Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Ellers er jeg ikke noe menneske

Agnar Lirhus Cappelen Damm 2018 39 anmeldelser

Mathilde er fjorten, men møter sjelden opp på skolen. Hun orker ikke, tør ikke. Mamma er fjern og har nok med seg selv, så Mathilde vil ikke fortelle henne noe. Om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Julie Michelsen

Julie Michelsen

Skrevet 10. desember 2018 av Julie Michelsen på Lillesand ungdomsskole

“Jeg ikke noe menneske” av Agnar Lirhus.

Boken handler om 14 år gamle Mathilde. Hun blir mobba på skolen av en fæl jentegjeng, så derfor holder hun seg mest hjemme på rommet sitt med PC’en sin. Hver dag chatter hun med Xiu. Mathilde og Xiu spiller samme spill og har blitt gode venner. Hun foretrekker å snakke om problemene sine med Xiu framfor moren. Mathilde bor sammen med moren og hunden sin Eddie, som hun elsker grenseløst.

Jeg elsker denne boken. denne var både interessant, deprimerende og den var vanskelig å slutte og fortsette og lese. Jeg mener det er bra hvordan forfatteren skildrer spillet hun spiller og hvordan det blander seg inn i det virkelige livet hennes, men spillet kan være litt forvirrende ettersom at det blir brukt mange ukjente ord og stedsnavn.
Jeg vil anbefale denne boken for folk som liker å sitte igjen med noe etter at du er ferdig med boken ettersom at boken vekker en del tanker om hvordan folk faktisk kan behandle andre. alderen 12-16.

terningkast: 6!


Thomas Matre

Thomas Matre

Skrevet 5. desember 2018 av Thomas Matre på Orstad skole

Ellers er jeg ikke noe menneske handler om ei jente som heter Mathilde. Hun er fjorten år. Boken handler om livet til Mathilde. Hun blir nemlig mobbet på skolen av en jeg jenter. De gjør grusomme ting mot henne og det er ingen som bryr seg. Alle bare ser en annen vei. Til og med moren. Heldigvis finner hun redning i et spill som heter FOM der hun klarer og få sin første skikkelige venn.

Jeg likte boken. Den tar hånd om et viktig tema nemlig mobbing, men jeg synes det blir brukt får ekstremt i boka. Jentene i boka gjør nemlig ting mot Mathilde som ingen hadde gjort på ekte. Ellers så er handlingen i boken god. Jeg mener det er bra hvordan forfatteren skildrer spillet hun spiller og hvordan det blander seg inn i det virkelige livet hennes, men spillet kan være litt forvirrende ettersom at det blir brukt mange ukjente ord og stedsnavn.
Jeg vil anbefale denne boken for folk som liker å sitte igjen med noe etter at du er ferdig med boken ettersom at boken vekker en del tanker om hvordan folk faktisk kan behandle andre. Det er litt død tid i boken, men jeg tror alle kan lese denne boken. Anbefalt alder 12-16 og terningkast 5


Mads kjørren

Mads kjørren

Skrevet 3. desember 2018 av Mads kjørren på Lom ungdomsskole 10A

Ellers er jeg ikke noe menneske er skrevet av Agnar Lirhus og handler om 14 år gamle Mathilde som for det meste sitter inne å spille. Mathilde vil være hjemme . Moren tvinger henne på skolen igjen. Når hun er hjemme spiller hun spillet FoM. Der møtte hun sin eneste venn Xiu. Det er korte kapitler som eg synest er fint. Den er skrevet i 1 person. Det er ein del spennin
Du trenger ikkje å like data spill for å like denne boka. Anbefales til alle.

