. Da han kommer til den lille bygda, forandrer alt seg. Det blir forelskelse, drama og krangling. I boken så får vi også møte vennene til Torleif. Rada og Kim.

Jeg tror forfatteren har skrevet denne boka for å vise unge mennesker hvor viktig det er å være seg sjøl og stå opp for seg selv og den man er. Felefeber fikk meg virkelig til å tenke på hvor heldig jeg er.

Jeg synes andre burde lese boken fordi den har et fantastisk budskap. Til tider er den litt merkelig og spesiell, men den er virkelig vært det.

Boka burde absolutt nomineres.

Jeg gir den terningkast 5.

Felefeber

Boken Felefeber er en ungdomsroman som handler om en gutt som heter Torleif, han bor på et internat, men en dag må han til hjembyen sin når morfaren hans har hatt slag, men Torleif tør ikke si til noen i hjembygda si at han er homofil så han er redd for å dra hjem. Der møter Torleif en annen gutt på alderen sin som heter Horimyo, han er en vikar på en skole og en hardingfelespiller fra Japan.

Boka Felefeber har ganske bra beskrivelser av personer og steder, så det er nesten som du får et bilde inn i hodet ditt av hvordan stedet eller personen ser ut og det liker jeg, personlighetene til karakterene er også veldig troverdige det gjør at boken blir mer interessant å lese, da vil jeg også finne ut hva som skjer videre i boka.

En ting som ikke er så bra med boka er at noen ganger er den ganske treig, det står for mye om en ting å det kan bli kjedelig.

Jeg er ikke så sikker på om det er andre ungdom som drar til hjembyen sin for å spille fele, det er ikke noe jeg ville gjort, men for noen andre som liker å spille fele er det sikkert noe de ville ha gjort.

Boken setter i gang følelser flere ganger som for eksempel når hovedpersonen, Torleif, forteller om den døde moren sin som han savner.

Jeg synes at boka bør bli nominert til uprisen fordi den er en bok som jeg og sikkert mange andre vil like, terningkast 5

Treg bok

Treg bok

Boka handler om en gutt som heter Torleif, han er homofil. Ingen i familien vet det unntatt hans nærmeste venner Kim og Rada. Torleifs Mor døde for 2 år siden. Han har slitt mye med det siden han følte at ho var den eneste i familien han kunne snakke med. Torleif bor ikke med familien sin siden han måtte flytte for å gå på skole. Faren og broren Tallak bor med morfaren Goffa. Goffa har fått slag og Tallak og faren skal på jakt. Torleif må ta ansvar og kommer hjem igjen etter 2 år borte fra Fittlausbygdi. Han passer på Goffa da han kommer i møte med en japansk felespiller som heter Horimyo. Horimyo er en kjekk, hyggelig, pliktoppfyllende og alt Torleif liker. Kommer Torleif til å holde på hemmeligheten sin.

For meg virket boka veldig kjedelig i starten og jeg fikk ikke lyst til å lese. Etter hvert ble det litt mer som skjedde og den ble litt mer interessant og spennende. Det var noen ganger jeg måtte lese en ekstra side fordi jeg ville finne ut av hva som kom til å skje. Jeg ønsket det sto litt mer om Torleif i starten, jeg fikk ikke nok informasjon om han. Boka var helt grei.

“Felefeber” er skrevet og handler om noe mange unge og eldre kan gå igjennom. Det å føle at de ikke er like eller at de er annerledes en andre. Dette er en bok som gjør at du ikke føler deg alene. Denne boka tar også opp mye opp om familie, kjærlighet og musikk. Liker du disse temaene vil denne boka være bra.

Boka var litt avansert i starten, men man kom mer inn i boka etter hvert. Det har blitt brukt litt vanskelig ord som gjør at det burde være for litt eldre visst du ikke liker slike vanskelige ord. Denne boka har også litt dialekt. Det er en litt dårlig og trist stemning, men det blir bedre. Setningene er tydelige og gjør det lettere å lese. Man forsår hva slags sjanger det er veldig fort.

Terningkast: 3

Om boken

I denne boken så møter vi Torleif, han elsker musikk og er homofil, men det vet ikke noen unntatt vennene hans som heter Rada og Kim. Han flytta ut fra Fittlausbygdi for å studere og komme seg bort fra det stedet, men han finner seg at han drar tilbake dit når telefonen hans ringer og blir fortalt at bestefaren hans har fått slag. Han drar hjem igjen etter to år for å passe på bestefaren hans til han blir litt bedre. Mens han er der så møter han en japansk felespiller som heter Horimyo som Torleif forelsker seg hardt i, men det er vanskelig når ingen i bygda vet at han er skeiv. Boka handler om kjærlighet og musikk.

Boken var litt treig i starten, men etter hvert så blir boken mer spennende og mer følelses fylt. Jeg liker også veldig godt at den har litt realistiske problemer som jeg syns er spennende og interresant at det er i boken. Torleif sliter med at mange i bygda er homofobiske og at han har litt familie problemer med at han ikke er så nærme faren og broren hans og at moren hans er død. Jeg liker å hvordan personlighetene til personene i historien er ikke så funnet på, men sånn at du kan se for deg karakteren. Likevel så mye som jeg liker boken så skulle jeg likevel ønsket at vi gikk litt dypere inn i forholdet mellom Torleif, faren hans og Tallak og hvordan de var mot hverandre etter at Torleif prøvde å ta selvmord.
Terningkast: 5

Til å få “felefeber” av

Denne boka handlar om Torleif. Han er homofil, elskar musikk, og elskar å spele fele. Han kjem frå Fittlausbygdi, men flyttar inn til byen for å gå på skule. Torleif har ikkje vore heima på 2 år, men plutseleg må han tilbake til heimbyen, for morfaren har fått slag. Når Torleif kjem til Fittlausbygdi møter han Horimyo, ein gut som endrar Torleif sitt liv.

