Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Lydighetsprøven

Bjørn Ingvaldsen Gyldendal 2017 71 anmeldelser

Du vet Alvis. Han de kaller Alvis Piss. Han de sier det lukter av. Han som er 12 år og alltid leker med de små ungene. Han som er så lett å lure til å gjøre dumme ting. Han som Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Arianne Must

Arianne Must

Skrevet 26. april 2018 av Arianne Must på Bjørnevatn skole

Personlig var lydighetsprøven min favoritt. Den handler om Alvis, han er 12 år, men er mer som en femåring i hodet. Han blir kalt Alvis piss fordi han tisser på seg. Boken starter når Alvis møter kjæresten til moren, Duncan. De flytter inn hos Duncan i et nytt nabolag hvor Alvis prøver å få venner og snakke med de i klassen som bor i området eller sykler forbi. Alvis opplever at de ignorerer han og alltid finner på unnskyldninger om hvorfor de ikke kan finne på noe med han. Alvis pleier å dra til lekeplassen hvor han bodde før, og leke med de mindre barna der. Dette skjer hver dag helt til storebroren til en i klassen begynner å snakke med han. Han manipulerer Alvis og får ham til å hjelpe han og vennene.

Boken er fra Alvis sitt perspektiv og det føles virkelig som om han har fortalt det som skjer, og at det har blitt skrevet ned. Det var veldig mye av det samme som skjedde. Det samme skjedde nesten hver dag, men du får vite mer av rutinen, så når noe annet skjer blir man oppmerksom. Selve boken var skrevet helt simpelt uten replikkstreker eller noe som markerer en replikk. Måten den var skrevet på var unik og passet til historien.

Boken handler om noe som kan skje, har skjedd og skjer hver dag. Den får deg til å tenke ting som «Jeg er heldig at dette ikke skjer med meg» og «Hvordan kan noen gjøre noe slikt mot et barn». Boken representerer også psykisk utviklingshemmede, og viser at de har det vanskeligere enn andre.

Boka er en av de beste jeg har lest. Etter de første tjue sidene, slet jeg med å holde inne gråten, men jeg klarte heller ikke å legge boken fra meg. Det er en av de beste bøkene jeg har lest, og den vil alltid være spesiell for meg.

Terningkast:6


Even Pedersen

Even Pedersen

Skrevet 24. april 2018 av Even Pedersen på Bjørnevatn

En tenkt fortelling om et barn

Boka lydighetsprøven handler om en gutt som heter Alvis, og Alvis er ikke en normal gutt. Alvis fyller 12 år og leker fortsatt med mindre unger, og tisser på seg selv. Alvis og moren hans har flyttet sammen med moren sin kjæreste som heter Duncan. Duncan sine barn bor ikke med Duncan, og senere i boken forstår man godt hvorfor de ikke bor der. Duncan slår både Alvis og moren hans, så hardt at Alvis faktisk brekker armen, og må gå med gips, en blå gips, for å være nøyaktig. Siden Alvis er litt annerledes så er han lett påvirkelig, og skjønner ikke at han egentlig blir mobbet og blir brukt til å gjøre ulovlige ting som for eksempel stjele fra butikken.

Hver gang Alvis gjør noe galt slår Duncan han, og kaller han ubrukelig. Når han brekker armen etter at Duncan slår han, blir han tvunget til å si at han bare falt av sykkelen sin, og den eneste personen som han forteller sannheten til er sin avdøde mormor. Han besøker graven til mormoren ofte uansett om moren ikke liker det.
Boken trur jeg er original, det skjer ting som jeg ikke har lest i noen andre bøker før.

Jeg likte boka for det skjedde hele tiden noe med Alvis. I begynnelsen av boka var det litt kjedelig for det skjer ikke noe spesielt der. På slutten klarte jeg ikke å legge fra meg boka, for det skjedde så mye som jeg måtte lese. Boka er på 140 sider og er veldig lettlest. Språket er ikke så vanskelig, ordene er veldig lette i boken syns jeg. Jeg gir den terningkast 5, den fikk dessverre ikke 6 fordi det var for lite spenning i boken. Jeg anbefaler denne boken til alle som vil lese en trist fortelling om et barn, og jeg mener boken burde bli nominert til å vinne uprisen.


