Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge

Liv Marit Weberg Aschehoug 2018 6 anmeldelser

Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv. Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe. Alt dette Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Maria Gustavsen

Maria Gustavsen

Skrevet 11. desember 2018 av Maria Gustavsen på Harestua skole

Anmeldelse av boka påstander om meg i tilfeldig rekkefølge skrevet av Liv Marit Weberg.

Boken handler om Weifa som er komfortabel med å ikke være helt lik alle andre og syntes det er spennende å skille seg litt ut. Hun har venner som hun egentlig ikke er så glad i eller liker å være sammen med. Hvert kapittel er en påstand om Weifa, påstandene trenger nødvendigvis ikke være riktige. “Men hun kan vel si seg enige i dem”.

Boken var humoristisk på en ærlig og realistisk måte, jeg kjente meg godt igjen i flere av påstandene. Som gjorde at jeg ble mer oppslukt av boka, og det ga meg også mer innlevelse. Boken handler om drama, vennskap, kjærlighet og kunsten av det å skille seg litt ut.

Noen av kapitlene ble litt tørre og kjedelige, jeg syntes også at noen av setningene og avsnittene var litt for lange.

Terningkast: 4


Silje Duus

Silje Duus

Skrevet 8. desember 2018 av Silje Duus på Ruseløkka skole, 10A

Sarkasme på høyeste nivå
“Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge” er en humoristisk ungdomsroman skrevet av Liv Marit Weberg. Boken handler om Weifa, som i motsetning til alle andre ungdommene ønsker å være annerledes, og ikke å ikke være en del av fellesskapet. Men når Weifa blir venninne med Hanne, introduserer hun henne til vennegjengen sin som hun motvillig blir en del av. I vennegjengen er det tydelig bestemte regler, men som den rebellen Weifa er kunne hun ikke brydd seg mindre om disse. Noe som gjør at hun hele tiden får kritikk av de andre som mener at hun må endre måten hun lever på, som hun er helt uenig i. Derfor forteller Weifa noen av historiene og kommentarene hun har fått, fordi er det alltid sånn at det er hun som er problemet?
Hvert av kapitlene i boken er basert på en av kritiske påstandene Weifa har fått, og historien som har ført til påstanden. Men i bokens første kapitel har forfatteren valgt å skrive i nåtid for å gi boken en mer “ordentlig” og forklarende start. Det første kapittelet føles mer gjennomført enn de andre kapitlene, og ga meg høye forhåpninger som resten av boken ikke greide å oppfylle. Kapitlene er delt inn på slik måte at boken ikke får en ordentlig spenningskurve, som gjør hele boken veldig ensformig og “flat” å lese. Det var litt som å lese det samme kapittelet flere ganger.
I boken skriver Weberg med et veldig ungdommelig preg, og bruker mange engelske uttrykk som vi ungdommer bruker i dag. Dette kombineres med at karakterene i boken er ekstremt overdrevne versjoner av hvordan ungdomsskole elever egentlig er, som er en kombinasjon jeg synes funker veldig godt, og gjør boken ganske realistisk og morsom å lese. I motsetning til den overdrevne sarkasmen i boken. Jeg, som selv er en ganske sarkastisk person, greier ikke å synes dette er gøy. Humoren blir rett og slett litt for mørk, og sarkasmen dratt litt for langt.
Med boken prøver Weberg å ta opp et viktig tema på en overdrevet og sarkastisk måte, som jeg synes hun delvis lykkes med. Budskapet om venninnekrangler, gjenger og ungdomsproblemer, drukner litt i den mørke og sarkastiske humoren. Men jeg tror at for den riktige leseren kan boken fungere. Så hvis du liker å lese overdrivende, sarkastiske og ungdommelige romaner. Så er dette boken for deg, men jeg anbefaler ikke boken til U-prisen.
Terningkast: 4


Anonym

Anonym

Skrevet 5. desember 2018 av Anonym på Ruseløkka skole, 10C

Humoristisk samfunnskritikk

Boka «Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge» tar opp samfunnsrelaterte temaer gjennom spørsmål som har blitt stilt hovedpersonen Weifa. Videregående-eleven er trygt sagt annerledes enn resten av gjengen sin, både økonomisk og som person. Derfor er det ikke rart at de stereotypiske og rike vennene hennes sitter igjen med ganske mange spørsmål som: «Har du ikke grenser?» og «Eier du ikke evnen til å bli glad i folk?». Istedenfor å unnskylde seg, forklarer hun og vender til slutt spørsmålene tilbake mot dem selv. Dette på en måte som får leseren til å vri seg i latter og dårlig samvittighet over egen moral.