Terningkast 6


Kine Andersen

Kine Andersen

Skrevet 30. november 2018 av Kine Andersen på Stuenes skole

BOKANMELDING
Ellers er jeg ikke noe menneske

Ellers er jeg ikke noe menneske, handler om 14 år gamle Mathilde som blir mobbet av jentene i klassen. Hun har ingen venner. bare Xiu, nett-vennen hun spiller spillet «FoM» med. Hun bor sammen med moren sin og hunden deres, Eddi. Mathilde har en stor hemmelighet som hun ikke kan stoppe å tenke på og det blir ikke noe bedre etter hun finner ut den dype hemmeligheten til Xiu.

Jeg syntes denne boka er veldig bra, fordi den er meningsfull og har et godt budskap. Den var også dramatisk og boken har noen spennende deler, men kan bli litt kjedelig fordi det ikke skjer så mye. Hun beskriver ofte hva hun tenker og det kan gjøre at boka blir litt langsom. Den er også litt deprimerende og utrykker mange følelser. Det er det jeg tror forfatteren skal frem til. Jeg liker denne boken godt.
Jeg gir denne boken terningkast: 3


Marie Nybø

Marie Nybø

Skrevet 29. november 2018 av Marie Nybø på Landøya ungdomsskole

Bokanmeldelse på “Ellers er jeg ikke noe menneske” av Agnar Lirhus

Overskrift:

Det er en ungdomsroman som handler om Mathilde som er 14 år gammel, og de eneste vennene hennes er hunden hennes Eddi, og nettvennen hennes Xiu. Hun vet ikke mye om Xiu, men han skal snart bli en av de viktigste personene i livet hennes. Mathilde blir mobbet av jentene på skolen hennes, uten at de voksne gjør noe for å stoppe det. Alle overser det og skal vise at skolen deres er helt perfekt, noe alle visste ikke var sant.

I starten virket det som om det bare skulle handle om at Mathilde spilte et spill som het FoM, og det var ikke så spennende for meg, siden jeg ikke er så interessert i sånne spill. Men når jeg kom litt lengre inn i boka fikk man lese om livet hennes i virkeligheten også, og da ble det veldig spennende. Spenningskurven var veldig bra og jeg ble overrasket flere ganger av det som skjedde. Slutten var veldig fin og ikke så veldig uventet. Det var ganske vanskelig å legge fra seg boka, siden det alltid skjedde noe spennende. Det var lett å skjønne hva Mathilde følte, siden Lirhus brukte mye tankereferat, men også mye miljøskildringer. Han skildret mye om hvordan det var rundt henne. I helhet fungerte boken veldig godt.

Originaliteten var ganske bra, og jeg har ikke lest noe som ligner noe særlig på denne boken før. Det var heller ikke noen tydelig trend, boka fulgte heller, bortsett fra at den handlet litt om kreft, som har blitt litt vanlig. Men det var ikke noe som gjorde den klisje. Historien var sannsynlig og det kunne nok ha skjedd i virkeligheten, men jeg vet ikke helt om noen ungdomsjenter faktisk er så slemme. Men i boka får man se en av mobbernes problemer, som kan føre til hvorfor hun er sånn hun er. Ikke at det er en bra grunn til å oppføre seg sånn, men det gjør det mer realistisk enn at det hun bare er ond for ingen grunn.

Boken hadde mange korte setninger med et lett språk, som passer til ungdommer. Den er skrevet på bokmål og er skrevet veldig spennende. Jeg tror forfatteren har skrevet denne boken for å gjøre folk mer bevisst på mobbing og at flere må bry seg og hjelpe dem. Boka gir et godt innblikk på hvordan det er å være ungdom og bli mobbet. Jeg vil si at bokas styrke er at forfatteren er veldig flink til å spille på følelsene til folk, og får godt fram hva Mathilde tenker og føler. Bokas svakhet er kanskje delen om spillet FoM, som ikke var like spennende, siden jeg ikke er så glad i spill. Allikevel vil jeg anbefale denne boken til andre, fordi jeg syntes det var en veldig trist, men fin bok. Boka handler om et veldig viktig tema, som dessverre mange kan føle seg igjen i. Jeg synes virkelig boka bør nomineres til uprisen.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Hedda

Hedda

Skrevet 3. oktober 2018 av Hedda på Ruseløkka skole

Brutal mobbing, blinde voksne

Agnar Lirhus tar oss med på en sår reise gjennom livet til den fjorten år gamle jenta Mathilde. Boken har to tydelige temaer – mobbing og naturvern. Disse to alvorlige utfordringene fletter forfatteren sammen på en fin og klok måte og gir oss muligheten til å se ting i perspektiv.

