Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Ellers er jeg ikke noe menneske

Agnar Lirhus Cappelen Damm 2018 10 anmeldelser

Mathilde er fjorten, men møter sjelden opp på skolen. Hun orker ikke, tør ikke. Mamma er fjern og har nok med seg selv, så Mathilde vil ikke fortelle henne noe. Om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Hedda

Hedda

Skrevet 3. oktober 2018 av Hedda på Ruseløkka skole

Brutal mobbing, blinde voksne

Agnar Lirhus tar oss med på en sår reise gjennom livet til den fjorten år gamle jenta Mathilde. Boken har to tydelige temaer – mobbing og naturvern. Disse to alvorlige utfordringene fletter forfatteren sammen på en fin og klok måte og gir oss muligheten til å se ting i perspektiv.

Fjorten år gamle Mathilde sitter ikke foran skolebenken, men foran datamaskinen sin. Dagene alle de andre ungdommene i bygda Lia er på skolen, er Mathilde hjemme og spiller dataspill. Hver dag spiller hun med hennes eneste venn, Xiu, i kampen mot de onde kreftene i denne virtuelle eventyrverdenen.

Men det er ikke kun i en virtuell eventyrverden hun kjemper mot onde krefter. Også i det virkelige liv blir hun daglig utsatt for ondt og vondskap. Av klassevenninnene får hun hetsende og truende meldinger. Hun blir stengt utenfor og trakassert. Mathilde blir verken hørt eller sett av de voksne rundt seg, og må derfor kjempe utallige kamper for seg selv.
En dag skal klassevenninnene gå over streken, og Mathilde ender på sykehuset.

Fortellermåter og litterære virkemidler
Agnar Lirhus tar i bruk flere fortellermåter, både tanke- og handlingsreferat, scener med replikker og dialoger, miljø- og personskildringer. Men det er nok gjennom miljøskildringene forfatteren særmerker seg mest: ”Det var merkelig mørkt i smuget. Knapt noe sollys nådde inn. Veggene lutet inn over oss. Bare en smal stripe av himmel kunne skimtes oppe mellom takene.”

Vi kan finne er en del tilbakeblikk. Dette er et eksempel: ”Jeg liker ikke skolen, har aldri likt skolen, men jeg likte Tore, naturfagslæreren vi hadde i fjor. Det året var det beste året på skolen, selv om det skjedde mye rart da også. Men noe var bra, nemlig Tore. Så sluttet han uten å si et ord, jeg aner ikke hvorfor. Siden har jeg knapt vært der.”

Lettlest, men noe treig
"Ellers er jeg ikke noe menneske" har et nokså lett språk. Det flyter greit og gjør det lett å lese ferdig boken. Bokens handling blir mer virkelig ved at forfatteren bruker flere velkjente ord hos ungdom. Et eksempel på et slikt ord er ”likes”.
Selv opplevde jeg flere setninger som litt kronglete formulert som førte til at boken ble noe treig iblant.

To alvorlige livs-utfordringer
”… Vi må bry oss om hverandre. Først da kan vi bry oss om sjøfugler og hvaler på ordentlig”, sier Mathilde.
Det er fint hvordan forfatteren har greid å flette disse to alvorlige livs-utfordringene sammen– naturvern og mobbing. Dette får oss til å se ting i perspektiv.

Gjennom hele boken manifesterer tanken seg om at en ikke skal stole på de voksne. Det er fint at makten i boken ligger hos ungdommene selv, men for min del blir det litt for enkelt å fremstille alle voksne som uforståelige, og legge skylden kun på dem og ikke direkte på mobberne. Selv om disse mobberne er sviktet av sine voksne, blir det fortsatt feil at de nærmest unnskyldes for dette.

"Ellers er jeg ikke noe menneske" var fin, men sår å lese. Det er en brutal bok om mobbing og om voksne som er blinde for alt som skjer, men det er godt at boken bærer på verdien av å ha en venn en kan betro seg til. Jeg tror boken passer best for ungdom mellom elleve og tretten år grunnet dens lette språk, men viktige tema. Den rører ved noe allment i oss, nemlig å føle seg usynlig og ensom. Dette tror jeg er med på å sette spor i leseren.

Terningkast: 4


Olav Nikolai Rød

Olav Nikolai Rød

Skrevet 2. oktober 2018 av Olav Nikolai Rød på Ruseløkka skole

Følelsesladet

Denne boken handler om mobbing, ungdom og videospill. Og selv om jeg visste godt om at boken handlet om mobbing ble jeg i overkant overrasket om hvor sterke og ekle handlinger som tar plass i boken. For det meste var boken veldig slående og det var ikke mange lyse øyeblikk.

Boken handler om 14 år gamle Mathilde/Molly som bor i en liten by som heter Leia. Hun går ikke ofte på skolen og liker heller å være hjemme hele dagen. Der spiller hun med sin beste og eneste venn Xiu. De spiller sammen hele dagen og Mathilde finner senere ut hvorfor Xiu også spiller hele dagen. Når hun må gå på skolen er hun ukomfortabel siden hun er utstøtt fra skolesamfunnet og blir mobbet av en jente Janne som er skolens mest populære jente og vennene hennes og må gjennom boken lære seg hvordan hun skal gå fram i skolemiljøet siden verken skolen eller moren viser medlidenhet eller forståelse til Mathilde. Hun må gå gjennom boken nesten helt alene med noen få venner som hennes hund Eddi og internett vennen Xiu.

