Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Rumpa til Ingvar Lykke

Nina Elisabeth Grøntvedt Aschehoug 2016 9 anmeldelser

Pauline går på ungdomsskolen, og synes liksom hun er eldre og klokere enn alle de andre i klassen. Hun vil bli filmregissør, men har ikke sagt det til noen. En dag dukker det opp en ekte skuespiller i klassen, han Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Andrea Nakling

Andrea Nakling

Skrevet 19. desember 2016 av Andrea Nakling på Rørvik skole

Rompa til Ingvar Lykke:
Rompa til Ingvar Lykke handler om ei jente på fjorten år. Jenta heter Pauline og hun har et stor interesse for filmskaping. Hun skal bli verdensberømt filmregissør og filmskaper. Ingvar er tjuefem og jobber som skuespiller. En dag norsklæreren forteller klassen om et nytt klasseprosjekt blir livet til Pauline snudd på hodet. Ingvar kommer for å ha dramatimer med klassen til Pauline. Pauline forelsker seg i Ingvar og begynner og gå på teateret der Ingvar jobber. Hun får også seg jobb på teateret. Hun mener selv at de er passer perfekt sammen, og gjør alt for å så Ingvar til og like henne. En dag moren til Pauline drar til Sveits ber hun Ingvar hjem til seg. Det går overhodet ikke som planlagt.
Alt i alt synes jeg boken er en helt grei bok, for jenter i ungdomsalderen. Jeg synes boken er litt for lang og kan bli litt kjedelig i lengden. Boken forteller om ned og oppturer i livet til Pauline. Jeg kan lett legge fra meg boken, og den har ikke så mye spenning, bare flaue situasjoner som hovedpersonen blir satt opp i. Den handler mye om det samme. Det er sikkert noen som vil lese den, men den er ikke helt min type bok. Så den får terningkast 3 fra meg.


Haakon

Haakon

Skrevet 16. desember 2016 av Haakon på Hyllestad skule

Rumpa til Ingvar Lykke er ein veldig morosam roman om forelsking, kjærleik, vennskap, og litt galskap. Boka handlar om ei 14 år gammal jente som heiter Pauline. Ho vil bli verdskjent filmaskapar og regissør. Ein dag besøkjer Ingvar Lykke klassen. Han er ein 25 år gammal skodespelar, og ganske kjend. Pauline forelskar seg i han, og byrjar å gå på teateret der Ingvar Lykke instruerer skodespelarar, etter skuletid. Ein fredag, då mora til Pauline skal til Sveits, inviterer Pauline Ingvar Lykke heim til ho. Det går ikkje som planlagt!
Eg gir boka terningkast 6 fordi den var både morosam, spennande, og lærerik. Den passar for aldersgruppa 13-16 år.


margrethe

margrethe

Skrevet 15. desember 2016 av margrethe på Torstad ungdomsskole

Boka handler om en jente, som heter Pauline. Hun er 14 år og vil bli en verdensberømt filmregissør og filmskaper. Hun vet ikke hva hun skal lage film om, fram til hun møter skuespilleren Ingvar Lykke.
Jeg syns det var en helt grei bok, men den var litt lang. Jeg syns også at hovedpersonen var veldig barnslig. Hun oppførte seg barnslig og hun virket veldig dum til tider. Så dum at man nesten ble litt irritert på henne.
Noen ungdom kjenner seg sikkert litt igjen i denne boka, og det er viktig for å lage en god ungdomsbok. Hun opplevde mange flaue ting, men det ble kanskje litt mye flaue øyeblikk. Dessuten syns jeg boka var litt kjedelig, fordi det var rett og slett for mye flaue ting som skjedde. Det skulle være en komedie, men jeg syns ikke det var en komedie. Jeg følte at forfatteren tenkte mer på det flaue hun gjorde, enn selve historien.
Terningkast:4-


Runa

Runa

Skrevet 14. desember 2016 av Runa på Vikhammer ungdomsskole

Ikke min type bok!

