Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Lydighetsprøven

Bjørn Ingvaldsen Gyldendal 2017 80 anmeldelser

Du vet Alvis. Han de kaller Alvis Piss. Han de sier det lukter av. Han som er 12 år og alltid leker med de små ungene. Han som er så lett å lure til å gjøre dumme ting. Han som Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Kristina Flatebø

Kristina Flatebø

Skrevet 15. oktober 2018 av Kristina Flatebø på Stuenes skole

Lydighetsprøven
En tenkt fortelling om et barn
Denne boken er en roman. Boken er ikke basert på en sann historie, men det kunne ha skjedd på ekte.
Boken handler om en gutt som heter Alvis. Hen er ikke som andre vanlige gutter. Han leker ofte med de som er mindre enn han. Mammaen til Alvis har akkurat flyttet sammen med en ny mann, som ikke behandler han så godt. Og når i tillegg de eldre guttene tvinger Alvis til ting han ikke vil gjøre, blir ikke livet så lett.
Boken har ingen bilder og den har passe mye og litt stor tekst. Boken er spennende man kan til tider bli litt stillestående. Den har ganske korte setninger som jeg liker.
Boken er lærerik og får meg til å tenke litt mer på hvordan mange barn har det hjemme.
Den starter rett inn i en samtale, som får meg til å vil lese til neste side.
Forfatteren av boken heter Bjørg Ingvaldsen. Han har skrevet mange morsomme bøker, men også mange triste for både voksne og barn. Dette er en av de triste. Boken ble gitt ut i 2018 og forlaget til boken er Gyldendal.
Jeg likte denne boken veldig godt, og jeg anbefaler folk å lese den. Den passer best til barn mellom 12-16 år. Terningkast 5.


Eva Marie Abigail Isachsen

Eva Marie Abigail Isachsen

Skrevet 20. september 2018 av Eva Marie Abigail Isachsen på Stuenes skole

En tenkt fortelling om et barn – Lydighetsprøven.
Bjørn ingvaldsen.

Boken er skrevet fra Alvis perspektiv. Forfatteren er veldig flink til å hjelpe leseren med å sette seg inn i hvordan Alvin har det.
Forfatteren skriver på en veldig spesiell måte, for eksempel når Duncan blir sint står det ikke at han slo Alvin, han hadde heller skrevet at Alvin lå på gulvet etter at Duncan hadde dratt og at armen verket.
Selv om boken er ganske kort og lettlest må leseren stoppe opp etter hvert kapittel og lese over en gang til for å tenke over hva man gikk glipp av.
Første gangen jeg leste den leste jeg den ut på en kveld, men så fant jeg ut at det var mange detaljer jeg hadde gått glipp av, så dagen etter leste jeg den en gang til. Når jeg allerede hadde lest den var det som å lese en helt annen bok. Første gangen jeg leste den var jeg for opptatt med å legge teorier for hva som skjer, til å legge merke til alle hemmelighetene som gjemte seg mellom linjene.
Boken var veldig spennende, og jeg kommer nok til å plukke den opp en gang om et par år, og ha en helt annen opplevelse.
Det er ikke mange bøker man får lyst til å lese en gang til med en gang man er ferdig.
Jeg likte at forsiden ikke røper så mye om boken, men heller lar det være litt stille og rolig.
Jeg har egentlig ikke noe særlig å si på den negative fronten bortsett fra at det kan være litt vanskelig å skjønne hva som sies fra teksten, siden det ikke er noen tegnsetting som skiller tekst og tale.

Bildet er hentet fra
http://bokslukerprisen.no/tekst/lydighetsproven-en-tenkt-fortelling-om-et-barn/