Eg synest at denne boka var veldig, forvirrande, uforståeleg og det var alt for mange personar å følgje med på. Det var vanskeleg å forstå kven som var kven, og å forstå innhaldet i boka. Boka var langdrygen, for det tok lang tid før det skjedde noko som var spanande, og det var ingenting som var spanande eller kjekt å lese sånn eigentleg.

Felefeber var ikkje ei bok for meg, og det var ei forvirrande og uforståeleg bok. Derfor gjer eg denne boka terningkast 2.

Fele og kjærlighet med litt nynorsk

Gjennom denne boka blir vi godt kjent med Torleif eller Tollef, han er homofil og elsker musikk. Han har flytta til Fittlausbygdi for å studere og der har de det veldig fint og er fri fra et samfunn han ikke finner seg inn i, men plutselig for han en telefon at guffa har hatt et slag så han må hjem igjen etter to år. Så går han inn i skapet igjen. Alle tingene som skjedde for to år siden dukker opp igjen. Men så kommer opp en japansk felespiller med navnet Horimyo som for Torleif til å føle seg sterk igjen. Denne boka handler om musikk og kjærlighet og om å tørre å være seg sjøl.

Denne boken var veldig tunglest og tok veldig lang tid før man kom til det spennende. Men det fine med denne boka var at det var veldig mye beskrivelser så man kunne veldig enkelt forutse hva som skjer i hodet ditt, for eksempel «Horimyo plukker opp fela som om den var en fugl med brukken vinge». Også har den veldig mange realistiske problemer i boka og de var veldig flinke med å løse de problemene. Det er veldig bra beskrivelser og den er veldig lett forståelig med hvordan setninger er bygd opp. Denne boken er kanskje tunglest, men jeg ville anbefalt å lese den ferdig fordi det er verdt det. Denne boken er litt opp og ned med spenning også fordi det kan være noen sider som er litt kjedelig og så blir det mer spennende så denne boka er for tålmodige ungdommer. Jeg merket også at boka er skrevet på bokmål og litt nynorsk som er litt merkelig.

Til slutt synes jeg boka var veldig bra, men den kan være litt krevende for utålmodige ungdommer. Så den kan ikke leses for alle og det er veldig mange meninger rundt boka. Jeg gir boka et terningkast 5. Jeg syns boka fortjener å være med i U-prisen fordi den kan bli sett på fra veldig mange forskjellig meninger og nesten alle er positive.

Kjekt med dialekt!

Denne boka handlar om Torleif, ein homofil gut som elskar å spele fele. Han er frå Fittlausbygdi, men flytta til byen for å gå på skule. Han reiser tilbake til Fittlausbygdi for å passe på goffa, som nettopp har hatt slag. Der møter han på Horimyo, eit møte som vil forandre livet hans.

Eg synest dette var ei forvirrande bok. Det var vanskeleg å forstå alt, henge med på alle namn og vite kven som var kven. Det tok lang tid før det skjedde noko spennande og når det endeleg skjedde noko spennande varte det kun eit par sider. Det som var positivt med boka var at eg heile tida var nysgjerrig på korleis det ville ende og om det ville bli ein lykkeleg slutt. Eg likte at nokre av orda var på dialekt for då kunne eg forstå litt korleis dei eg las om snakka. Eg likte og at personane hadde kallenamn fordi det blei litt meir personleg og kjekt.

Alt i alt var det ei heilt grei bok, men som var vanskeleg å forstå. Dette var dessverre ikkje ei bok for meg.
Terningkast: 3

Treg historie, veldig tunglest

Torleif skal hjem til bestefaren sin fordi han har fått slag, men Torleif har ikke vært hjemme på nærmere to år. Torleif er skeiv, men i Fittlausbygdi er det gammeldags og ingen er Homo. Hva skal Torleif gjøre når han blir forelsket når han møter på den japanske vikaren Horimyo?
Uansett er «Felefeber» en treg bok, og det tar litt tid før du kommer til det spennende partiet i boken. Selv om historien bare varer over høstferien og noen dager til, har boken 283 sider, men dette gjør slik at boken blir veldig bra beskrevet. Det er mange følelser og handlinger som blir beskrevet så godt at du føler at du er hovedpersonen noen ganger. Boken er også tunglest og kun for de som liker å lese. Skulle jeg ha anbefalt denne boken til noen burde de være gode til å lese og like å lese.
Handlingen i boken er dristig og romantisk, fin vis du sitter alene en kveld med en kopp kakao ;). Jeg selv likte denne boken ganske godt, men det er både negative og positive deler med boken. Noen positive deler er at den er fin, spenningskurven var ikke forventet, godt beskrevet, handling du kan kjenne deg igjen i, språk som er lett å forstå og bruker ord og utrykk du finner blant ungdommen. Noen negative deler er at den, som nevnt tidligere, er treg å lese og den har mange sider med mye tekst. Det tar litt tid å komme inn i handlingen, men ellers er den veldig fin og gøy, jeg gir den terningkast 4.

kjærlighet og felespill

Torleif har flyttet fra den lille bygda Fittlausbygdi for å studere, og har med det kommet seg ut av et samfunn han ikke føler seg velkommen i, spesielt når det gjelder å være homofil. Etter to år finner han ut at morfaren har fått slag, og han må hjem igjen for å se til at det går bra. Plutselig er han inne i skapet igjen, og alle i bygda er akkurat slik han husker dem. Gamle, undertrykkede følelser presser seg opp til overflaten, og på toppen av det hele dukker det opp en japansk felespiller ved navn Horimyo, som får hjertet til Torleif til å hoppe over et slag. Dette er en historie om kjærlighet, felespilling og om å takle sine egne følelser.