Temaene som blir tatt opp i boka er som sagt moral og hvordan dette kommer til uttrykk i samfunnet. Hovedpersonen er spesielt opptatt av hvor hyklerske og falske mange av hennes venner er. Moralske prinsipper er ifølge henne noe de vrir på for å tilpasse deres egne behov. Et eksempel på dette er avsnittet der hun forteller om hvordan alle vennene hennes er vegetarianere for å beskytte miljøet, men som likevel flyr minst tolv ganger i året. Istedenfor å faktisk bry seg om miljøet, velger de å ikke spise kjøtt for fasadens skyld. Dette er også budskapet i boka. Folk er ikke så moralske som de vil ha det til, og de tar valg etter hva som gir dem status i samfunnet.

Språket i boka er lekende og ungdommelig, og måten Weifa skildrer omverdenen på gir leseren et nytt og interessant perspektiv. Setningene kan være lange og kronglete, men de er likevel lettleste. På denne måten kan språket minne om Erlend Los skrivestil. Forfatteren bruker i hovedsak virkemidlene ironi, humor og overdrivelse, noe som forsterker fortellingens budskap og tema. Av andre språklige virkemidler, som metaforer og lignende, finnes det ikke mye. Likevel er det enkelt å leve seg inn i historien siden hovedpersonen beskriver scenarioer vi er kjent med fra før.

Selv om hovedkarakterens sterke meninger og personlighet kan være provoserende til tider, likte jeg uansett fortellingen om Weifa. De unormale påstandene hennes er sannsynligvis et bevisst valg av forfatteren for at vi skal begynne å tenke over det hun sier. Videre likte jeg formen til boka der en og en påstand ble tatt opp. Dette gjorde det enklere å forstå den følgende handlingen. Boka passer for alle fra 11 år og oppover. Alt i alt var «Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge» en morsom tankevekker jeg gjerne ville ha lest igjen.

Terningkast:5


Amalie

Amalie

Skrevet 4. desember 2018 av Amalie på Ruseløkka skole 10B

Påstander om meg i en tilfeldig rekkefølge
Boken handler om en jente som heter Wilfa (etter navnet på paracet produsent). Wilfa går på videregående og forteller om historier eller påstander som hun har opplevd og blitt fortalt i løpet av ungdomstiden.
Boken er skrevet mest som humor og du må ha en litt voksen humor for at boken bare ikke skal bli rar. Jeg koste meg med å lese den og synes den var ganske morsom og traff hvert fall meg rett på spikeren.
Boken er rettet mot ungdom for å sitere til hendelser som alle kan oppleve og kan trøste seg med. Ofte kan man føle seg ganske alene i situasjoner man kommer ut for, og da er det fint med støtte fra andre enn personer som later som de er venner med deg.
Jeg kjente meg igjen i en del av historiene om hvor rar og irriterende ungdomstiden er. Alt jentedrama over dumme valg og gutter som bryr seg enten litt for mye eller litt for lite. Alt må være så utrolig viktig, og alt må handle om en selv!
Historien hoppet litt frem og tilbake i tid, men gikk greit å følge med i historien og på den måten kan man også få innblikk i hvor mye “random” man møter på i livet.
Boken er lett skrevet og jeg vil anbefale den til de fleste over 15år som kan relatere til ungdomsliv og kaos.
Terningkast: 4/5


Felicia

Felicia

Skrevet 4. desember 2018 av Felicia på Harestua skole

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge

Jeg likte boken veldig godt. Den var morsom å lese, men samtidig var det interessant. Det var gøy å lese noe som var veldig ærlig og sant om samfunnet i dag. De fleste ting blir satt litt på spissen for å sette ting i perspektiv, men likevel er mye av handlingene normale (om jeg kan si det på den måten). Denne boken er verdt å lese. Jeg gir terningkast 5.

Vis flere anmeldelser

Til toppen