Jeg mener at det boken gjorde best var å få deg til å leve deg inn i karakteren. Gjennom boken ble jeg både sur, trist og glad. Mest sur. Den var også veldig intens og på stunder anspent. Jeg satt og leste med åpen munn og så sikkert dum ut til alle som så meg. Jeg føler utrolig for Mathilde på grunn av alle de forferdelige tingene som skjer med henne, samtidig hater jeg Janne og resten av klassen siden ingen av dem viser respekt. Ofte når Mathilde sto opp for seg selv leste jeg med et smil om munnen. Dessuten er det flere ganger folk er ekstremt rasistiske mot Mathilde siden hun er svart i huden.

Det er også en del nedturer med boken. Den er ikke troverdig i det hele tatt. Karakter beskrivelser er overdrevent barnslige. Når man er 14 snakker man ikke som man er 11 år. Man bruker heller ikke crocs. Mobbingen er ekstremt overdrevet og ikke veldig enkel å tro. Slike ting som ble gjort mot Mathilde ville nesten garantert ikke skje i Norge. Ikke som jeg har opplevd. Vanligvis er mobbing at man ikke har venner, og blir ignorert. Sosiale medier var ganske nøyaktig. Hvor mange likes de fikk var litt av, men ellers var det gjort en god jobb. En liten irriterende ting til er at det spillet Mathilde spiller er i en nesten død sjanger som ingen spiller lenger. Jeg forstår at det var nødvendig med en online MMORPG, men det passer ikke dagens spillvaner.

Språket i boken var ikke noe spesielt i det hele tatt. Det var helt flatt i samtaler og vanligvis var det lite som skilte karakterene sine linjer. Noe bra med språket er at det er veldig godt til å beskrive hva Mathilde tenker og beskrive miljøet. Likevel ble boken ikke skrevet veldig unikt syns jeg.

Jeg anbefaler denne boken for litt yngre ungdom og tenåringer enn 14. Men den kan fortsatt være en vanskelig bok til tider. Jeg gled gjennom boken raskt siden jeg ble lett revet inn i historien. Tok meg en dag å lese hele så den er ikke så lang heller.

Alt i alt var det en veldig god bok og kritikken var bare små ting som irriterte meg litt.

Terningkast: 5

Personlig terningkast: 4/5


elias engquist

elias engquist

Skrevet 26. september 2018 av elias engquist på Den norske skole i Costa Blanca

Ellers er jeg ikke noe menneske.

Denne boken syntes jeg var veldig kjedelig. Jeg syntes forsiden passer ikke med boken og noe i det hele tatt. Boken handler virkelig som noen som sitter og spiller minecraft! Husk det er 2018 ikke 2010. Boken har ikke spenning eller noe man gleder seg for å lese.

Boken handler jo om mobbing da bør ikke den som skrev dra inn minecraft og noen som hun snakker med på nettet. Så jeg gir terningkast 2 på denne boken. Den var ikke bra


Theodor

Theodor

Skrevet 14. september 2018 av Theodor på Bytårnet skole

Ellers er jeg ikke noe menneske.

Ellers er jeg ikke noe menneske handler om Mathilde. Hun er 14 år og blir mobba av jentene i klassen hennes. Hun orker derfor ikke å dra på skolen, og blir heller hjemme å spiller dataspillet FoM. Når hun spiller FoM så møter hun Xiu. De blir bedre kjent utover i boka. Plutselig så blir Xiu alvorlig syk…….

Forfatteren heter Agnar Lirhus.

Jeg syntes det var en fin slutt på boka. Det var vanskelig å legge fra seg boka. Den var litt kjedelig de første sidene, men når de først ble spennende, så levde du deg skikkelig inn i det.

Boka gir et flott innblikk på hvordan ungdommer mobber hverandre, uten at de voksne griper inn.

Språket passet boka og hvordan vi ungdommer kanskje prater til hverandre.
Jeg anbefaler boka på det sterkeste til alle som har lyst til å lese en god bok.
Terningkast 6.


Kristianne Granodd Langeland

Kristianne Granodd Langeland

Skrevet 9. september 2018 av Kristianne Granodd Langeland på Spjelkavik ungdomsskole

"Boka er perfekt for ungdommen!"

Ellers er jeg ikke noe menneske er en bok som handler om Mathilde, som blir mobbet av jentene i klassa. Hun er ikke ofte på skolen, og istedenfor sitter hun hjemme og spiller på dataen. Der snakker hun med sin eneste venn, Xiu. Mathilde vet ikke mye om Xiu, men de blir bedre kjent utover i boka.
Jeg synes boka sluttet litt overraskende, men at det var en fin måte å ende boka på. Det var nesten umulig å legge fra seg boka, spesielt i midten, når spenningskurven var på topp!
Jentene i klassa til Mathilde er grusomme, og boka gir et godt og skremmende bilde av hvordan mobbing kan foregå helt åpent, uten at verken lærer og andre voksne griper inn.
Språket passer veldig bra til ungdommen og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i enten hovedkarakteren Mathilde eller de andre jentene som er med og mobber hun, fordi de ikke tørr å stå opp mot Janne, sjefen i jentegjengen.
Jeg likte veldig godt denne boka, den var veldig spennende og jeg kommer definitivt til å anbefale den til vennene mine!

Til toppen