Denne boken synes jeg var spesielt fin fordi den viser veldig ekte problemer som finnes i verden nå, men den er også en romantisk kjærlighetshistorie og en historie om å tørre å være seg selv. Verdenen boka finner sted i er godt skildret, og man kan nesten føle på stemningen på de forskjellige stedene. Det er også veldig godt skrevet hvordan stemningen endrer seg etter viktige hendelser, spesielt mot slutten av boken.

Personlig synes jeg denne boken er veldig godt skrevet, og ikke minst viktig. Den takler veldig ekte problemer på en bra måte, og viser oss et eksempel på hvordan en roman kan handle om mer enn bare kjærlighet. Jeg tror mange ungdommer kan kjenne seg igjen i disse problemene, og kanskje bruke denne boka for å forstå seg selv litt bedre. Den fortjener en plass i Uprisen, og jeg gir den terningkast fem.

En god, men treg historie

Boken Felefeber er en ungdomssroman som handler om Torleif eller Tøllef som han og ble kalt. Torleif kommer fra fittlausbygdi, men flytter to år til byen for og gå musikk linja på internatet. I høstferien vil faren at han skal komme hjem til fittlausbygdi for goffa har fått slag. Da Torleif drar til hjembygda si møter han på mange forskjellige utfordringer da han forelsker seg i en gutt fra Japan horimyo, men har og en episode med låta felefeber som han ikke har hørt siden moren sin begravelse. Hvordan hadde du håndtert det og komme ut av skapet for en hel bygd, til og med din nermeste familie? Hva med å dra tilbake til barndomsstedet ditt etter du har mistet en forelder?

Handlingene i boken er realistisk bare noen få scener er litt urealistiske. Boken har en spennende historie som kan være tilpasselig for ungdommer. Den var litt uinteressant i starten, men det bygget seg mere opp mot slutten, innimellom var det noen ganger jeg ville legge fra meg boken da det gikk litt tregt. Boken startet ikke rett på handling det tok sin tid før noe spennende skjedde, men den startet rett inn i historien og det var lett og komme seg inn i den. Boken var kjedelig imellom de forskjellige handlingene og på starten.

Boken har et veldig viktig tema med psykisk helse og å komme ut av skapet. Boken var lett og lese å var ikke for tung. Vi fikk vite bare litt om hver karakter, men litt mere om hoved karakteren Torleif. Jeg syntes vi burde få vite mere om goffa og horimyo osv, sånn at det er på en måte flere hovedkarakter som er mere med i historien.
Boken er skrevet på bokmål, men karakterene fra fittlausbygdi har en spesiel dialekt som hadde et litt humoristisk preg med ord som «fittlausbygdi».

Jeg syntes boken var litt forutsigbar og etter hver skjønte man hva som kom til og skje tilslutt. Boken hadde noen små plot twist, men det kunne gjerne ha vært noen større. Alt i alt syntes jeg at det var en helt OK bok. Den var helt grei og lese og ikke for tung. Hvis jeg skulle anbefale den til ungdommer ville jeg anbefalt den til ungdommer som er interessert i musikk eller sånn som Torleif spiller Hardangerfele. Den passer kanskje og til de som kan kjenne seg igjen i å ha mistet noen nær eller det med psykisk helse, at man har det vanskelig eller tøft. Jeg ville gitt denne boke terningkast 4.

Musikk og kjærlighet

«Felefeber» er en ungdomsroman om kjærlighet, musikk og familie. Den er skrevet av Elin Hansson.

I boka møter vi Torleif. Han har ikke vært hjemme på to år fordi han har vært på musikkhøyskole. Når han plutselig får en telefon om at morfaren hans har fått slag, må han dra tilbake til hjembygda. Ingen hjemme vet at Torleif er homo, men i bygda møter han den japanske hardingfelespilleren Horimyo som vekker mange følelser i ham som skaper både lykke og kaos.

En ting jeg likte ved boka var hvordan forholde til Torleif og de rundt han var beskrevet, man skjønte godt hvor nær han var til de forskjellige karakterene uten at det måtte beskrives i mye detalj. Jeg likte veldig godt forholde mellom Goffa og Torleif. De skjønte hverandre på en sånn måte at de kunne forstå hva den ene tenkte uten å måtte uttrykke det med ord.
Noe annet jeg likte med boka var at karakterene var beskrevet på en realistisk måte som man kunne relatere seg til. Noen av navnene var litt rare, men jeg synes fortsatt de passet bra til karakterene og ga boka personlighet.

Noe jeg ikke liker er at det var flere steder i boka der det gikk ganske sakte, noe som gjorde at jeg mista interessen for å fortsette å lese boka. Det gikk tregest på starten av boka, så det ble litt kjedelig og komme seg inn i lesingen.

Det som fikk meg til å like boka mest var at boka hadde et veldig viktig budskap, nemlig det å tørre å være seg selv. Boka handler også om mental helse som er et veldig viktig tema. Det ble veldig bra vist fram at Torleif til slutt turte å være seg selv og være stolt over det, noe jeg synes var en veldig fin slutt. Jeg likte og at det var lukket slutt, slik at det ble bra igjen på slutten av boka og at man fikk vite hvordan historien endte. Boka handler mye om musikk, Torleif spiller hardingfele og han har gjort det nesten hele sitt liv. Å spille fele er en veldig viktig ting for han. Jeg synes det å skrive om hardingfele var en interessant og annerledes ting å gjøre, og at det løftet historien.
Jeg likte denne boka veldig godt. Den hadde personlighet, den var unik, den hadde et kjempefint budskap, boka var meningsfull og kjærlighetshistorien til Torleif og Horimyo var veldig fin. Måten forfatteren brukte musikk til å bringe dem sammen og gjøre ting godt igjen var en romantisk avslutning jeg likte veldig godt. Jeg gir denne boka terningkast 5, og jeg vil gjerne nominere denne til U-prisen.

måtte kjempe for å ikke sovne..

