Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Ellers er jeg ikke noe menneske

Agnar Lirhus Cappelen Damm 2018 10 anmeldelser

Mathilde er fjorten, men møter sjelden opp på skolen. Hun orker ikke, tør ikke. Mamma er fjern og har nok med seg selv, så Mathilde vil ikke fortelle henne noe. Om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse?

Kristine

Kristine

Skrevet 16. oktober 2018 av Kristine på Bytårnet skole

Ellers er jeg ikke noe menneske

Ellers er jeg ikke noe menneske er en ungdomsroman. Boken handler om en jente som heter Mathilde. Mathilde er 14 år, hun er sjelden på skolen og tilbringer dagene sine foran dataen. Det er der hun snakker med Xiu, det er den eneste vennen hun har og hun kjenner han egentlig ikke. Hun blir mobbet av noen jenter i klassen, det er derfor hun ikke er på skolen. Hun snakker ikke med moren om det, moren har nok med seg selv å gjøre. Kjenner du deg igjen?
Starten på boken er treig og ikke spennende å lese, det starter med at Mathilde forteller om Xiu og spillet. Når hun snakket om spillet, ville jeg bare stoppe å lese boka. Minecraft? Ikke det beste å skrive om. Men etter hvert ble det bedre, når Mathilde fortalte om jentene og livet sitt ble det plutselig mer spennende. Slutten på boken var trist, og var som forventet. Etter hvert klarte jeg å leve meg inn i boken. Det som gjorde at jeg klarte å leve meg inn i boken var handlingene, hvordan Mathilde følte seg og hvordan jentene var mot henne.
Boken var original. Karakterene og språket passet sammen. Boka fikk meg til å gå i dybden på mobbing, og hvor ille det kan være uten at noen griper inn, eller vet hva som skjer. Dette er jo det som skjer på ekte, hvordan kan barn være så slemme mot hverandre? Boken er absolutt realistisk, dette kan være noe som skjer med barn og ungdom i hele verden, hver dag.
Boken var lettlest og fin å lese. Språkbruken passer til bokens innhold.
Hovedtemaet i boken er mobbing. Det som er så viktig med denne boken er at vi får gå i dybden på mobbing, og den forteller hva som kan skje med barn og ungdom. Bokens styrke var spenning, forfatteren har klart å skrive på en veldig spennende måte. Bokas svakhet er når Mathilde og Xiu spilte Minecraft. Fryktelig kjedelig. Boka burde absolutt nomineres til uprisen. Boken får en terningkast 4 av meg, det var noen steder det ikke var spennende og det trakk litt “poeng” (For eksempel, spillet og Xiu) Jeg anbefaler boken til de som liker litt spill og liker spennings bøker.
Terningkast: 4


Noah S. Holmvik

Noah S. Holmvik

Skrevet 15. oktober 2018 av Noah S. Holmvik på Bytårnet skole

Jeg har lest boka "Ellers er jeg ikke noe menneske" av Agnar Lirhus.
Boka handler om en jente som heter Mathilde. Hun er 14 år gammel og blir mobbet av en vennegjeng på skolen. Mathilde har bare en venn her i verden, og det er Xiu. De har blitt kjent med hverandre over internett, og spiller mye sammen. Mathilde og Xiu spiller et spill som heter FoM nesten hele dagen, hver dag. En dag ba moren til Mathilde henne om å gå ut med Eddi, som er hunden hennes. Hun får plutselig en melding fra en ukjent person som sa "Du skal dø!". Mathilde blir redd og får øye på noen som kommer ut av buskene. Hun løper mot brua, og det er da det fæle skjer.

Jeg syntes boka var spennende og fin å lese. Boka hadde et veldig sterkt innhold.

Jeg syntes boka var lettlest selv om jeg ikke liker å lese, så likte jeg boka.

Jeg anbefaler dere å lese denne boka, fordi den var spennende og jeg likte at det var så
mange beskrivelser.

Jeg likte ikke at det gikk på et HELT annet tema for hvert kapittel, fordi da var det ikke alltid så lett å henge med.

Jeg likte hvordan forfatteren fikk meg til å føle meg som karakteren i spillet til Mathilde.

Slutten på boka var overraskende.

Jeg gir boka terningkast: Sterk 5.


Leo

Leo

Skrevet 12. oktober 2018 av Leo på Torstad ungdomsskole

Ellers er jeg ikke noe menneske
Skrevet av Agnar Lirhus
Boken ellers er jeg ikke noe menneske handler om en jente som heter Mathilda, hun er et adoptivbarn som ikke har det så bra på skolen og blir mobba. Hun tilbringer mesteparten av dagen inne på rommet sitt på pcen. En dag møter hun en annen i spillverdenen og de to blir venner. Boka er spennende og ganske godt skrevet. Den er litt morsom og man blir revet med i den, men den er ikke veldig realistisk.
Terningkast: 5


Mia

Mia

Skrevet 12. oktober 2018 av Mia på Lom ungdomsskole 10A

Boka handler om Mathilde, som blir mobba. Skulen gjer ingenting for å hjelpe, ikkje nokon andre heller. Mathilde er mykje heime, ho kan ikkje reise på skulen, tørr ikkje. Da brukar ho tida til å spele dataspelet FoM. Der møter ho Xiu.

Eg likte boka. Mobbing er eit svært aktuelt tema. Språket er bra, det er ikkje så mange rare ord. Det var nokså stor skrift og korte kapittel, som gjorde boka lett å lese. Eg vart sendt rett inn i spelet, for forfattaren skreiv så realistisk. Eg vart veldig irritert på nokon av personane, fordi dei ikkje gjorde noko for å hjelpe. Det var ein fin slutt.

