Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Lydighetsprøven

Bjørn Ingvaldsen Gyldendal 2017 82 anmeldelser

Du vet Alvis. Han de kaller Alvis Piss. Han de sier det lukter av. Han som er 12 år og alltid leker med de små ungene. Han som er så lett å lure til å gjøre dumme ting. Han som Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Martine Johansen

Martine Johansen

Skrevet 30. november 2018 av Martine Johansen på Stuenes skole

Lydighetsprøven –Bjørn Ingvaldsen
En tenkt fortelling om et barn.
Denne boken er en oppdiktet historie som handler om et barn ved navn Alvis som ikke er som alle de andre. Selv om denne boken er en roman så kunne dette skjedd i det virkelige liv. Forfatteren har skrevet boken fra Alvis perspektiv. Han har også lagt inn setninger som hinter til hva som kan ha skjedd, så man må lese «mellom linjene»
Alvis blir ikke akseptert av de kule guttene, og de utnytter han til å gjøre dumme ting. Mammaen til Alvis har nettopp fått seg en ny kjæreste, Duncan, og han behandler hverken moren eller Alvis på en veldig bra måte. Livet til Alvis er ikke lett.
Jeg oppfattet boken som litt kjedelig og ingen spenningstopper i starten, men jo mere jeg fikk satt meg inn i den, jo mere interessant ble den. På baksiden av boken slutter det med «Han er borte nå» dette gjør boken mere spennende. I boken avslører forfatteren ikke så mye, så forfatteren har nok tenkt at dette er en bok hvor du blir mere og mere spent på hva som kommer til å skje.
Dette er en bok jeg gjerne kunne lest igjen. Og jeg har ikke noe negativt å si om denne boken.
Boken anbefales for barn fra 12-15 år. Jeg gir boken terningkast: 5.


Marcus Mathisen

Marcus Mathisen

Skrevet 25. oktober 2018 av Marcus Mathisen på Den norske skole i Costa Blanca

Lydighetsprøven

Forfatter: Bjørn Ingvaldsen

Boken handler om en gutt som heter Alvis som bor med moren sin. En dag så tar moren med seg Alvis til et museum. Der møter Alvis Duncan, som er den nye kjæresten til moren. Alvis skulle bare vite hva Duncan kunne gjøre mot han.

Jeg synes boka er veldig bra, men starten var veldig forvirrende. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde. Ellers er boka veldig bra. Jeg likte at den viste åssen ting kan være hjemme hos noen unger. Jeg synes boka passer for de som tåler å høre triste historier.

Jeg gir boka terningkast 5.


Kristina Flatebø

Kristina Flatebø

Skrevet 15. oktober 2018 av Kristina Flatebø på Stuenes skole

Lydighetsprøven
En tenkt fortelling om et barn
Denne boken er en roman. Boken er ikke basert på en sann historie, men det kunne ha skjedd på ekte.
Boken handler om en gutt som heter Alvis. Hen er ikke som andre vanlige gutter. Han leker ofte med de som er mindre enn han. Mammaen til Alvis har akkurat flyttet sammen med en ny mann, som ikke behandler han så godt. Og når i tillegg de eldre guttene tvinger Alvis til ting han ikke vil gjøre, blir ikke livet så lett.
Boken har ingen bilder og den har passe mye og litt stor tekst. Boken er spennende man kan til tider bli litt stillestående. Den har ganske korte setninger som jeg liker.
Boken er lærerik og får meg til å tenke litt mer på hvordan mange barn har det hjemme.
Den starter rett inn i en samtale, som får meg til å vil lese til neste side.
Forfatteren av boken heter Bjørg Ingvaldsen. Han har skrevet mange morsomme bøker, men også mange triste for både voksne og barn. Dette er en av de triste. Boken ble gitt ut i 2018 og forlaget til boken er Gyldendal.
Jeg likte denne boken veldig godt, og jeg anbefaler folk å lese den. Den passer best til barn mellom 12-16 år. Terningkast 5.


Eva Marie Abigail Isachsen

Eva Marie Abigail Isachsen

Skrevet 20. september 2018 av Eva Marie Abigail Isachsen på Stuenes skole

En tenkt fortelling om et barn – Lydighetsprøven.
Bjørn ingvaldsen.