Felefeber
_________________________________________
Felefeber er en ungdomsbok skrevet av Elin Hanssons.
__________________________________________
Denne boken handler om hovedkarakteren Torleif, han drar tilbake til
hjembygda hans for å passe på bestefaren sin som er syk. Det største
problemet med dette er at ingen i hjembygda hans vet at Torleif er skeiv og
det er ikke fult så akseptert i den lille bygda. Senere i boken møter Torleif en japansk Hardingfelespiller Horimiyo som han raskt blir forelsket i og som han ender opp med å kysse i en gymsal, som en annen person fra bygda ser og da offentlig avslører Torleif om at han er homofil og
ødelegger fela hans. Torleif prøver da å bevise at han ikke er homofil og
kysser en annen jente i feleklassen hans, men det så Horimiyo og da
valgte han å «ghoste» Torleif. Torleif ble veldig plaget av dette og da valgte han å
spille en sang på fela si kalt «felefeber» offentlig på live tv og si at han elsker Horimiyo – Horimiyo ser dette og de møtes igjen og Torleif spør om
han vil danse med han som han før ikke har turt å gjøre, også var det
happy ever after.
__________________________________________
Det som gjorde denne boken bra var at den var ganske godt skrevet, den var
lett å lese, det var ikke mye blandet inn engelsk tekst, den ga gode detaljer
om karakterene i boken, den var spennende og romantisk.
__________________________________________
Det som gjorde denne boken dårlig var at handlingene tok ganske lang tid,
nærmere slutten av boken var det en lang pause hvor det skjedde så mye rart
osv at jeg ikke fikk med meg helt hva som skjedde, det var ganske lite lissom
«romantiske scener» og man fikk vite lite om selve forholde til Torleif og Horimiyo.
det var lange pauser før det skjedde noe spennende og når det skjedde så var det fort over. Som fks den tiden der Torleif og Horimiyo ikke snakket sammen så var det meget kjedelig fordi det lissom hang ikke sammen, mye av det. Så det var vanskelig å følge med eller kjøne hva som skjer. Jeg synes slutten var lite tenkt gjennom og sluttet kjapt. Sutten kunne f.eks ha gått i litt mer detalj om hvordan Torleif og Horimiyo ble sammen og hvordan det gikk osv. Jeg synes det var fint at Torleif etter hvert får sagt alt han har sperret inne så lenge, og hvordan forfatteren «pakker» det sakte men sikkert ut sånn at man kan sette det alt sammen til slutt.
__________________________________________
Det som er spesielt med denne boken er at det er mye snakk om feler og det
gjør den spesiell fordi jeg har aldri lest en bok som har så mye fokus på
akkurat det, men jeg liker at den er annerledes.
__________________________________________
Konklusjonen med denne anmeldelsen er at boken er helt grei, jeg personlig
hadde ikke lest den igjen, men bra skrevet, den er spennende av og til, og du får finne ut ting om feler som du da kanskje ikke viste om fra før. Jeg gir boken et terning kast på 3/6

Var for rolig

Felefeber er en ungdomsroman av Elin Hansson som handler om Torleif. Han spiller hardingfele. Familien hans vet det ikke, men Torleif er homofil. I starten av boken må Torleif hjem til Fittlausbygdi for å passe på bestefaren hans siden han har fått slag. Mens Torleif er hjemme møter han en annen gutt som også spiller hardingfele, hvem kan dette være?

Budskapet til boken var klart og fint, det å være seg selv. Dette er veldig viktig i dagens miljø. Torleif er veldig åpen med vennene sine i byen, derfor er budskapet veldig synlig. Karakteren Torleif er en fyr som virker ganske snill, og virker ganske åpen, så Torleif er en karakter jeg liker.

Jeg synes at boka var litt krevende å lese fordi den var for sakte. Litt på slutten er boken også litt dramatisk. Det kunne vært mer handling enn det boken har nå, så kunne den vært litt enklere og mer gripende. Det var kanskje litt for mange gjentagelser om hva som skjedde.

Jeg gir boken terningkast 3, fordi den har et klart og fint budskap, likevel er den ganske kjedelig å lese. Den kunne hatt mer fengende og gripende innhold.

En bok jeg skulle ønske aldri tok slutt

Felefeber er en skikkelig god feelgood bok om kjærlighet, vennskap og om det å være seg selv. Det er en sånn bok som man skulle ønske at aldri tok slutt.

Hovedkarakteren Torleif er homofil og kommer fra en liten bygd i Norge kalt Fittlausbygdi. Nå har han flyttet ut og kommet seg vekk fra hjembygda, men så får morfaren hans slag og Torleif må dra hjem.

En ting jeg liker spesielt godt med denne boken er at karakterene er veldig godt skrevet. De virker som ekte mennesker. De har sine egne følelser og personligheter. Uavhengig om vi får vite mye eller lite om en karakter, virker alle som noen jeg kunne møtt i virkeligheten. Hovedpersonen Torleif likte jeg veldig godt. Det er flere sider ved han som jeg kan kjenne meg igjen i. Kjærligheten for musikk er noe vi har til felles, og jeg kjenner godt igjen følelsen av å drømme seg bort eller bli helt oppslukt av en god låt. Gjennom boka får vi vite akkurat nok om bakgrunnen til Torleif. Jeg forsto bedre hvorfor han tok de valgene han tok og reagerte sånn han gjorde, men uten at det noen gang blir repeterende eller kjedelig.

Jeg synes boka hadde en god flyt. Mens jeg leste, ble jeg mer og mer dratt inn i handlingen. Jeg bare måtte vite hvordan historien sluttet. Hvordan skulle det gå med Torleif? Mot slutten synes jeg derimot at historien stoppet litt opp. Da høstferien var over, og Torleif dro tilbake på skolen mistet jeg en del av den spenninga. Stemningen forandret på seg og hele tempoet i boka gikk litt saktere. Likevel synes at det var en veldig fin slutt på boka. Jeg var nesten litt trist da det var over. Jeg hadde lyst til å høre mer om Torleif og Goffa og Horimyo alle de andre karakterene som jeg ble så godt kjent med. Men alle bøker må jo ta slutt, og jeg synes denne gjorde det på en veldig fin måte.