Mia Lysfjord

Mia Lysfjord

Skrevet 7. mai 2018 av Mia Lysfjord på Bjørnevatn skole

En tenkt fortelling om et barn
Denne boka handler om en gutt som heter Alvis og mammaen hans som bor i en blokk. Mammaen finner seg en ny mann som heter Duncan. Han jobber med og grave opp nonner og ser på kjeven deres og på en måte så hvordan de hadde levd. Duncan er stefaren til Alvis og han har slått han et par ganger og han har slått mammaen hans.
Jeg likte boka fordi den var veldig i ett med virkeligheten at det faktisk skjer, det var også lett å sette seg inni den sitasjonen han befant seg i. Jeg likte også når forfatteren på en måte viste at han slo istedenfor å si at han slo dem. Boka fikk leseren til å føle at man var i hodet på Alvis.
Det jeg ikke likte så godt var at boka sa litt det samme på nytt men det var det som gjorde den så unik også fordi man føler at man er i hodet på Alvis.
Jeg likte språket i boka det var veldig lett å lese og den var passe lang og det kom ikke masse vanskelige ord som jeg ikke forsto.
Jeg har aldri lest en bok som denne men denne boka likte jeg veldig godt det var liksom ei veldig dyp bok og det var ikke veldig vanskelig å skjønne at Duncan ikke behandlet dem så bra.
Opplevelsen av boka var bra jeg likte hvordan forfatteren viste og ikke sa alt som skjedde. Jeg likte veldig godt at man kunne skjønne at han ikke var helt som de andre i klassen hans fordi han var bare med de små barna på lekeplassen. Når de andre gutta spurte om han ville være med dem sa han ja men da måtte han gjøre ting som egentlig ikke er lov, men vis han ikke gjorde det fikk han ikke være med dem.
Forfatteren av boka heter Bjørn Ingvaldsen. Jeg likte hvordan han forklart boka og hvordan han satt boka opp og det var ikke stappa på sidene det var litt luft også.
Min totalvurdering vil bli at jeg likte boka veldig godt forfatteren var veldig god til å vise og si istedenfor og bare si. For eksempel at han hadde sakt «han slo» så sier han «Jeg kjente blodsmaken i munnen da jeg lå på bakken» det er mye mere spennende. Enn å bare si hva som skjer
Jeg ville gitt denne boka terningkast 6 fordi jeg likte denne boken best av alle bøkene.


Maja Dokmo

Maja Dokmo

Skrevet 7. mai 2018 av Maja Dokmo på Bjørnevatn skole

Lydighetsprøven av Bjørn Ingvaldsen

Boka handler om Alvis. Han er en gutt på 11-12 år og har ikke mange venner. Alvis leker med unger som er mye yngre enn han. Han blir som oftest kalt Alvis Piss, fordi han alltid lukter piss og han ofte tisser på seg. Han blir fort manipulert til å gjøre noe for andre. Moren til Alvis har fått seg ny kjæreste og de flytter sammen, men den nye kjæresten til moren er ikke slik de tenkte seg.

Jeg synes bokas tittel passer veldig godt med innholdet.

Boka er lettlest og er delt opp i fine kapittel. Språket i boka er fint. Det blir ikke brukt vanskelige ord og det er lett å henge med/ forstå hva som foregår. Forfatteren viser istedenfor å beskrive.

Boka er veldig annerledes enn hva jeg normalt leser, selv om jeg ikke leser så veldig mange bøker. Boka er trist å kunne ha vært sann. Den er dessverre realistisk.
Det er umulig å ikke få en klump i magen når man leser boka. Man begynner å tenke over hvor slem og ekkel verden kan være.

Jeg likte boka. Jeg velger å gi den terningkast 5, fordi den var godt skrevet og selve boka var veldig fin.


Martine Bækø Eilertsen

Martine Bækø Eilertsen

Skrevet 7. mai 2018 av Martine Bækø Eilertsen på Bjørnevatn skole

Bokanmeldelse

Bokanmeldelse av boka en tenkt fortelling om et barn
Forfatter: Bjørn Ingvaldse

Jeg syntes det er en drama bok på grunn av hendelsene. Og jeg syntes boka var lett og lese og den hadde ikke for mye skrift på sidene. Og bokstavene var også ganske tydelig, jeg syntes overskriften passet ganske bra til boka for den forteller litt om boka.
Jeg har ikke lest noen andre bøker som ligner på denne, men den er ikke så uoriginal i hendelsene med det som skjer med Alvis og moren. Og det med å være annerledes og måten å imponere andre på.
Boka er egentlig ganske bra for den var ikke så lang, men det jeg ikke likte med boka var at den snakket ofte om det samme. nesten som om det sto flere ganger og at den bruker litt lang tid på og komme inn i en spennende handling.
Og at man ikke helt skjønte meningen for den hoppet litt fra en hendelse til en annen for eksempel med at den ene dagen skulle Alvis feire bursdagen sin så skulle han stå opp. Men det er da man begynner å tenke hvordan det skal gå videre, men jo lengere man leser desto mer forstår du men man skjønner sikkert ikke alt før på slutten.
Kort fortalt boka handler om en gutt som heter Alvis han er ikke som alle andre og det vet han. Men selv om han ikke føler seg noe annerledes og han har ikke så mange venner heller. Derfor gjør han litt dumme ting for å imponere de eldre så de vil være med han, og det går mest ut på de tingene han gjør og at han ikke er som alle andre, og slutten på boka var litt uventet men samtidig ikke. Fordi det som skjedde og det som ble gjort skjønte man kom til å gå galt til slutt.

Terning kast: 4

Vis flere anmeldelser

Til toppen