Boken er skrevet fra Alvis perspektiv. Forfatteren er veldig flink til å hjelpe leseren med å sette seg inn i hvordan Alvin har det.
Forfatteren skriver på en veldig spesiell måte, for eksempel når Duncan blir sint står det ikke at han slo Alvin, han hadde heller skrevet at Alvin lå på gulvet etter at Duncan hadde dratt og at armen verket.
Selv om boken er ganske kort og lettlest må leseren stoppe opp etter hvert kapittel og lese over en gang til for å tenke over hva man gikk glipp av.
Første gangen jeg leste den leste jeg den ut på en kveld, men så fant jeg ut at det var mange detaljer jeg hadde gått glipp av, så dagen etter leste jeg den en gang til. Når jeg allerede hadde lest den var det som å lese en helt annen bok. Første gangen jeg leste den var jeg for opptatt med å legge teorier for hva som skjer, til å legge merke til alle hemmelighetene som gjemte seg mellom linjene.
Boken var veldig spennende, og jeg kommer nok til å plukke den opp en gang om et par år, og ha en helt annen opplevelse.
Det er ikke mange bøker man får lyst til å lese en gang til med en gang man er ferdig.
Jeg likte at forsiden ikke røper så mye om boken, men heller lar det være litt stille og rolig.
Jeg har egentlig ikke noe særlig å si på den negative fronten bortsett fra at det kan være litt vanskelig å skjønne hva som sies fra teksten, siden det ikke er noen tegnsetting som skiller tekst og tale.

Bildet er hentet fra
http://bokslukerprisen.no/tekst/lydighetsproven-en-tenkt-fortelling-om-et-barn/


Mia Lysfjord

Mia Lysfjord

Skrevet 7. mai 2018 av Mia Lysfjord på Bjørnevatn skole

En tenkt fortelling om et barn
Denne boka handler om en gutt som heter Alvis og mammaen hans som bor i en blokk. Mammaen finner seg en ny mann som heter Duncan. Han jobber med og grave opp nonner og ser på kjeven deres og på en måte så hvordan de hadde levd. Duncan er stefaren til Alvis og han har slått han et par ganger og han har slått mammaen hans.
Jeg likte boka fordi den var veldig i ett med virkeligheten at det faktisk skjer, det var også lett å sette seg inni den sitasjonen han befant seg i. Jeg likte også når forfatteren på en måte viste at han slo istedenfor å si at han slo dem. Boka fikk leseren til å føle at man var i hodet på Alvis.
Det jeg ikke likte så godt var at boka sa litt det samme på nytt men det var det som gjorde den så unik også fordi man føler at man er i hodet på Alvis.
Jeg likte språket i boka det var veldig lett å lese og den var passe lang og det kom ikke masse vanskelige ord som jeg ikke forsto.
Jeg har aldri lest en bok som denne men denne boka likte jeg veldig godt det var liksom ei veldig dyp bok og det var ikke veldig vanskelig å skjønne at Duncan ikke behandlet dem så bra.
Opplevelsen av boka var bra jeg likte hvordan forfatteren viste og ikke sa alt som skjedde. Jeg likte veldig godt at man kunne skjønne at han ikke var helt som de andre i klassen hans fordi han var bare med de små barna på lekeplassen. Når de andre gutta spurte om han ville være med dem sa han ja men da måtte han gjøre ting som egentlig ikke er lov, men vis han ikke gjorde det fikk han ikke være med dem.
Forfatteren av boka heter Bjørn Ingvaldsen. Jeg likte hvordan han forklart boka og hvordan han satt boka opp og det var ikke stappa på sidene det var litt luft også.
Min totalvurdering vil bli at jeg likte boka veldig godt forfatteren var veldig god til å vise og si istedenfor og bare si. For eksempel at han hadde sakt «han slo» så sier han «Jeg kjente blodsmaken i munnen da jeg lå på bakken» det er mye mere spennende. Enn å bare si hva som skjer
Jeg ville gitt denne boka terningkast 6 fordi jeg likte denne boken best av alle bøkene.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Åsne

Åsne

Skrevet 13. desember 2017 av Åsne på Ringshaug ungdomsskole

Boka handler om den nesten 12 år gamle Alvin som er litt barnslig for alderen og har vanskelig for å finne venner. Han og moren hans har nettopp flyttet inn med morens kjæreste Duncan. Duncan både kjefter på Alvin, kaller han ubrukelig og slår han. Boka tar opp et trist men viktig tema. Det er mange barn som opplever ting som dette hver dag og det gjør det ekstra sterk og trist å lese. Jeg likte den,selv om den var annerledes en bøker jeg vanligvis leser. Boka er ganske kort og lett lest. Setningene var korte men det var mye å lese mellom linjene. Forfatteren har beskrevet følelser bra i denne boka. Jeg levde meg veldig inn i handlingen. Det er vanskelig å ikke gjøre det. Slutten var bra men overraskende. Jeg syns det var fint at forfatteren ikke ga boka en lykkelig slutt fordi sannheten er jo at det ikke alltid er en lykkeligslutt for barn som opplever slike ting på ekte.

Til toppen