Jeg vil gi felefeber terningkast fem. Jeg ble virkelig fanget i handlingen og jeg har blitt skikkelig glad i Torleif. Jeg vil anbefale felefeber til alle og synes det er en skikkelig god kandidat til å vinne U-prisen.

Fele og kjærlighet

Felefeber er en ungdomsroman skrevet av Elin Hansson. Torleif er hovedkarakteren i denne boka. Han er en ung gutt som går musikklinja på videregående. Hans instrument er fele. Torleif er homofil, men det tør han ikke å si til noen hjemme i bygda der han vokste opp. Når han møter en japansk felespiller, så blir det plutselig litt vanskelig å skjule det faktum at han liker gutter.

Jeg likte plottet på boka. Ganske unikt å skrive om hardingfele. For de som liker musikk er det ganske interessant, men for de som ikke kan noe om musikk er det kanskje litt forvirrende. Det ble brukt musikkutrykk, som for eksempel "kvarten". Jeg personlig likte at de brukte litt "musikkspråk", men det er nok ikke alle som forstår det like godt.

Måten boka ble skrevet på var litt merkelig. Det er blanding av bokmål og dialekt? Som for eksempel "ække sulten" og "…figgur'n er forelska." og "…noe gærent med fela?". Vi skjønner jo hva som står, og det er jo helt greit når det blir skrevet slik når noen har en analog, men når det er slikt språket er i hele boka, så syns jeg det blir litt irriterende å lese.

Veldig god slutt. Den var litt åpen, som får oss til å måtte tenke ut hvordan det ble etterpå. Da har vi muligheten til å lage vår egen slutt oppe i hodet vårt. Det liker jeg. Ikke for åpen slutt, så klart. Fordi da kan det bli litt for vanskelig å tenke til seg slutten. Denne boka hadde den perfekte slutten. Vi får en lykkelig slutt og så må vi tenke selv om hvordan det blir når Torleif må tilbake til skolen.

Terningkast 3

levde ikke opp til forventningene

Felefeber er en ungdomsroman skrevet av Elin Hansson. I boka følger vi en gutt som heter Torleif. Torleif har nettopp flyttet fra hjembygda si for å gå på musikkfolkehøgskole i Oslo. Plutselig får han en telefon om at han må komme hjem for å passe på goffa som har fått slag. Han engster seg litt til å dra hjem, for ingen i bygda vet at han er homofil. Men hvordan skal det gå for Torleif å skjule at han er homofil når han forelsker seg i en annen gutt i bygda?
Jeg personlig synset denne boken var litt treig, og vanskelig å komme inn i. Den var vanskelig å følge med i, og tok tid før det skjedde noe. Det var flere ganger hvor jeg ville legge boken i fra meg, for det var en «treig» kjærlighetshistorie.
Selv om boken tar opp viktige temaer og kan være en fin bok ville ikke jeg anbefalt denne om du ikke er kjempeglad i å lese fra før. Den kan være vanskelig å komme inn i, og er ganske kjedelig i starten. Boken passer nok best for ungdommer mellom 13-16 år.
Jeg ville ikke nominert denne boka til U-prisen og gir den et terningkast 2.

Jeg kunne høre musikken, og befant meg i en konsert.

To ord: helt nydelig. Denne boka har så mye innhold, både drama og kjærlighet. Det begynner trist og tungt og jeg følte at her hadde det skjedd noe. Jeg ble dratt inn i perspektivet og kunne kjenne igjen følelsene som hovedkarakteren hadde som om han spilte de med felen sin. Jeg er ganske musikalsk selv og vet hvor emosjonell jeg kan bli når jeg spiller sanger. Det er noe helt utrolig å kunne føle at man ikke trenger å snakke, men at man da bare kan spille ut følelsene. Defor digget jeg boka men satt forsatt igjen med en litt guffen følelse.

I boka har hovedkarakteren dratt fra sitt hjemsted på grunn av tidligere konflikter. Nå befant han seg tilbake fordi bestefaren hans hadde blitt dårlig og trenger mer hjelp til hverdagslige ting. Han får fort tilbake tidligere sår som kanskje ikke helt hadde grodd igjen. Han trodde han hadde dratt fra følelsene og hadde gravet dem ned under byen. En dag da han måtte hjelpe faren hans ble han helt num fra topp til tå etter synet av en mann. Han ble settet i flere situasjoner med mannen helt til han hadde nok av å forfalske følelsene. En ting var klart, han totalt digget mannen, han var helt forelska. Men hva hvis det kommer ut feil, kanskje han må dra tilbake, igjen?

Det var tungt i starten men det ga boka en bedre dybde. Når det gikk bedre følte jeg meg mye mer fri og kunne slippe vekk medfølelsen min og kunne slappe selv av. Jeg likte veldig godt hovedkarakteren og i stunder kunne kjenne meg litt igjen. Jeg kan pirke litt på språkbruk og at det var noen steder jeg absolutt ikke kjønte hva som sto. Noen ganger fant jeg ut at noe jeg hadde lest for 10 sider siden var helt feil. Siden boka var så lang i starten kan jeg ha slomret litt og gått glipp av viktig informasjon som jeg kunne ha trengt senere. Men alt i alt var det en ganske fri opplevelse. Jeg kunne ha ønsket meg mye mer med kjærligheten og at de kunne ha fått litt bedre bånd. Det kjedde litt for fort. Forfatteren kunne kanskje ha tatt litt mer tid til å lage romantiske scener som fikk leseren litt mer slukt i innholdet. Men for meg, som er en veldig språkslig person, greide jeg godt å lese imellom linjer. Og slutten, jeg elsket slutten. Ingenting er bedre enn å forklare kjærligheten sin med musikk. Det er ett språk som man kan høre uansett hvor du er fra. Ikke alle kan kunne tolke det, men det nådde ihvertfall meg.