Fjorten år gamle Mathilde sitter ikke foran skolebenken, men foran datamaskinen sin. Dagene alle de andre ungdommene i bygda Lia er på skolen, er Mathilde hjemme og spiller dataspill. Hver dag spiller hun med hennes eneste venn, Xiu, i kampen mot de onde kreftene i denne virtuelle eventyrverdenen.

Men det er ikke kun i en virtuell eventyrverden hun kjemper mot onde krefter. Også i det virkelige liv blir hun daglig utsatt for ondt og vondskap. Av klassevenninnene får hun hetsende og truende meldinger. Hun blir stengt utenfor og trakassert. Mathilde blir verken hørt eller sett av de voksne rundt seg, og må derfor kjempe utallige kamper for seg selv.
En dag skal klassevenninnene gå over streken, og Mathilde ender på sykehuset.

Fortellermåter og litterære virkemidler
Agnar Lirhus tar i bruk flere fortellermåter, både tanke- og handlingsreferat, scener med replikker og dialoger, miljø- og personskildringer. Men det er nok gjennom miljøskildringene forfatteren særmerker seg mest: ”Det var merkelig mørkt i smuget. Knapt noe sollys nådde inn. Veggene lutet inn over oss. Bare en smal stripe av himmel kunne skimtes oppe mellom takene.”

Vi kan finne er en del tilbakeblikk. Dette er et eksempel: ”Jeg liker ikke skolen, har aldri likt skolen, men jeg likte Tore, naturfagslæreren vi hadde i fjor. Det året var det beste året på skolen, selv om det skjedde mye rart da også. Men noe var bra, nemlig Tore. Så sluttet han uten å si et ord, jeg aner ikke hvorfor. Siden har jeg knapt vært der.”

Lettlest, men noe treig
"Ellers er jeg ikke noe menneske" har et nokså lett språk. Det flyter greit og gjør det lett å lese ferdig boken. Bokens handling blir mer virkelig ved at forfatteren bruker flere velkjente ord hos ungdom. Et eksempel på et slikt ord er ”likes”.
Selv opplevde jeg flere setninger som litt kronglete formulert som førte til at boken ble noe treig iblant.

To alvorlige livs-utfordringer
”… Vi må bry oss om hverandre. Først da kan vi bry oss om sjøfugler og hvaler på ordentlig”, sier Mathilde.
Det er fint hvordan forfatteren har greid å flette disse to alvorlige livs-utfordringene sammen– naturvern og mobbing. Dette får oss til å se ting i perspektiv.

Gjennom hele boken manifesterer tanken seg om at en ikke skal stole på de voksne. Det er fint at makten i boken ligger hos ungdommene selv, men for min del blir det litt for enkelt å fremstille alle voksne som uforståelige, og legge skylden kun på dem og ikke direkte på mobberne. Selv om disse mobberne er sviktet av sine voksne, blir det fortsatt feil at de nærmest unnskyldes for dette.

"Ellers er jeg ikke noe menneske" var fin, men sår å lese. Det er en brutal bok om mobbing og om voksne som er blinde for alt som skjer, men det er godt at boken bærer på verdien av å ha en venn en kan betro seg til. Jeg tror boken passer best for ungdom mellom elleve og tretten år grunnet dens lette språk, men viktige tema. Den rører ved noe allment i oss, nemlig å føle seg usynlig og ensom. Dette tror jeg er med på å sette spor i leseren.

Terningkast: 4

Til toppen