Eg gjev boka terningkast 5. Fyrst i boka blei det nokon gonger litt kjedeleg, men når eg kom lenger ut i boka var det vanskeleg å legge ho fra seg.


Tia

Tia

Skrevet 10. oktober 2018 av Tia på Bytårnet skole

Ellers er jeg ikke noe menneske

Forfatteren er Agnar Lirhus

Ellers er jeg ikke noe menneske handler om en 14 år gammel jente som heter Mathilde, som blir mobba av noen jenter i klassen men sier det ikke til noen. Mathilde vil heller være hjemme å spille FoM enn å dra på skolen. En dag møter hun en gutt som heter Xiu når hun spiller FoM. En dag finner hun ut at Xiu er veldig syk.

Jeg opplevde at boka var veldig bra. Jeg syns at boka var lettlest . Den hadde en blanding av korte og lange setninger, og jeg syns at språkbruken passer til boka.

Jeg syns at slutten på boka var både overraskende og som forventa.

Jeg mener at i boka var det noen steder som var veldig spennende men noen steder var det ikke like spennende, men jeg syns boka var vanskelig å legge fra seg.

Jeg mener at boka er god fordi det er en bok som handler om mobbing og gir det et perspektiv om hvordan mobbing kan påvirke en person. Det gir også et perspektiv om de voksne i boka som ikke gjør nok for å stoppe mobbingen. Jeg syns at andre skal lese boka fordi det er en blanding av en trist og fin fortelling og jeg mener alle burde lese den.

Terningkast 5

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Hedda

Hedda

Skrevet 3. oktober 2018 av Hedda på Ruseløkka skole

Brutal mobbing, blinde voksne

Agnar Lirhus tar oss med på en sår reise gjennom livet til den fjorten år gamle jenta Mathilde. Boken har to tydelige temaer – mobbing og naturvern. Disse to alvorlige utfordringene fletter forfatteren sammen på en fin og klok måte og gir oss muligheten til å se ting i perspektiv.

Fjorten år gamle Mathilde sitter ikke foran skolebenken, men foran datamaskinen sin. Dagene alle de andre ungdommene i bygda Lia er på skolen, er Mathilde hjemme og spiller dataspill. Hver dag spiller hun med hennes eneste venn, Xiu, i kampen mot de onde kreftene i denne virtuelle eventyrverdenen.

Men det er ikke kun i en virtuell eventyrverden hun kjemper mot onde krefter. Også i det virkelige liv blir hun daglig utsatt for ondt og vondskap. Av klassevenninnene får hun hetsende og truende meldinger. Hun blir stengt utenfor og trakassert. Mathilde blir verken hørt eller sett av de voksne rundt seg, og må derfor kjempe utallige kamper for seg selv.
En dag skal klassevenninnene gå over streken, og Mathilde ender på sykehuset.

Fortellermåter og litterære virkemidler
Agnar Lirhus tar i bruk flere fortellermåter, både tanke- og handlingsreferat, scener med replikker og dialoger, miljø- og personskildringer. Men det er nok gjennom miljøskildringene forfatteren særmerker seg mest: ”Det var merkelig mørkt i smuget. Knapt noe sollys nådde inn. Veggene lutet inn over oss. Bare en smal stripe av himmel kunne skimtes oppe mellom takene.”

Vi kan finne er en del tilbakeblikk. Dette er et eksempel: ”Jeg liker ikke skolen, har aldri likt skolen, men jeg likte Tore, naturfagslæreren vi hadde i fjor. Det året var det beste året på skolen, selv om det skjedde mye rart da også. Men noe var bra, nemlig Tore. Så sluttet han uten å si et ord, jeg aner ikke hvorfor. Siden har jeg knapt vært der.”

Lettlest, men noe treig
"Ellers er jeg ikke noe menneske" har et nokså lett språk. Det flyter greit og gjør det lett å lese ferdig boken. Bokens handling blir mer virkelig ved at forfatteren bruker flere velkjente ord hos ungdom. Et eksempel på et slikt ord er ”likes”.
Selv opplevde jeg flere setninger som litt kronglete formulert som førte til at boken ble noe treig iblant.

To alvorlige livs-utfordringer
”… Vi må bry oss om hverandre. Først da kan vi bry oss om sjøfugler og hvaler på ordentlig”, sier Mathilde.
Det er fint hvordan forfatteren har greid å flette disse to alvorlige livs-utfordringene sammen– naturvern og mobbing. Dette får oss til å se ting i perspektiv.

Gjennom hele boken manifesterer tanken seg om at en ikke skal stole på de voksne. Det er fint at makten i boken ligger hos ungdommene selv, men for min del blir det litt for enkelt å fremstille alle voksne som uforståelige, og legge skylden kun på dem og ikke direkte på mobberne. Selv om disse mobberne er sviktet av sine voksne, blir det fortsatt feil at de nærmest unnskyldes for dette.

"Ellers er jeg ikke noe menneske" var fin, men sår å lese. Det er en brutal bok om mobbing og om voksne som er blinde for alt som skjer, men det er godt at boken bærer på verdien av å ha en venn en kan betro seg til. Jeg tror boken passer best for ungdom mellom elleve og tretten år grunnet dens lette språk, men viktige tema. Den rører ved noe allment i oss, nemlig å føle seg usynlig og ensom. Dette tror jeg er med på å sette spor i leseren.

Terningkast: 4

Til toppen