Terningkast: 6

Fele feber

Denne boken var bra. Jeg likte den å det som skjedde i den. Den homo gutt var veldig kul å hadde en bra rolle. Den var ikke så lettlest da. Fin bok for de som er flinke å lese

Felefeber anmeldelse

Denne boka var ikke helt min stil. I denne boka skjedde det lite og den var ikke gøy lese. Denne boka var rett og slett bare ikke morsom å lese.

Tung å lese, men koselig historie

Boka starter med beskrivelser av livet til hovedpersonen Torleif. Videre blir boken ganske tung å lese og jeg ville egentlig bare legge den fra meg. Slutten blir bedre igjen, men det er mange frampek så det er lett å gjette seg til hvordan den slutter. Den slutter koselig og fint.

Det er en spenningskurv som gjør boken mer spennende. Boken var til tider veldig lett å legge fra seg, men når man var i de spennende delene var den vanskelig å legge fra seg.

Det er lett å leve seg inn i boka, da det er hverdagslige problemer. Det er problemer som krangler med foreldre og venner, det er koselige besøk hos besteforeldre.

Boka passer bra sammen og er godt skrevet. Den er skrevet delvis på dialekt, noe som skiller den litt ut. Dialekten passer til boka fordi det handler om et tettsted og der er det ofte dialekt.

Den handler egentlig om å være ung og passe inn i miljøet. I denne boken hendler det om Torleif som ikke tør å si til bygda hans at han er homofil, men vennene han i byen er fult klar over det.

Du burde lese boka om du liker bøker fra virkeligheten med en sann historie. Den er litt treg, så du må ha tålmodighet.

Jeg vil gi boken terningkast 4 fordi det er en bra bok med en bra historie. Den tar opp et viktig tema og det er lett å kjenne seg igjen i. Det som trekker ned er at alt skjer over veldig lang tid, så det blir veldig tungt å lese og det er veldig lett å tenke seg til hva som skjer på slutten. Jeg synes boka ikke skal bli nominert til Uprisen.

Kjærlighet eller omdømme

Kjærlighet eller omdømme
Felefeber er en roman skrevet av Elin Hansson. Boken handler om en gutt som heter Torleif, han er homofil og elsker å spille fele. Han har flyttet til byen for å studere. Han har ikke vært på besøk hjemme siden han flyttet dit. Plutselig en dag får han en telefon fra faren sin om at han er nødt til å komme hjem for å passe på Goffa, som hadde fått slag. Ingen i hjembyen vet at Torleif er homo. Hvordan skal han skjule det når han blir forelsket i en gutt i hjembyen?

Det var perioder i boken hvor det ikke skjedde så mye, dette gjorde den litt kjedelig. Det er en godt skrevet bok som har gode budskap. Boken sine budskap handler blant annet om og være skeiv og hvor vanskelig det kan være å si det til familie og venner. Et annet budskap er psykisk helse. Hansson fikk også med dette i boken, noe jeg syntes er bra og viktig.

Torleif virker som en veldig hyggelig og omtenksom gutt. Han har hatt et tungt liv blant annet fordi moren hans døde da han var mindre. Han valgte å flytte fra faren og broren sin og til byen. Der fikk han det mye bedre og var generelt mer glad. Han forandrer seg når han kommer hjem, da er han ikke seg selv. Torleif er en fin fyr som er både morsom og snill. Dette er spesielt når han er med riktig folk. Jeg liker han veldig godt, og spesielt i slutten av boken

Hansson lykkes i å skrive en gripende roman. Jeg syntes boken var litt langsom til tider, men det stoppet meg ikke for å lese resten. Budskapet i denne boken er veldig viktig og bra. Det kan være svært relaterende for ungdommer som ikke tørr og være seg selv. Boken viser også hvor viktig det er og vise at du er der for vennene dine, fordi du vet aldri hva de har gått eller går igjennom.

Kort oppsummert mener jeg at Felefeber er en bra bok med gode budskap. Den er litt langsom til tider noe som gjør den litt kjedelig. Jeg vil anbefale denne boken til ungdommene, men spesielt de som føler litt av det samme som Torleif. Derfor gir jeg boken terningkast 4.

Felefeber – Noe alle burde lese

Boka "Felefeber" handler om en gutt som heter Torleif som går på en musikkfolkehøgskole I Oslo eller som han kaller det "Akademiet". Han bor også på hybel. Han finner ut senere at han må dra hjem tilbake til familien sin I høstferien fordi morfaren har fått slag og noen må passe på han. Han må derfor dra tilbake til Fittlausbygdi. Han har ikke vert der på to år. Det som familien ikke vet er at han egentlig er homofil. Han møter en person som heter Horymio. Han er dritflink på å spille fele og etter at de blir møtt, spiller han melodien fra sangen "Felefeber". Torleif blir rørt og begynner å gråte, for sist gang han hørte sangen, var i begravelsen til moren hans.

Dette er en bok om musikk, kjærlighet og å være annerledes/være seg selv. Noen ting jeg likte med boka var at den var uforutsigbar. Det betyr at det var vanskelig å vite hva som kommer til å skje videre. Men selv om boka er uforutsigbar så var det enkelt å følge med på handlingen. Jeg likte at boka ikke hadde en flat spenningskurve. Spenningskurven gikk veldig opp og ned. Det liker jeg med bøker, fordi når den går litt ned, altså at det er mindre spennende ting skjer i boka, så vil den gjøre at de øyeblikkene der det er mye spenning blir mer spennende å lese.