Marianne Johnsen

Marianne Johnsen

Skrevet 24. april 2018 av Marianne Johnsen på Bjørnevatn skole

En tenkt fortelling om et barn

Boka handler om Alvis. Han er en 12 år gammel gutt som ikke har så mange venner. Han leker bare med yngre gutter, og blir ofte avvist og ertet av de på sin egen alder. De kaller ham Alvis Piss fordi han ofte tisser seg ut. Han er lett å lure til å gjøre dumme ting. Han har det heller ikke så bra hjemme. Stefaren hans er ikke særlig vennlig, og moren gjør ikke noe med det.
Boka er skrevet på en litt spesiell måte. Den har korte setninger og er skrevet som om Alvis har fortalt til noen som har skrevet det ned. Allikevel er språket godt, enkelt og fint.

Jeg vil si at boka er original. Jeg har aldri lest eller hørt om noe lignende, men så leser jeg aldri triste bøker heller. Så jeg har kanskje ikke så mye å si her.
Jeg hadde en fin og trist opplevelse av boka. Alvis skjønte ofte ikke så mye av det som skjedde og det gjorde bare boka enda tristere. Men denne boka var så fint skrevet at hvis jeg finner flere bøker av denne forfatteren, kommer jeg til å lese dem. Denne boka er forresten skrevet av Bjørn Ingvaldsen. Alt i alt likte jeg boka. Den var både trist og søt på samme tid. Da jeg var ferdig måtte jeg lese slutten flere ganger. Det var ikke fordi den var uforståelig, men fordi den var trasig. Rett etter at jeg hadde lest kjente jeg ikke så mye, men dagen etter fikk jeg nesten tårer i øynene. Det sier en hel del for jeg pleier ikke å gråte av bøker. Så selv om dette ikke er min favoritt sjanger, vil jeg gi boka en sekser.


Emma Bråten

Emma Bråten

Skrevet 24. april 2018 av Emma Bråten på Bjørnevatn Skole

Lydighetsprøven – En tenkt fortelling om et barn

Alvis, eller som noen liker å kalle han, «Alvis piss» er et offer, for mobbere og for andre, til og med et offer for morens kjæreste. Stefaren til Alvis har en sønn, en sønn som ikke bor hjemme. Det er ikke så merkelig da man senere forstår hvordan stefaren til Alvis oppfører seg mot andre.
Boka er en enkel fortelling men også en spennende en. Den var lettlest og for de som sliter litt med lesing så er denne super. Den er litt kjedelig i begynnelsen men blir litt spennende etter hvert. Boka bærer med seg et budskap som er viktig å få med seg.
Språket er enkelt og lettlest men det blir litt rot når historien gjentar seg gang på gang. Det jeg ikke liker med fortellingen er at hendelsene er dårlig forklart noe som gjorde at jeg av og til ville legge fra meg boka. Men da jeg kom til slutten av boka så ga det jeg hadde lest mye mer mening.
En av de positive sidene ved boka er at den er original og at jeg ikke har lest noe lignende før. Budskapet ved boka er noe som er relativt og noe som faktisk kunne ha skjedd i dag og noe som faktisk skjer i dag. Forfatteren har brukt et interessant og viktig budskap og gjort slik at barn skjønner hva som faktisk kan skje.
Min opplevelse av boka er egentlig litt blandet. Noen ganger ville jeg bare sitte og lese og lese og ikke stoppe mens andre ganger ville jeg legge den ifra meg. Jeg er en av de som er veldig glad i og heller se på Netflix og filmer enn og lese bøker og en bok burde være veldig bra for at jeg heller skal lese enn og se på film, denne boka var en av de som gjorde at jeg heller ville se på film av og til.
Jeg synes at denne boka var en blanding av god og dårlig men mest god og det har mye med budskapet i boka å gjøre. Derfor velger jeg og gi boka en 4.
Forfatteren er Bjørn Ingvaldsen
Anmelder:Emma


emma

emma

Skrevet 15. desember 2017 av emma på Grim skole

Boken handler om en gutt som heter Alvis, men han blir kalt Alvis piss fordi han tisset på seg.
Alvis er ikke som alle andre barn, han leker mer med de mindre barna og han liker veldig godt lastebiler. Alvis og moren flytter sammen med kjæresten til moren Duncan, Duncan er veldig slem og slår både moren og Alvis. Barnene til Duncan bor ikke hjemme hos han og det forstår man veldig godt etterhvert.
Boken er veldig trist, men også veldig bra og jeg kunne lest denne flere ganger. Så jeg gir boka terningkast 6.

Vis flere anmeldelser

Til toppen