Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Lydighetsprøven

Bjørn Ingvaldsen Gyldendal 2017 80 anmeldelser

Du vet Alvis. Han de kaller Alvis Piss. Han de sier det lukter av. Han som er 12 år og alltid leker med de små ungene. Han som er så lett å lure til å gjøre dumme ting. Han som Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Mathias Nilsen Kildemo

Mathias Nilsen Kildemo

Skrevet 7. mai 2018 av Mathias Nilsen Kildemo på Bjørnevatn skole

Jeg syntes at tittelen til boken passer veldig bra fordi det er på en måte en test om Alvis er lydig.
Boken var trist. Jeg likte boken bra og den var lett å lese. Boken ar ikke veldig lang og det skjedde noe nesten hele tiden.
Jeg syntes også at språket til boken var normalt. Det var et lett språk og en bok som ikke var vanskelig og lese.
Jeg syntes at boken er ganske original. Det er ikke så mange bøker som handler om en voksen som er grufullt slemm mot et barn.
Min opplevelse av boka var at den var trist. Den handlet om Alvis. Alvis blir kalt Alvis piss fordi han pisser på seg. Han har ingen venner på sin egen alder og han leger i sandkassen med de små barna. En dag blir Alvis lurt med i en gjeng vis han stjeler øl til dem. Alvis har aldri hatt vener som er eldre enn han før så han stjeler selvfølgelig øl til dem. Alvis må gjøre ting for gjengen hans som egentlig bare utnytter han. Han stjeler stefaren sin whisky og gir den til gjengen. Da blir gjengen glad men det blir ikke stefaren.
Jeg syntes at boken er trist og lett lest med lite skrift. Jeg velger og gi boka terningkast 4.
Mathias Nilsen Kildemo.


Anette Olsen Bangsund

Anette Olsen Bangsund

Skrevet 7. mai 2018 av Anette Olsen Bangsund på Bjørnevatn Skole

Overskriften på boken passer bra med teksten, fordi Alvis som er hovedpersonen i boken må på en måte gjennom en lydighetsprøve og fordi historien kunne vært hentet fra virkeligheten.
Boken handler om Alvis som snart er 12år gammel, han og moren flytter til morens kjæreste Duncan. Duncan har to egne sønner men de bor ikke hjemme, etterhvert forstår Alvis og moren hvorfor sønnene ikke bor der. Duncan er en snill person når han er glad men når han blir sur, da smeller det. Alvis og moren går gjennom et liv fylt av voldelige Duncan, og de eneste som vet det er Alvis, moren hans og den avdøde mormoren som Alvis besøker ofte på kirkegården.
Det er et enkelt språk i boken og man kommer seg lett gjennom de korte setningene.
Boken er spennende men også veldig trist, og den vekker mange følelser.
Forfatteren av boken er Bjørn Ingvaldsen.
Terningkast: 5


Johann Nordhus

Johann Nordhus

Skrevet 7. mai 2018 av Johann Nordhus på Bjørnevatn

En tenkt fortelling om et barn (Lydighetsprøven)

Overskriften på denne boken er i en god sammenheng med teksten. Skjønner at dette kommer til å bli en trist bok. Boken er meget trist.
Alvis er hovedpersonen i denne teksten. Han er veldig usikker på seg selv og gjør ting som han får beskjed om. Boken har veldig mye av det samme, mye gjentakelser og mye frampek. Starten er litt til å dra seg igjennom. Språket var ganske lett å lese for min smak. Ryddig og fint.
Som sagt så leser jeg ikke mye bøker så jeg mener jo at dette er originalt. Boken er jo skrevet om det som kan skje med noen barn i Norge og i verden. Boken var kjempe trist, men jeg likte det, fikk meg til å lese hele boka. Boka fikk meg til å tenke på mye om hvordan Alvis må ha det når Duncan må slå han på den måten.
Forfatter: Bjørn Ingvaldsen
Synd at boken endte sånn som den gjorde, jeg lurer også på hvor Duncans barn egentlig er? Dette var en bok jeg virkelig likte selv om mange av guttene i klassen ikke følte noe for denne boken, syntes jeg den var en fin bok
Terningkast: 5


Aleksander

Aleksander

Skrevet 7. mai 2018 av Aleksander på BJØRNEVATN

ET TENKT FORTELLING OM ET BARN (LYDIGHETS PRØVEN)

Boka er om en liten gutt som ikke er som alle andre. Han blir kalt Alvis piss fordi han pisser i boksa helle tiden, og han leker ofte med yngre barn. Han har en mor som har en kjæreste og etter hvert blir det vanskelig i Alvis sin familie. Og trist etter hvert.

Overskriften sier, at fortellingen handler om en gutt. Overskriften passer til boka og det vekker lyst til å lese boka.

Når jeg leste på baksiden av boka, står det at gutten er borte, og jeg begynte å lure om hva dem mente med at han var borte? Jeg fikk mer lyst til å lese boka.

Slutten er helt overraskende, man får en klump i halsen når man leser boka. De siste setningene i boka det var utrolig kreative.

Språket er bra. Det er litt ungdoms språk, men ikke for mye av det. Boka var altfor lettlest, men spennende. Starten var litt seig. Forfatteren forteller bare om at gutten og mora flytter. Når du kommer lenger inn i boken så, klarer man ikke legge i fra seg boka. Det blir mer og mer interessant å lese.

Jeg kunne lese boka flere ganger.

Jeg gir den terning kast 4 fordi, altfor lettlest, ganske mye punktum og litt seig i starten.


Arianne Must

Arianne Must

Skrevet 26. april 2018 av Arianne Must på Bjørnevatn skole

Personlig var lydighetsprøven min favoritt. Den handler om Alvis, han er 12 år, men er mer som en femåring i hodet. Han blir kalt Alvis piss fordi han tisser på seg. Boken starter når Alvis møter kjæresten til moren, Duncan. De flytter inn hos Duncan i et nytt nabolag hvor Alvis prøver å få venner og snakke med de i klassen som bor i området eller sykler forbi. Alvis opplever at de ignorerer han og alltid finner på unnskyldninger om hvorfor de ikke kan finne på noe med han. Alvis pleier å dra til lekeplassen hvor han bodde før, og leke med de mindre barna der. Dette skjer hver dag helt til storebroren til en i klassen begynner å snakke med han. Han manipulerer Alvis og får ham til å hjelpe han og vennene.

Boken er fra Alvis sitt perspektiv og det føles virkelig som om han har fortalt det som skjer, og at det har blitt skrevet ned. Det var veldig mye av det samme som skjedde. Det samme skjedde nesten hver dag, men du får vite mer av rutinen, så når noe annet skjer blir man oppmerksom. Selve boken var skrevet helt simpelt uten replikkstreker eller noe som markerer en replikk. Måten den var skrevet på var unik og passet til historien.

Boken handler om noe som kan skje, har skjedd og skjer hver dag. Den får deg til å tenke ting som «Jeg er heldig at dette ikke skjer med meg» og «Hvordan kan noen gjøre noe slikt mot et barn». Boken representerer også psykisk utviklingshemmede, og viser at de har det vanskeligere enn andre.

Boka er en av de beste jeg har lest. Etter de første tjue sidene, slet jeg med å holde inne gråten, men jeg klarte heller ikke å legge boken fra meg. Det er en av de beste bøkene jeg har lest, og den vil alltid være spesiell for meg.

Terningkast:6

Vis flere anmeldelser

Til toppen