Jeg synes dette er en fin bok å lese fordi den handler mye om musikk, som passer bra siden jeg er musiker. Det jeg også likte ved boka var at alle karakterene i boka spilte en stor rolle og man ble kjent med hver eneste en. Jeg merket etter hvert at denne boka var litt annerledes en de andre bøkene jeg har lest før. Dette var virkelig den første boka jeg synes var interessant og den første boka jeg faktisk ville lese ferdig. Selv om den hadde en lang historie, var den lett å lese å forstå hva som skjedde.

Boka var litt sakte og uinteressant i starten. Det tok en stund før den begynte å bli grei å lese. Jeg var ikke så gira med å lese videre til litt før midten.

Dette var en fantastisk bok som jeg anbefaler alle å lese. Mitt eneste trekk ved boka var at den var litt kjedelig på starten, men den ble mer og mer interessant jo lenger jeg leste. Det er ikke noe mer jeg synes var dårlig med boka, så jeg synes den fortjener terningkast 5.

Klein kjærlighetshistorie

Iben, Flåtestad skole

Boken Felefeber er om en gutt som heter Torleif. Torleif er homofil, noe som veldig få vet. Boken handler om når Torleif drar tilbake til bygda si, for første gang på to år, for å passe på morfaren hans Goffa som har fått slag. Når han kommer tilbake møter han mange store utfordringer og valg, som når han møter Horimyo, en japansk hardingfelespiller. Kommer Fittlausbygdi til å skjønne at han er homofil?

Min favoritt ting med boka var forholdet mellom Torleif og Goffa. Jeg syns det var realistisk og ikke overdrevet. Karakteren Goffa var mye med på å gjøre boken koselig. I tillegg var den lett å lese med få avanserte ord. Boken tok også opp mange viktige temaer, som for eksempel psykisk helse og hvor viktig det er å snakke med andre om det. Dette er noe mange sliter med som ungdom og er derfor veldig relevant i en ungdomsbok.

Noe jeg ikke likte med boken var hvor treig den var. Det var få spenningstopper på lang tid, som førte til at jeg ville legge ned boken flere ganger. Det var også mange ganger boken var rett og slett klein å lese. Så klein at jeg fikk vondt inni meg. Karakteren Kim likte jeg lite. Syntes han var for basert på en stereotypisk homofil gutt. Talemåten og oppførselen hans var for urealistisk for meg. Utenom den karakteren, var språket relativt realistisk. I tillegg ble jeg overasket over hvor lite kjærlighet boken inneholdt. Hvert fall når det står på baksiden at det er en historie om musikk og kjærlighet.

Boken hadde få spenningstopper og de den hadde var lave. Man skjønte også mye av hva som kom til å skje i de forskjellige situasjonene. Det var helt i slutten av boka at jeg skjønte at Fittlausbygdi faktisk het Fittlausbygdi, og det ikke var noe de kalte den. Jeg mener også vi burde fått beskrevet flere av karakterene og fått vite flere bak historier.



Selv om boken hadde en fin historie og tok opp mange viktige temaer, ville jeg ikke anbefalt denne boka om du ikke er glad i bøker fra før. Det tar lang tid å komme inn i boken, og det er bare helt på slutten spenningskurvene blir høyere. Boken passer nok best til aldersgruppen 13-16 år.

Jeg ville ikke nominert denne boka til Uprisen.



Terningkast: 3

treig kjærlighetshistorie

Felefeber

Felefeber er en kjærlighetsroman som handler om Torleif. Han har flytta fra hjembygda for å gå på musikklinja på VGS. Torleif er homo og det er ingen i hjembygda hans, Fittlaugsbygdi, som vet det. Dette blir ett problem når Torleif får en telefon om at bestefaren har fått slag, og at han må komme hjem. Skal Torleif fortelle de gamle vennene sine at han er homo? Og hva skjer når Torleif blir forelsket?
Det jeg likte med boka var at det var ikke vanskelige ord og det var lett å lese. Jeg likte også karakteren morfar. Han virket hyggelig og jeg synes han kunne vært en større rolle i boka.
Boken starter rett i handlingen, noe som gjør det spennende å lese videre. Spenningen og informasjonen bygger seg opp mer og mer inn i boka. Man får vite mer og mer om Torleif og historien hans. Jeg synes også det var lite snakk om de andre personene i boka, det ble veldig mye fokus på Torleif.
Det jeg ikke likte med boka var at det skjedde mye rart som ikke ga helt mening, og det ble rett og slett kjedelig å lese. Det var også mindre kjærlighet enn det man skulle tro, og den kjærligheten som var i boka var veldig klein. Jeg kunne også forutse veldig tidlig i boka om hva som kom til å skje.
Jeg synes boka tokk opp mange viktige temaer som psykisk helse og tørre å være selg selv, men for meg ble det litt lite handling og jeg skulle ønske det skjedde litt mer.
Jeg ville anbefalt denne boken til noen som liker at det ikke skjer så mye hele tiden. At det er en rolig start og en rolig handling.
Jeg synes ikke denne boken skal nomineres til U-prisen.


Terningkast: 3

Levde ikke opp til forventningene

Felefeber er en ungdomsroman skrevet av Elin Hansson. Boken handler om Torleif som flytta hjemmefra bygda si for å gå på musikklinja i byen. Plutselig fikk han en uventet telefon der han skulle komme hjem, siden morfaren hadde fått slag. Der møtte han på mange gamle kjente og fikk blanda følelser, og én ny og spennende fyr. Hva skjer videre med Torleif når han for første gang på to år kommer hjem?

Noe jeg syntes var bra med denne boka, var at budskapet var fint og veldig tydelig. Å tørre å være seg selv. Torleif har ikke sagt til familien sin at han er homofil, han er redd for at de ikke kom til å akseptere han for den han faktisk er. Forfatteren fikk det fint fram. Jeg likte også at alt ikke var like åpenbart. Det gjør at leseren blir litt mer nysgjerrig og må tenke siden man ikke får vite alt med en gang.