Rompa til handler om ei jente som heter Pauline hun er nesten 15. hun skal bli filmskaper og regissør, men først må hun bare finne noe å lage film om, noe som er utrolig vanskelig når hun har et så utrolig kjedelig liv. Dette forandrer seg når de får besøk av den utrolig flinke (og kjekke) skuespilleren Ingvar Lykke i klassen. Pauline blir hodestups forelsket, 10 år er jo ikke så mye, spesielt ikke når mamma er sammen med en som er 13 år yngre.
Rumpa til er en komedie, men jeg slet med å tenke på den som morsom. Helt ærlig synes jeg bøker der hele fokuset er på hvor flau hoved personen er, eller på alle de dumme/ flaue tingene hun gjør, er forferdelig å lese. Jeg synes forfatteren fokuserte alt for mye på å lage pinlige øyeblikk, som ungdommer kjenner seg igjen i, når hun skulle ha fokusert på å skrive en troverdig historie. Det var veldig vanskelig å se seg selv i boka, siden handlingen virket som noe som var høyst usannsynlig, det nærmeste du kommer å kjenne deg igjen er kanskje i måten forfatteren beskriver følelsen av å være flau.
Følelser beskriver hun faktisk ganske godt, dette er kanskje det eneste som jeg synes er positivt med denne boka. Forfatteren er kjent for å blant annet ha skrevet Oda serien, som jeg har hørt mye godt om, men jeg tror hun prøvde for hardt i denne og jeg tror ikke den kommer til å bli like stor som hennes tidligere bøker.
Treningskast: 3, bedre lykke neste gang.


Sara Wergeland

Sara Wergeland

Skrevet 13. desember 2016 av Sara Wergeland på Lindås ungdomsskule

Provosert av Pauline.
Så Rumpa til Ingvar lykke er ein morosam komedisk klisjé’, det må eg seie rett ut. Boka blir beskrive som ein roman(tisk komedie/tragedie) og det kan eg sjå, men den manglar litt av den romantiske delen helt ærleg sagt. Den handlar om eg personen Pauline, ho er 14/15 år og har ei stor interesse for filmskaping. Ein dag fortel norsklæraren om eit nytt klasseprosjekt som snur på livet til Pauline. Romanen tek deg gjennom mykje emosjonell familie- og vennedrama, og korleis det er å vere blinda av «kjærleik».
Innleiinga har ein humoristisk og gripande pangstart som gir deg litt tid til å få eit overblikk over hovudpersonen Pauline og familien hennes. Etter som eg kom djupare og djupare inn i boka følte eg at det vart for mange høgdepunkt jo meir eg las. For innleiinga har ein sånn pangstarteffekt men den dreg så langt på å gi lesaren eit overblikk at sjølve handlingane kjem for seint og for mange av dei skjer på same tid. Den gir deg ikkje muligheita til å lette på skuldrane.
Pga. alle disse høgdepungtane følte eg meg provosert av at Pauline ikkje kunne sjå rundt situasjonen ho hadde hoppa oppi. Det er som å sjå på ein skrekkfilm og menneska bare går rett inn i ei felle. Det øydelagde boka, den blei for urealistisk og eg følte meg faktisk ukomfortabel over kor provosert eg var. Eg begynte å sjå på Pauline som ein ignorant, barnslig simpel 14 åring. Slutten var uforventa som var ein overraskande sving når det var så lett å skjønne kva som skulle skje i boka.
Forfattaren skreiv gode skildringar og ga oss eit veldig godt bilde over miljøet. Humoren og ironien var det som haldt på lesaren, eller iallfall meg. Sjølve historia er kreativ, men det var ikkje ei unik bok. Fekk litt déjà vu følelse. Den var litt uoriginal men samtidig litt for seg sjølv, fordi alle handlingane og høgdepunkta gjorde boka kreativ og humoristisk, men hovudpersonen var uoriginal og ordinær. Boka var ikkje det eg forventa når eg såg omslaget, det var «click bate» i forhold til kva boka handla om, men det virka, for det fekk meg til å lese den.
Her er eit utdrag frå side 54. «En saueflokk i hvite sko, trange jeans, singlet, lang grå cardigan og langt glatt hår»…. « Og eg blir flau da eg ser nedover meg sjølv og ser de samme hvite skoene, trange jeans, singlet og lang grå cardigan.»
Romanen var god. Humoren var det som haldt meg lesande, for mange høgdepunkt øydelagde boka i tillegg til den FOR provoserande hovudpersonen Pauline.. Den var godt skrivi, fantastiske skildringar, men er boka ein sterk nominert for Uprisen? Nei. Eg må si at boka har mange gode sider med seg, men også dårlige sider. Denne boka får terningkast 4 frå meg, Vil anbefale boka for ungdommar i 10-13 års alderen. Enkelt forklart til kvifor eg ga den terningkast 4 er at eg har eit hat elsk forhold til romanen med trykk på hat…

