Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Pølsefabrikken

Helene Guåker Piratforlaget 2013 4 anmeldelser

Det begynte som et feilgrep. Jeg skulle aldri vært der i det hele tatt, men etter gymnaset hadde jeg ikke rukket å finne meg sommerjobb, eller var det at jeg ikke hadde orka ta meg bryet. Det fikk jeg svi Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

marie

marie

Skrevet 23. april 2013 av marie

Noe så mengingsløst

Hva syntes jeg om boken?
Jeg syntes at boken var veldig kjedelig, meningsløs og slurvete. Jeg fikk ikke lyst til å lese den, og rett og slett bare legge den fra meg når jeg leste. Jeg ville gitt den terningkast 3. grunnen til det er fordi den hadde et veldig grovt språk og handla veldig mye om samliv som kanskje interesserer de fleste ungdommer i dag. Ellers var den forferdelig.

Hva boken handlet om?
Den handla om en student som het Sølvi Holmestad. Hun ville studere filosofi men fikk det ikke til etter at hun fant seg en sommerjobb på en pølsefabrikk. Hun skulle egentlig bare jobbe der en kort periode, men fortsatte der en god stund. Hun var en frekk jente og fulgte ikke reglene i fabrikken. Holmestad blir kjent med en gammel fyr i fabrikken og de flytter sammen. De drikker og har det ofte gøy sammen, de skilles fra hverandre et par ganger gjennom boken, men til slutt gir henne opp fabrikkjobbingen og flytter et annet sted.


marie

marie

Skrevet 23. april 2013 av marie

Totalt bortkastet tid

Pølsefabrikken er skrevet av Helene Guåker. Boka er på 167 sider og går under sjangeren realisme.
Sølvi Holmestad er en person med egne meninger, og er ikke redd for å svare for seg. Livet hennes består av fire ting! lese filosofi, jobbe på pølsefabrikken, drikking og knulling.
Allerede første dag på jobben i pølsefabrikken kommer Sølvi i konflikt med formann Olsen, og det er tydelig at disse to ikke kommer overens. På fritiden leser hun filosofi, og tar med seg menn hjem og knuller med dem. En dag får hun besøk av Per Ulf, den unge mannen som bor på rommet ved siden av, og disse to finner tonen. Men hva skjer når Sølvi Holmestad blir gravid?

Selve handlingen i pølsefabrikken syntes er ensformig. Det skjer ikke noe spesielt igjennom boka, den er verken spennende eller interessant. Innholdet er ganske uvanlig, men på en negativ måte. Det virker som om forfatteren ikke har hatt noen ide om hva som skal skje i boka, hun har bare skrevet rett fram, uten noen særlig handling.
Pølsefabrikken er skrevet på dialekt, og mye av teksten består av dialog. Dette gjør bland annet at det er lettere å bli kjent med hovedpersonen, og hvordan hun er som person. Men sprøket kunne vært litt mindre grovt. Forfatteren har også skrevet ting på en humoristisk måte, noe som gjør boka litt mindre kjedelig. «Lurer på hva han skriver om meg, tenkte jeg, og skreiv en lapp som jeg slengte i forslagskassa inne på pauserommet. Anonym sjølvsagt: er det slik at spyttet til Olsen er en nødvendig ingrediens for å få fram den riktige odør og smak i pølsen, eller burde han gi beskjeder på minst to meters avstand, slik at vi slipper det sure sigarettsikkelet hans…?»
Slutten på boka var fantasiløs. For meg ser det ut til at hun enten hadde det travelt med å få den ferdig eller har skrevet slutten på en måte som må tolkes.
For meg har selve historien mye å si, og i denne boka var det ingen. Å lese om en bok om en pølsefabrikk er ikke noe jeg vil gjøre igjen. selve innholdet var ikke til å skryte av, men den var litt humoristisk og hadde mye dialog, noe boka får plusspoeng for.
karakter 3


marie

marie

Skrevet 23. april 2013 av marie

De halve boka

Jeg har lest en bok som heter «Pølsefabrikken», av Helene Guåker.
Boka handler om en jente, en eldre jente, som heter Sølvi. Denne historien skjer på 70-tallet. Sølvi skal studere filosofi, men trenger nok penger først. Hun finner seg en jobb på en pølsefabrikk, som viser seg å ha dårlige arbeidsforhold. Sølvi hater jobben sin, men ender opp med å jobbe der i sju år. Hun klager, hun bryter regler, og etterhvert begynner hun å danne en fagforening, som er en utfordring. Samtidig som dette skjer blir hun gravid, og det virker som om hun har fødselsdepresjon. Mens kjæresten er overlykkelig over dattera deres.
Jeg synes denne boka virket spennende i hoveddelen.
– Hun bryter regler, livet er tøft, dårlig lønn…
Hun begynner å danne en fagforening som også begynner og påvirke fabrikken. Men jeg skjønner ikke slutten. Jeg har en teori om hvilke ungdomsbøker som blir populære: de fleste av de populære ungdomsbøkene har noe til felles. De handler om ungdommer som er veldig gode til ting, og klarer å gjøre en stor endring i samfunnet deres.
Det er noe jeg skulle ønske kunne vært litt mer av i boka «Pølsefabrikken». At Sølvi kunne gjort en større endring i fabrikken, kanskje til og med hele samfunnet hun bor, kanskje også hele landet! Det hadde jeg likt å lese om.


marie

marie

Skrevet 23. april 2013 av marie

Uinteressant bok

Dette er en anmeldelse av boka Pølse-Fabrikken som er skrevet av Helene Guåker. Boka er på 167 sider.

Ungdommen Sølvi lever for tre ting: filosofere, knulle og å jobbe på Pølse-Fabrikken. Helt fra starten av har hun hatt problemer med formann Olsen. Han liker ikke henne, hun liker ikke han. Alt hun gjør er feil.

Sommerjobben på Pølse-Fabrikken ble til fast jobb. Dette var starten på det nye livet.
Sølvi har hatt utallige med kjærester. To av disse har hun møtt på Pølse-Fabrikken. Alder spiller ingen rolle, så lenge han er god til å knulle. En var til og med opp til femti år.

Tilslutt slo Sølvi seg til ro, og ble i et mindre komplisert forhold.
Guiden som hun likte å kalle han. Han var flink til alt. Flink til å jobbe, flink til å lage mat og sist men ikke minst, flink til å knulle.
Men en dag skjer det noe, og hun orker ikke mer. Sølvi tar sakene sine og flytter.

Jeg syntes denne boken var mildt sagt teit. Det var ingen poeng i boka, og den var bare så utrolig rar.
Det skjedde nesten noe hele tiden, men den var bare så uinteressant som det går an. Jeg mener, lese 160 sider om en pølsefabrikk? Nei takk. Boka hadde noen positive sider. F.eks. at forfatteren skrev på dialekt. Da var det lettere for meg å bli kjent med hovedkarakteren. Jeg syntes det ble mer personlig.

Slutten på boka var teit og uforståelig. «Om morran var det morra og jeg var ennå i live» Hadde forfatteren det travelt med å skrive ferdig boka? Denne er en av de verste bøkene jeg har lest.
Ingen spennende hendelser og uinteressant fakta.

Til toppen