Jeg synes boka var rett og slett for rolig med lite handling. Det var flere ting jeg tenkte kom til å skje, men som aldri skjedde. Den hadde vært bedre hvis den var mer dramatisk og fengende. Da tror jeg at det hadde vært mye gøyere å lese. Det var steder i boka der jeg hadde null leseinteresse, og for meg trekker det mye ned. Selv om det ikke var like bra gjennom hele, ville jeg fortsatt finne ut av hva som skjedde med Torleif til slutt.

Karakteren, Torleif, synes jeg er en fin karakter. Han er snill, familiekjær og bryr seg om de rundt seg. Det er noen ganger ting kommer ut at han som han kanskje ikke mener eller som han ikke burde sagt. Det at han ikke er helt perfekt synes jeg også er bra.

Alt i alt synes jeg denne boken var relativt trettende og som ikke levde helt opp til forventningene. Det var mange fine temaer og budskap som forfatteren fikk fint fram, det likte jeg. Jeg gir denne boken terningkast 3.

En hemmelighet ingen andre vet

Felefeber er en ungdomsroman skrevet av Elin Hansson. Boka handler om Torleif. Torleif er ikke som alle andre, han er nemlig homofil og ingen i hjembygda hans vet det. Når morfaren til Torleif får slag forandre alt seg, Torleif må reise til hjembygda for å ta vare på han. Da møter han den japanske hardingfelespilleren Horimyo som forandrer alt inni han.

Jeg likte at boka tar opp mange viktige temaer og viser hvordan det kan være å miste en som er nær deg. Boka beskrev ikke så mange andre karakterer en Torleif, noe jeg syntes var litt dumt siden jeg hadde likt å bli bedre kjent med flere av karakterene i boka. Jeg syntes til tider det var litt vanskelig å henge med på handlingen og forsto ikke alltid hvorfor visse ting var med i handlingen. Felefeber er en kjærlighetsroman men jeg følte ikke det kom helt frem før i midten av boka. Jeg syntes det tok litt lang tid før handlingen var interessant og det faktisk kom frem at det var en kjærlighetsroman.

Terningkast: 4

En fin bok

Boka handler om Torleif som drar hjem etter to år. Mens han er der møter han Horimyo, en person fra Japan. Horimyo er gjestelærer i bygda. Boka handler om hvordan Torleif og Horimyo blir kjent mens Torleif prøver å deale med hjemlivet, som er litt vanskelig.

Jeg likte temaet i boka, det at de snakket om hvordan det er å miste noen nær deg. Jeg likte også at Felefeber faktisk er en sang du kan høre på Spotify.

Felefeber er en sang som setter i gang følelser hos hovedpersonen, Torleif. Jeg synes også at språket er realistisk.

Jeg synes det var litt for få skildringer av karakterene generelt. F.eks. av Horimyo, som beskrives som veldig mørke øyne, bustete hår og en rosetatovering.

Jeg skulle ønske at det ble fortalt mer om karakterene, mer om hvordan de ser ut. Jeg skulle også ønske vi fikk se litt mer av historien til Tallak og Faren, fordi da kunne jeg blitt mer kjent med dem.

Jeg synes boka burde nomineres fordi den tar opp realistiske temaer og man kan til en viss grad sette seg inn i det som skjer i boka.

Terningkast fire. Boka har en god historie. Men skildringene er ikke så gode, man får ikke vite så mye om personene i boka annet enn om Torleif.

Skuffende kjærlighetshistorie

I boka "Felefeber" møter vi hovedpersonen Torleif, det er ingen i hjembygda hans som vet at ha er homofil. Han har også flyttet hjemmefra for å gå på skole. En dag får han en telefon som sier at bestefaren hans har fått slag, derfor drar han hjem i høstferien for å passe på bestefaren. Når han er i hjembygda, møter han den japanske hardingfelespilleren Horimyo og ting han aldri har snakket om før kommer til overflaten.

Ting jeg likte med boka var blant annet forholdet mellom bestefaren og Torleif. Jeg likte også at TikTok ikke ble nevnt fordi jeg hater når forfattere tar med TikTok i bøkene sine. I tillegg likte jeg bokas flere temaer som blant annet psykisk helse, det å være seg selv og musikk. Dette er temaer som er veldig relevante for ungdom og som jeg liker å lese om. En annen ting jeg likte var at forfatteren ikke brukte veldig mye "slang".

Jeg syntes kjærlighetshistorien i boka er forutsigbar, og det jeg tenkte skulle skje skjedde. I tillegg var jeg skuffet over hvor kort del av historien var kjærlighet, 30 sider totalt er litt kort. Jeg fikk inntrykk at dette først å fremst var en kjærlighets roman, men sånn var det altså ikke. Enkelte deler i boka var også veldig kleine som når Torleif roper til hele stabburet at han elsker Horimyo, jeg måtte legge fra meg boka og stoppe å lese fordi jeg ble så flau. Det var også deler av historien/detaljer jeg ikke skjønte helt som hvorfor det plutselig kom en elg. Og i tillegg tok det lang tid før jeg skjønte at bygda faktisk het Fittlausbygdi og at det ikke var et kallenavn. Jeg mislikte også karakteren Kim ganske mye fordi jeg føler han er veldig basert på stereotypene til en homofil mann. Enkelte ting boka kan være vanskelig å forstå hvis man ikke spiller et instrument.

Selv om dette var en bok som ikke levde helt opp til forventningene er det fortsatt en bok med vikte, relevante temaer. Derfor vil jeg anbefale denne boka til deg som liker å lese om psykisk helse, bøker om å være seg selv eller musikk. Men forventer du en roman med mest fokus på kjærlighet blir du skuffa. Derfor vil jeg ikke at boka skal nomineres til Uprisen.

Terningkast: 3