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Sara Wergeland

Sara Wergeland

Skrevet 13. desember 2016 av Sara Wergeland på Lindås ungdomsskule

Provosert av Pauline.
Så Rumpa til Ingvar lykke er ein morosam komedisk klisjé’, det må eg seie rett ut. Boka blir beskrive som ein roman(tisk komedie/tragedie) og det kan eg sjå, men den manglar litt av den romantiske delen helt ærleg sagt. Den handlar om eg personen Pauline, ho er 14/15 år og har ei stor interesse for filmskaping. Ein dag fortel norsklæraren om eit nytt klasseprosjekt som snur på livet til Pauline. Romanen tek deg gjennom mykje emosjonell familie- og vennedrama, og korleis det er å vere blinda av «kjærleik».
Innleiinga har ein humoristisk og gripande pangstart som gir deg litt tid til å få eit overblikk over hovudpersonen Pauline og familien hennes. Etter som eg kom djupare og djupare inn i boka følte eg at det vart for mange høgdepunkt jo meir eg las. For innleiinga har ein sånn pangstarteffekt men den dreg så langt på å gi lesaren eit overblikk at sjølve handlingane kjem for seint og for mange av dei skjer på same tid. Den gir deg ikkje muligheita til å lette på skuldrane.
Pga. alle disse høgdepungtane følte eg meg provosert av at Pauline ikkje kunne sjå rundt situasjonen ho hadde hoppa oppi. Det er som å sjå på ein skrekkfilm og menneska bare går rett inn i ei felle. Det øydelagde boka, den blei for urealistisk og eg følte meg faktisk ukomfortabel over kor provosert eg var. Eg begynte å sjå på Pauline som ein ignorant, barnslig simpel 14 åring. Slutten var uforventa som var ein overraskande sving når det var så lett å skjønne kva som skulle skje i boka.
Forfattaren skreiv gode skildringar og ga oss eit veldig godt bilde over miljøet. Humoren og ironien var det som haldt på lesaren, eller iallfall meg. Sjølve historia er kreativ, men det var ikkje ei unik bok. Fekk litt déjà vu følelse. Den var litt uoriginal men samtidig litt for seg sjølv, fordi alle handlingane og høgdepunkta gjorde boka kreativ og humoristisk, men hovudpersonen var uoriginal og ordinær. Boka var ikkje det eg forventa når eg såg omslaget, det var «click bate» i forhold til kva boka handla om, men det virka, for det fekk meg til å lese den.
Her er eit utdrag frå side 54. «En saueflokk i hvite sko, trange jeans, singlet, lang grå cardigan og langt glatt hår»…. « Og eg blir flau da eg ser nedover meg sjølv og ser de samme hvite skoene, trange jeans, singlet og lang grå cardigan.»
Romanen var god. Humoren var det som haldt meg lesande, for mange høgdepunkt øydelagde boka i tillegg til den FOR provoserande hovudpersonen Pauline.. Den var godt skrivi, fantastiske skildringar, men er boka ein sterk nominert for Uprisen? Nei. Eg må si at boka har mange gode sider med seg, men også dårlige sider. Denne boka får terningkast 4 frå meg, Vil anbefale boka for ungdommar i 10-13 års alderen. Enkelt forklart til kvifor eg ga den terningkast 4 er at eg har eit hat elsk forhold til romanen med trykk på hat…

Til toppen